Jeg husker ikke hvor lenge gipsen satt på.
Det var først hel gips, - senere halv gips - med bandasjering.
Det var da den første gipsen skulle av at kirurgen, - vi kalte ham bare far, - brukte tangen litt feil. Arret er synlig 60 år senere, og merkelig nok husker jeg det også - det er ikke mye annet jeg husker fra den tiden.
Psykiateren var den første som reagerte på at jeg hadde vært gipset. Hvordan det kom opp husker jeg ikke. Men hvorfor jeg måtte gipses, det var jeg fullstendig klar over. Det var klart det var nødvendig med tvangsmidler, - jeg sugde jo på tommelen, skal vite. Og slikt måtte man få bukt med. Full gips, - i jeg vet ikke hvor lang tid. Andre remedier hadde vært forsøkt tidligere, uten resultat.
Jeg kan røpe at "gips-behandlingen" heller ikke fungerte. Jeg sugde på tommelen i årevis etterpå, noe som ga synlig resultat: utstående fortenner.
Ny behandling: regulering - og hjemmesydd "grime", for at natt-reguleringen ikke skulle kunne spyttes ut.
Barnemishandling - nei, - kjærlighet og de beste ønsker om at alt godt skulle bli en til del.
Men - det tok altså bortimot 55 år før jeg forsto at det kanskje ikke var jeg som var slem ...
Han slo ikke slik som faren til Trond ...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Jeg vet ikke hva som er værst jeg, av å bli slått eller gipset slik, men en ting har jeg skjønt, at de har ikke skjønt en dritt av hva de holdt på med. SOm du sier, sikkert gjort i beste mening, men mine storys har kostet 20 år hos psykolog, en høy pris for såkalt kjærlighet.
Hmmm...sønnen min spiser på kragene på genserne sine, t-skjorter, glidelåser osv...lurer på hva jeg skal gipse for å få ham til å slutte med det?
Jeg suttet på tommelen på vottene mine. Foreldrene truet med å smøre inn vottene med sennep (det var det verste jeg visste om), jeg tror til og med de gjorde det også, men det hjalp ikke. Ikke da. Men jeg sluttet av meg selv etterhvert...
Jøss... jeg sugde også på tommelen i mange år. Slet hardt med å slutte. Smurte meg inn med sennep, eddik og andre fæle ting. Sov med vanter på, men de ble bare dratt av mens jeg sov. Ingen gips, heldigvis. Det høres jo helt sprøtt ut!
Endte nå opp med en tanngard på ville veier, så det ble 6 år med regulering og en del tenner som måtte trekkes.
Det har vært en del år i terapi her og. Foreldre mener nok stort sett vel, men det kan bli bom likevel.
Gips og grime blir litt heavy, og det er ingen tvil om at det skaper en følelse av skyld hos et meget lite barn som ikke forstår mekanismene i alle fall.
Men nå går allting meget bedre.
Det er mye som er gjort i beste mening, som senere viser seg å bli helt feil...
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med tankefull mine..
Legg inn en kommentar