Jeg vet det jo fra før, - men klarer likevel ikke å la være. En gang eller to i året må jeg på bytur, - og byen er Cannes, 12 km unna. Det er greit å komme dit med bil, - parkeringsplass finner jeg i underjordisk garasje som ikke gjør at jeg må sette meg inn en bakerovn når jeg skal hjem igjen.
Nå skal jeg finne meg et par fine linbukser, - i en litt fin farge, - ikke bare hvit, eller kanskje et par sko eller sandaler.
Når det kommer til stykket blir det ikke noe av, - buksene finnes ikke i min litt store størrelse, - og de lekre sandalen har en pris som virkelig er for stor til at jeg ville ha glede av å gå med dem. - Hallo, - 550 € - altså mellom 4 og 5 000 kroner for et par tullete sandaler - nei, så dum i hodet er jeg ikke. Altså for smått eller for mye denne gangen også.
Det ble med turen, - parkeringen kostet 2.50 €, - og kjøreturen langs stranden var fin. Greit nok.
15 juni 2010
Midt i ferien - og så blir man tagget
Her sitter man midt i sin tidlige sommerferie - tidlig fordi man skal være på plass når alle de andre skal ha ferie - man har sent inntatt sin salatmiddag (og dét er sunt det - bare les om epigenetikk, og hvordan bl.a mat kan være med å styre hvordan det går med deg.
Men nå gjalt det verken salatmiddagen, - eller rosévinen vi har inntatt, heller ikke sommerferien, - men derimot Elis lesebabbel, - Eli som lurer på hvilke billedbøker som gjorde inntrykk som barn, - og hun spør mange, - også meg. Jeg er kanskje en av de eldste hun spør, - og jeg får umiddelbart litt panikk.
Hæ - var det så dårlig med billedbøker i heimen da jeg var barn? Ikke noe dukker opp. Jo kanskje, Egners lesebøker, der var det bilder, - men jeg tror liksom ikke det var greia Eli tenker på. Min mor hadde en litt rar gymnastikk, eller "kroppsbok" som mest var bilder, - en naken mor og far og to nakne barn - ser for meg forsiden, - men ikke mye mer - og hva den het, - nei det har jeg ingen aning om. Sikkert en "Karl Evang-bok".
Jeg spør EkteMannen, - han hadde nemlig bokhandlermor, - og der i huset sto det nok bedre til.
Elsa Beskow sier han. Hæ - mener du at Elsa Beskow-bøkenes illustrasjoner gjorde inntrykk, - virkelig? Han sier ja (han er 4 år eldre enn meg).
Jovisst var Putte i blåbærskogen eller hva han nå het søt, og de to barna som fikk en gammel trestamme og en paraply til å bli en drage som tok dem til et slott med en konge og dronning og hva det nå var - jovisst var det fint, - men gjorde disse billedbøkene virkelig inntrykk?
Jeg har kjempesans for Serafin Plym, - men de bøkene hører overhodet ikke til min egen barndom.
Selv tror jeg at det ikke var billedbøkene som tok meg inn i bøkenes fortryllede verden - en verden jeg aldri har forlatt, - jeg tror det var da jeg ble fanget av ordene at jeg virkelig satt i klisteret. Og takk for det.
Om det plutselig en tidlig morgen mellom søvn og virkelighet dukker opp bilder som minner meg om glemte bøker - da skal jeg etter beste evne forsøke å gripe fatt i og melde fra om dem, - men slike drømmer og minner er så flyktige at jeg ikke har stor optimisme.
Men en barnebok - og totalt uten bilder som jeg aldri glemmer det er Ethel Turners Nicola Silver. Skal jeg våge å lese den igjen?
Men nå gjalt det verken salatmiddagen, - eller rosévinen vi har inntatt, heller ikke sommerferien, - men derimot Elis lesebabbel, - Eli som lurer på hvilke billedbøker som gjorde inntrykk som barn, - og hun spør mange, - også meg. Jeg er kanskje en av de eldste hun spør, - og jeg får umiddelbart litt panikk.
Hæ - var det så dårlig med billedbøker i heimen da jeg var barn? Ikke noe dukker opp. Jo kanskje, Egners lesebøker, der var det bilder, - men jeg tror liksom ikke det var greia Eli tenker på. Min mor hadde en litt rar gymnastikk, eller "kroppsbok" som mest var bilder, - en naken mor og far og to nakne barn - ser for meg forsiden, - men ikke mye mer - og hva den het, - nei det har jeg ingen aning om. Sikkert en "Karl Evang-bok".
Jeg spør EkteMannen, - han hadde nemlig bokhandlermor, - og der i huset sto det nok bedre til.
Elsa Beskow sier han. Hæ - mener du at Elsa Beskow-bøkenes illustrasjoner gjorde inntrykk, - virkelig? Han sier ja (han er 4 år eldre enn meg).
Jovisst var Putte i blåbærskogen eller hva han nå het søt, og de to barna som fikk en gammel trestamme og en paraply til å bli en drage som tok dem til et slott med en konge og dronning og hva det nå var - jovisst var det fint, - men gjorde disse billedbøkene virkelig inntrykk?
Jeg har kjempesans for Serafin Plym, - men de bøkene hører overhodet ikke til min egen barndom.
Selv tror jeg at det ikke var billedbøkene som tok meg inn i bøkenes fortryllede verden - en verden jeg aldri har forlatt, - jeg tror det var da jeg ble fanget av ordene at jeg virkelig satt i klisteret. Og takk for det.
Om det plutselig en tidlig morgen mellom søvn og virkelighet dukker opp bilder som minner meg om glemte bøker - da skal jeg etter beste evne forsøke å gripe fatt i og melde fra om dem, - men slike drømmer og minner er så flyktige at jeg ikke har stor optimisme.
Men en barnebok - og totalt uten bilder som jeg aldri glemmer det er Ethel Turners Nicola Silver. Skal jeg våge å lese den igjen?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
