Emiren og jeg

Dette har ikke noe med Tusen og en natt å gjøre. Men, - jeg har blitt berørt av noe som er litt Tusen-og-en-natt-aktig, - og det har fått meg til å tenke.

OK, - jeg er på ferie, har utsikt over en bukt - og her en dag ligger det plutselig en enorm båt i bukta. Vi er sånn passelig nysgjerrige av oss, men denne er så stor at jeg tar fram kikkerten og laptoppen. Båten tilhører Emiren av Qatar, og er verdens 8'de største privateide yacht.

Men - når nå denne båten har ligget rett i synet på meg noen dager blir det slik at noe ved den bryr meg likevel.

Jeg har overhodet ingen ønsker over å være emiren eller hans kone(r), - jeg har det veldig bra som det er.

Og det er nå det begynner. Jeg vet at jeg har det bra, kjempebra. Vi har en liten leilighet - deilig nordvent - med utsikt over fjell og en bukt som på denne tiden av året tiltrekker seg milliardærene. Fra vår bolig går vi rett ut i badetøy og tar morgenbad, vi sitter på en veranda og inntar en selvlaget lunchsalat og nyter en enkel rosévin, vi gjør som vi vil og har det fint.

Ute på yachten til emiren ser vi litt, men ikke mye liv. Visstnok var han en tur til Paris for å snakke med, og innta et måltid mat med Sarko. Men hva han ellers tar seg til kan vi bare forestille oss, snakker og snakker og snakker?

Hvordan kan et slikt menneske leve? Hvordan holder han ut bokstavelig talt å bli oppvartet på hender og føtter hvert minutt av døgnet? Jeg tror virkelig ikke den mannen ville overleve lang tid på egen hånd ute i den virkelige verden. Jeg tror ikke at han ville klare seg uten alle sine tjenere, alle de som bringer ham mat, setter fram stoler, tar frem klær, sørger for transport. Om han ble spurt om prisen på brød ville han kanskje si "Gi dem kake". Jeg tror ikke han og hans gelikere har bakkekontakt for 5 øre.

Han har det sikkert bra, - han har sikkert aldri fått et myggestikk eller brent seg på en brennmanet, - aldri drukket lunken kaffe eller sett et vissent salatblad, men er han lykkelig? Jeg tviler.

Middelhav

Som den utrolig heldige luksuriøse kvinne jeg er, - så kan jeg like godt si det ret ut: Jeg har ferie, og jeg oppholder meg ved Middelhavet,

Jeg spiser utrolig mye god mat, - og drikker klart litt for mye av den gode lokale vinen ogaå.

Det gjenstår bare noen få få dager av denne fine vårferien. Jeg legger ikke ut noen bilder, og heller ikke ut hoe oppskrifter siden det er helt påkrevet med noen avklaringer om maten skal bli god.

Blå himmel, blått hav - hvite snøfjell og sol

Med en slik overskrift kommer det ikke på tale med bilde i tillegg.

Men, - det var altså vinterferie, den startet med regn, men fortsatt som overskriften sier. Nå snakker vi overhodet ikke om høye temperaturer, - fleecejakken har vært god og ha, og undertrøye likeså!

Mimosa i blomst er herlig, om man ikke er alt for allergisk, og jeg er sannelig ikke sikker ... Litt is på enkelte pytter oppe i heiene gjør ingen ting, for hvem klager når man kan sitte ut i solveggen og spise lunch og drikke rosévin!

Likevel er jeg kjempeglad ove å komme tilbake til skikkelig vinter, til snø slik det skal være. Det er topp! Gleder meg til å få eldste-barnebarn på vinterbesøk fra Frankrike. Selv om hun skal gå på skole i sin vinterferie blir det likevel en slags ferie for henne, kortere skoledager, mindre lekser, "snillere frøken". Så får vi se om der er mulig å få leid langsrennsski og støvler til henne slik at hun kan bli "skikkelig norsk".