Normale tider

Deilig ferie, deilig å være hjemme igjen. Jeg er spesielt fornøyd med at jeg har tatt med meg sola hjem, - det har i alle fall ikke regnet etter at jeg låste meg inn etter en laaang hjemreisedag torsdag kveld.
Ikke er det skogbrannfare her heller, - behagelig temperatur, alt vel.
Det helt store energikicket har ikke satt inn, - men jeg har fått kjørt nok et lass til dumpa, mølla og fretex, - det er blitt bedre plass i bokhyllene, bedre plass i klesskapet, - og det er snart på tide med vinduspuss! Men først må noe skje med motivasjon og energinivå.
Har mest lyst på sofakveld, - det blir nok Ringenes herre i kveld ja, - om jeg ikke sovner før den tid.

Ellers lurer jeg ganske så mye på hva dette 'normale' er for noe. Jeg har vel aldri følt meg normal. Har alltid visst at man egentlig ikke er slik, ikke skal være slik, ikke skal oppføre seg slik. Ny bekreftelse i går: - bisettelse, venn 82, død i sin seng om natten. Mange av hans tidligere kolleger der, folk jeg ikke har sett på over 20 år. En sier: klart jeg kjenner deg igjen, - med dine bevegelser, med ditt kroppsspråk! - Det var ikke ment positivt, - det var en rask påklistring av en merkelapp: du er anderledes, du hører ikke til. Vel, vel.