Jeg fryser - jeg har frosset snart i 4 uker

Det er muligens ikke så vanvittig interessant for alle at jeg fryser. Men, saken er at jeg pleier aldri å fryse, jeg pleier å være den som går rundt med kortermet topp mens andre hutrer og trekker ulljakka sammen over brystet og gir skjerfet en ektra sleng for at det skal dekke mest mulig.

Jeg fryser ikke når jeg går - jeg går jo fort, og da holder jeg varmen. Jeg fryser ikke når jeg sover, - kommer jeg meg bare i seng før føttene har blitt til isklumper er sengen en deilig rugekasse.

Jeg var tett i pappen. Nei da, - jeg har ikke vondt i hodet, det får sannelig holde at jeg hadde vondt i hodet kontinuerlig i bortimot fire uker tidligere i høst på grunn av en stram og vond nakke. Nei da, jeg har vært tett i pappen - som tungnem, treig, dum.

Klart jeg fryser, - skulle bare mangle at jeg ikke frøs.

Jeg har jo ikke puttet en fettholdig matbit innenfor leppene på bortimot fire uker, - og heller ikke en brødskive, - tilsammen har jeg kanskje spist tre poteter på fire uker. Kroppen tærer på det egne spekket nå, - og da blir det klart mindre til å holde meg varm med.

Jeg er hoppende glad over min forståelse, - jeg kan godt fryse noen uker til. Dvs, jeg skal sørge for å kle meg bedre, - jeg behøver ikke ha det ubehagelig mens jeg sitter stille og jobber, sitter stille og leser en bok kveldstid, - sitter ...

Men, - jeg skal nå ut og gå også da, - kanskje litt fort? Så jeg blir god og varm, kjenne kinnene gløde i vinterluften, luften som nå har snø i seg.

En dag - når jeg riktig føler meg lett og spretten skal jeg begynne å vende tilbake til normaliteten til en viss grad, - spise en brødskive, - forsyne meg med litt god potet- og selleristappe med fløte når jeg har laget den til andre. Men i mellomtiden har jeg det helt supert med min grønnsaksuppe, mine salater, - rent kjøtt og ren fisk, snacksgulerøtter og paprika som godteri.

Og mine vinglass gir jeg nå ikke slipp på da. Det skulle tatt seg ut! Det ville være å ofre noe på ett eller annet alter, - og jeg er ikke mye offervillig.

Og i mellomtiden har jeg det bra, - og fryser litt mindre bare fordi jeg forstår hvorfor jeg frøs.

Arbeidsdeling på kvinnedagen

Strykehaugen har blitt betydlig mindre. Han stryker og stryker, snart er det bare alle hans egne skjorter igjen - ikke like lette å stryke pent mens sporten på tv følges - som duker og servietter (ja da, jeg bruker stoffservietter og liker det, jeg er ikke IKEAs beste kunde på storpakk papirservietter nei).

Jeg oppdaterer nettsider, skraper ekkelt fett fra kjøkkenvifte - bruker WD40 som løsningmiddel, - olje mot fett er fett!

Hyggelige fr.martinsen har gitt gode tips og hjelp for Twitterforståelse, - så jeg begynner å se lyset, og tror at det er noe som kan brukes i jobbsammenheng. Privat vet jeg ikke om det blir et "blivende sted", men synes jo det er litt artig når "levende kjente" (i motsetning til bloggerbyens bekjente) kommer til syne.



Det blir fellesinsats for god middag i kveld! Hyggelig med samarbeide om gode måltider.

Og ute laver snøen ned.

Blå himmel, blått hav - hvite snøfjell og sol

Med en slik overskrift kommer det ikke på tale med bilde i tillegg.

Men, - det var altså vinterferie, den startet med regn, men fortsatt som overskriften sier. Nå snakker vi overhodet ikke om høye temperaturer, - fleecejakken har vært god og ha, og undertrøye likeså!

Mimosa i blomst er herlig, om man ikke er alt for allergisk, og jeg er sannelig ikke sikker ... Litt is på enkelte pytter oppe i heiene gjør ingen ting, for hvem klager når man kan sitte ut i solveggen og spise lunch og drikke rosévin!

Likevel er jeg kjempeglad ove å komme tilbake til skikkelig vinter, til snø slik det skal være. Det er topp! Gleder meg til å få eldste-barnebarn på vinterbesøk fra Frankrike. Selv om hun skal gå på skole i sin vinterferie blir det likevel en slags ferie for henne, kortere skoledager, mindre lekser, "snillere frøken". Så får vi se om der er mulig å få leid langsrennsski og støvler til henne slik at hun kan bli "skikkelig norsk".