Når man blir så surrete som jeg er, det flott å oppdage at sosiale medier faktisk har en helt konkret hjelpefunksjon.
I dag fikk jeg plutselig lyst til å lage en rett med fylte aubergine. At retten het "Sultanen besvimte" var ikke vanskelig å huske, - noe mer spektakulært navn skal man lete lenge etter.
Jeg husket noe, - hadde jo revet ut oppskriften fra Aftenposten, hatt den fremme og laget retten mange ganger, men det var en stund siden.
Men nå: - ikke var den i "kokeboken" - og da snakker jeg om "Stabekkboka", - i et vederstyggelig blått plastbind, - innbundet slik, ingen vei utenom for en som fikk boka i 1966. Ikke var oppskriften i det gamle skrivehetet med etikett med trykk C.Langbrecke heller. Disse gamle skriveheftene jeg hadde lokket ut av min svigermor fra bokhandlen i Bygdøy Allée 25. En bokhandel som nå for lengst har blitt kjøpt opp av en kjede, og som garantert ikke selger linjerte skrivehefter med butikkens navn og adresse på etiketten.
Mine innsamlede oppskrifter er i to slike hefter, - en for kaker og brød, - en annen for "kokamat". Men det er ikke alltid at de utrevne oppskriftene kommer inn i skriveheftene - de forsvinner på veien.
Denne gangen var det en aubergine-oppskrift jeg ikke fant, men fordi jeg faktisk hadde registret den i en bloggpost, så ble den gjenfunnet av meg, - og kan finnes av andre.
Jeg har i skrivende stund gleden av å vite at tre fylte auberginer står på kjøkkenbeken her og nå, og om sultanen skulle blitt bespist her og nå, - så kanskje hadde han sagt at det var godt, - men det er slett ikke gitt at han hadde besvimt!
Men - dette bryr jeg meg ikke om, det jeg derimot tenker litt på er at jeg burde gå gjennom mine gamle skrivehefter med oppskrifter og legge de av oppskriftene som har noen varig verdi inn i noen bloggposter - så i alle fall jeg selv kan finne dem igjen.
Og sultanen som besvimte, - vel, den oppskriften finner man her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
