02 mars 2007

Ut på tur - midt på dagen

Fredagsluksus. Jeg er nok litt tullete i hodet om dagen. På den ene side er jeg lei for at jeg ikke får lymfødembehandling nå om dagen fordi min utmerkede fysioterapeut er syk, - og samtidig ble det nesten litt godt å ha "fri" på fredagen. En ting er at jeg jo ikke arbeider fredagene, men fordi jeg har satt opp alle fysioterapeuttimene på fredager - for å skjerme jobben (?), så har jeg ikke kunnet gjøre hva jeg vil heller. Og så har jeg altså hatt "fri" to uker på rad, - og skal til og med ha ferie og være borte en uke - slik at det går fire hele uker mellom behandlingene. Benet liker det ikke, - men hodet både liker og liker ikke.
Dette hodet mitt er ikke konsekvent, ikke logisk, ikke rasjonelt - jeg er tidvis som en jojo, som en unge som har spist klementinen og vil ha den likevel, - men det er jo lov å ha to følelser på en gang, - jeg glemmer det bare innimellom og blir forvirret.
Kanskje er det fordi jeg er redd jeg virkelig skal bli jojo - som mor. Gudene skal vite det ikke var noen motesykdom å være manisk-depresiv den gang, ille for henne, ille for ungene, - og ille for far- som ikke snakket noe særlig om det. I dag ville hun altså hatt diagnosen bi-polar lidelse, og et drøss medisiner som liksom skal være så fantastiske. Hun hadde bare litium - og likte det dårlig. Jeg tror ikke jeg er mindre redd selv om det tydligvis er veldig vanlig. Men det er jo ikke noe jeg går og grunner på daglig, - men det spretter noen småspøkelser opp av og til.
Tenk om det var slik at det var et gitt antall sykdommer/lidelser en kunne få, og når en hadde hatt dem - så var en immun og kunne ikke få flere. Og en gang kreft, - aldri mer kreft - selvsagt!!! Og lymfødem - det skulle ikke kunne forverres, det skulle være stabilt, eller behandles bort.
Nei, det er nok bare lastenes sum som er konstant, og jeg kjenner mine.

Kreften er bak meg, - og den er bak mange av mine høyst levende venninner. De som har kreften nærmest seg i tid, har det klart vanskeligst, - og alle kan ikke klare å være like tøffe som Betty. Men Betty er et lys for andre, - så det er en glede å vise til hennes blog.

Jeg har klart å styre unna husarbeid en hel formiddag i dag også, støvet tykner, lodottene danser, jeg har snart en sandstrand i entreen - men det er lyst ute, jeg har vært på tur med mine flotte gå-staver (takk May, takk Swix) - det er nesten sol, og nå kan jeg straks hente J fra SFO - så dermed slipper jeg støvsugingen helt i dag gitt!

Ingen kommentarer: