18 mars 2007

Ikke en dagbok med lås, - men en uten?

Egentlig er det ikke helt godt å definere hva en blogg er - en dagbok med lås er den i alle fall ikke. Og samtidig, så tror jeg at den tradisjonelle dagbokskriver var adskillig mer nøye med hva han og hun skrev, og hvordan formuleringene ble, enn det vi moderne bloggere er.
En fransk dagbokskriver - hvis navn fullstendig har forsvunnet, - nei - Julian Green/Julien Green - han var amerikansk-fransk og hadde dobbel stavemåte av sitt fornavn, - hadde en tanke omkring dagbokskriveren - det er en person som blir mye mer observant, mye mer reflekterende enn den som går gjennom livet uten å feste til papiret det som faller i hans/hennes vei. Men hvem det var som skrev at dagbokskriveren alltid formulerer seg med tanke på at det skal bli lest av en annen - det husker jeg ikke, men jeg tror jo at det er noe der.

Det er en hel del personer som har skrevet volum på volum av dagbøker, - (og i våre dager er det ikke noen tvil i min sjel om at bloggen har overtatt for dagbokskrivingen) - og disse dagbøkene har ganske ofte blitt trykket og utgitt - og forsket på. Forutsetningen må jo være at det er en person som har noe å si verden. Enten det nå er en forfatter eller en statsmann eller en filosof.

Nå - i bloggens tid - behøver vi ikke være store kvinner og menn som har noe å dele med verden, - vi får lov å bable som vi vil. Er det unteressant det vi skriver, blir vi heller aldri "oppdaget" - og gjør heller ikke noen skade.

Når jeg tenker på det som den lille håndfull bloggere jeg leser skriver, så er jeg ganske imponert. Jeg tror jo de skriver for seg selv - jo, i alle fall primært. Men, en ting er at mange av dem er opptatt av ganske viktige saker - som jeg i alle fall liker å lese om. Men, - være opptatt av er en ting. Å klare å formulere seg vettugt er noe totalt annet. Og de skriver jo så forbasket godt. Noen av dem hadde ønsket å skrive for et større publikum, det er klart. Noen av dem er kanskje også refusert fra forskjellige forlag, - og da er det ikke nødvendigvis til noen trøst for dem at deres blogglesere suger til seg hvert et ord.

Når jeg ser hvor aldeles håpløst mange ellers formulerer seg, - folk som kan sitt fag, som har noe å gi til andre, så blir jeg nedstemt. Hvorfor står det så dårlig til med formuleringsevnen? Selv har jeg dessverre alt for lett for å skrive vanvittig lange og innfløkte setninger - mao - en form som kan skremme selv den mest interesserte.

Nå er det kveld, - på tide å lese andres ord - mellom to permer.

Ingen kommentarer: