25 mars 2007

Liker det ikke

Det er en snøstorm av kreftrammede pupper i min nære verden. Alle faser: nyoppdageet kreft, operert tidlig i januar pupp, ny pupp etter bortoperert pupp på plass-, sårbare arr som plages av proteser, - og så hun som ikke fikk mange år og forlot oss for et år siden. Det er merkelig hvordan det baller på seg - og her er ikke baller på seg en morsom bemerkning. En venninne orker ikke lenger at vi snakker om kreft når vi er sammen, hun blir så redd. Mens jeg synes vi skal si ordet så ofte som mulig... , dvs, jeg har syntes det til nå, men snart nærmer jeg meg kanskje angsten for ordet igjen jeg også. Jeg som hadde slik angst etter egen operasjon for 10 år siden, som har kjempet for å synliggjøre, ønsket å fjerne tabuet omkring ordet kreft, gjøre kreft til en grei ting å snakke om . - Når det kommer så mange kreftsyke pupper i stim, så forstår jeg at mange får angst. Det er for jævlig. Det er ikke noen annen måte å si det på.

Slik ble det når jeg starter å skrive sent, sent en lørdag kveld - og ikke engang blir ferdig før jeg sovner.
Jeg tenker på andre ting også - selv om jeg for tiden tydligvis ikke klarer å skrive om annet.

Ingen kommentarer: