Den gang naboen var farlig

Jeg skal nedover til en sørlandsøy til helgen, og merker at jeg får noen små blaff av uro - "håper jeg ikke møter den slemme naboen".

Det er utrolig mange år siden han lekeskremte (???) meg med traktoren, skremte meg nok til at jeg forsøkte å komme meg unna i en fei, tråkket feil, forstuet foten og endte opp med en gulvkost opp ned med frottehåndkle rundt busta som krykke. Rimelig ugreit å hinke rundt med, togreisen hjem med unger og bagasje ble et mareritt.

Og nå håper jeg at jeg ikke møter ham, sikkert 20 år etter. Han forsøker neppe å skremme meg med traktoren, ei heller med avslått flaske, han maler neppe svabergene med tjære slik at man ikke kan sette seg, - men han har ikke snille øyne, - så jeg møter ham helst ikke.

Har ikke noen på min vei hjemmefra og til jobb som jeg blir urolig av å tenke på at jeg kanskje kunne møte. Veldig glad for det.

Håper det ikke blir for mye skogbjønn heller, flått er noe faenskap. De liker nemlig meg, og jeg liker ikke dem - og jeg har ikke noen skremmetriks som virker. Det får bli langstøvler selv om det ikke regner, lange bukser, langermet jakke. Kanskje har rabarbraen kommet, - mmm rabarbrakompott.
Kaffekrus i solveggen - ja for det MÅ bli sol, bok i solveggen, litt latmannsliv for en ganske fornøyd kvinne.