Apekatten

Jeg begeistres, og forsøker å gjøre som den som begeistrer meg - og det er jo verken særlig originalt, eller festelig, og sjelden særlig vellykket.

Av og til kan en begeistring virke inspirerende, - og jeg får en skriveidé, - som hvis jeg bare lar den modne kan bli til noe. Men, - kveldene og nettene er for korte, - i forhold til timene som bør soves bort om arbeidsdagen skal blir vettug. Kombinasjon ferie, mye vin, lite søvn, og så på jobb og skulle kunne svare vettugt på ymse ting som ikke er helt present, det går ikke. Det er heldigvis som oftest greit å kunne si at 'dette husker jeg ikke akkurat nå, men la meg få litt tid, så skal jeg komme tilbake til deg'.

Vårnetter - fantatisk - men jeg kunne kanskje tenke meg å ikke måtte arbeide på dagtid om våren. Hmm - men pensjonisttilværelsen lokker likevel ikke.