Jeg har lest, sust rundt på nettet, frosset, svettet. Nattsokker på og av, pulsvanter på og av. Dyne tettpakket rundt kroppen, og til side for luft og tørk.
Det er ikke morsomt å holde sengen med feber!
Men jeg har laget snøkrystaller, både to og tredimensjonale - og det var ikke vanskelig engang, bare morsomt. Prøv selv da vel!
30 januar 2008
28 januar 2008
Kommuner skal spare, det går ut over kronikere!
Når stakkars fattige Oslo kommune skal spare på kroner til driftstilskudd til fysioterapeuter går det ut over flere.
Det går ut over den fysioterapeuten som mister tilskuddet - nå kan h*n ikke lenger tilby behandling uten å ta betalt på en helt annen måte en før, og det er tvilsomt om k*n kan overtale folk til å grave så dypt i egen lomme.
Fysioterapeuter som ikke jobber på sykehus eller i kommunale stillinger får nemlig ikke noe refundert av trygdesystemet, - hvis de ikke har driftstilskudd.
Enkelte grupper pasienter er "heldige", vi har kroniske lidelser og er av Rikstrygdeverket tilkjent rett til fri fysioterapibehandling - men bare hvis fysioterapeuten har driftstilskudd.
Tidligere var slike driftstilskudd statlige. Da de ble overført til kommunene ble det i en overgangsperiode også overført statlige midler til dekning av kostnadene. Da disse øremerkede kronene bortfalt begynte også innstrammingene rundt om. Oslo har vært av de vanskeligere kommunene, - ikke minst fordi vi her har mange bydeler og de har økonomisk selvstyre.
Noen få fysioterapeut-driftstilskudd er i Oslo ikke delegert bydelene, - og nå skal kommunen pokker ta inndra her også. Jeg blir så fly forbannet at jeg kan nesten ikke formulere meg dannet.
OK - jeg blir rammet selv. Men det er ikke bare meg det dreier seg om. Jeg er en av 92 pasienter, - og så er det fysiotereapeuten selv også da. Hva skal hun nå gjøre? Hun har sittet i et vikariat i et par-tre år, hun arbeider intenst med spesialistutdanning for onkologisk fysioterapi, - hun får sikkert en sykehusjobb ett eller annet sted, og vil sikkert gjøre nytte for seg der.
Men, - vi, hennes 92 pasienter, vi har ikke noe annet sted å gjøre av oss. Noen av oss får behandling en til to ganger i uken, andre bare hver 6 uke kanskje, - og mange av oss trenger en intensivbehandling av og til, dvs hver dag i 2-3 uker. Jeg vet ikke hva dete ville koste om jeg måtte betale alt selv, - kanskje "bare" 500 kroner (det er 60 minutters behandling), - jeg får ukentlige behandlinger, og trenger det. Jeg har hatt fire runder intensivbehandling på 10 år. La meg være "snill" da, og si at det i snitt bare blir 52 behandlinger i året, - det blir bare 26000 kroner det ...
Er det rart jeg blir forbannet? Jeg tror ikke alle de andre 91 vet dette enda. Når de får vite det blir de kanskje ikke forbannet slik jeg blir, de blir kanskje bare fortvilet.
Jeg har jobbet aktivt med pasientorganisasjonsarbeid i 10 år, - jeg har stilt opp i Oslo rådhus og i bydelsutvalg i kort skjørt og med bandasjert ben (det er lekkert dete, - da har du puls som holder på å ekspodere etterpå, og et hode som går i spinn), jeg har skrevet og skrevet - og jeg har trodd at verden gikk framover, - og nå blir jeg bare sååå oppgitt.
Jeg har skrevet til "tips" hos Aftenposten, - men vet jo ikke om noen gidder å bry seg.
Har noen av dere noen ideer?
Ingen har lyst til å se ut som oss - få aner hvordan vi har det - vi jobber for å holde oss arbeidsføre - mange klarer det ikke.
Jeg håper Oslo kommune kommer til å bruke disse sparepengene på noe skikkelig flott, - noe som synes, noe som har varig verdi, noe som alle vi lymfødemikere vil takke dem for.
Det går ut over den fysioterapeuten som mister tilskuddet - nå kan h*n ikke lenger tilby behandling uten å ta betalt på en helt annen måte en før, og det er tvilsomt om k*n kan overtale folk til å grave så dypt i egen lomme.
Fysioterapeuter som ikke jobber på sykehus eller i kommunale stillinger får nemlig ikke noe refundert av trygdesystemet, - hvis de ikke har driftstilskudd.
Enkelte grupper pasienter er "heldige", vi har kroniske lidelser og er av Rikstrygdeverket tilkjent rett til fri fysioterapibehandling - men bare hvis fysioterapeuten har driftstilskudd.
Tidligere var slike driftstilskudd statlige. Da de ble overført til kommunene ble det i en overgangsperiode også overført statlige midler til dekning av kostnadene. Da disse øremerkede kronene bortfalt begynte også innstrammingene rundt om. Oslo har vært av de vanskeligere kommunene, - ikke minst fordi vi her har mange bydeler og de har økonomisk selvstyre.
Noen få fysioterapeut-driftstilskudd er i Oslo ikke delegert bydelene, - og nå skal kommunen pokker ta inndra her også. Jeg blir så fly forbannet at jeg kan nesten ikke formulere meg dannet.
OK - jeg blir rammet selv. Men det er ikke bare meg det dreier seg om. Jeg er en av 92 pasienter, - og så er det fysiotereapeuten selv også da. Hva skal hun nå gjøre? Hun har sittet i et vikariat i et par-tre år, hun arbeider intenst med spesialistutdanning for onkologisk fysioterapi, - hun får sikkert en sykehusjobb ett eller annet sted, og vil sikkert gjøre nytte for seg der.
Men, - vi, hennes 92 pasienter, vi har ikke noe annet sted å gjøre av oss. Noen av oss får behandling en til to ganger i uken, andre bare hver 6 uke kanskje, - og mange av oss trenger en intensivbehandling av og til, dvs hver dag i 2-3 uker. Jeg vet ikke hva dete ville koste om jeg måtte betale alt selv, - kanskje "bare" 500 kroner (det er 60 minutters behandling), - jeg får ukentlige behandlinger, og trenger det. Jeg har hatt fire runder intensivbehandling på 10 år. La meg være "snill" da, og si at det i snitt bare blir 52 behandlinger i året, - det blir bare 26000 kroner det ...
Er det rart jeg blir forbannet? Jeg tror ikke alle de andre 91 vet dette enda. Når de får vite det blir de kanskje ikke forbannet slik jeg blir, de blir kanskje bare fortvilet.
Jeg har jobbet aktivt med pasientorganisasjonsarbeid i 10 år, - jeg har stilt opp i Oslo rådhus og i bydelsutvalg i kort skjørt og med bandasjert ben (det er lekkert dete, - da har du puls som holder på å ekspodere etterpå, og et hode som går i spinn), jeg har skrevet og skrevet - og jeg har trodd at verden gikk framover, - og nå blir jeg bare sååå oppgitt.
Jeg har skrevet til "tips" hos Aftenposten, - men vet jo ikke om noen gidder å bry seg.
Har noen av dere noen ideer?
Ingen har lyst til å se ut som oss - få aner hvordan vi har det - vi jobber for å holde oss arbeidsføre - mange klarer det ikke.
Jeg håper Oslo kommune kommer til å bruke disse sparepengene på noe skikkelig flott, - noe som synes, noe som har varig verdi, noe som alle vi lymfødemikere vil takke dem for.
27 januar 2008
Varer jula helt til påske?
Etter å ha vært i sydligere trakter en drøy uke er det fint å komme hjem til mitt sobre hus der det ikke har vært synlig jul på fire uker.
Min venninne AB som ikke feiret jul i eget hjem, men var i Norge, synes det er viktig å ta vare på julen og har huset fullt, stappfullt av små og store nisser og små lys absolutt over alt. Det er kjempekoselig, - bare jeg slipper å bo oppe i det.
Hver kveld vi har vært ute og kjørt har vi sett utallige juledekorasjoner, - og egentlig er kanskje vår egen landsbys julepalmer ikke så dumme?
Min venninne AB som ikke feiret jul i eget hjem, men var i Norge, synes det er viktig å ta vare på julen og har huset fullt, stappfullt av små og store nisser og små lys absolutt over alt. Det er kjempekoselig, - bare jeg slipper å bo oppe i det.
Hver kveld vi har vært ute og kjørt har vi sett utallige juledekorasjoner, - og egentlig er kanskje vår egen landsbys julepalmer ikke så dumme?
24 januar 2008
Jeg elsker å hjelpe menn
Jeg elsker å hjelpe menn som har kjørt seg fast, det være seg i snø eller sand.
Det er utrolig hva litt fysikk-kunnskaper gjør når det gjelder å forstå hva som skal til for å få den stakkars mannen ut av snøfonnen/sanddynen.
Men det rare er at de ikke er helt så takknemlige som man kunne forvente etter vel formulerte råd, eller konkret motoriell (liker du ordet?) assistanse. Hva kan det komme av. Kan det være fordi de konkret misliker å ha blitt reddet ut av en håpløs situasjon av en kvinne?
Ja, - jeg tror faktisk det er tilfelle.
Jeg tok ikke noen bilder i kveld av stakkaren som hadde kjørt seg fast på stranden utenfor vårt hus, - det burde jeg selvsagt ha gjort, - men jeg hadde nok med å få ham ut og opp på asfalten.
Det er utrolig hva litt fysikk-kunnskaper gjør når det gjelder å forstå hva som skal til for å få den stakkars mannen ut av snøfonnen/sanddynen.
Men det rare er at de ikke er helt så takknemlige som man kunne forvente etter vel formulerte råd, eller konkret motoriell (liker du ordet?) assistanse. Hva kan det komme av. Kan det være fordi de konkret misliker å ha blitt reddet ut av en håpløs situasjon av en kvinne?
Ja, - jeg tror faktisk det er tilfelle.
Jeg tok ikke noen bilder i kveld av stakkaren som hadde kjørt seg fast på stranden utenfor vårt hus, - det burde jeg selvsagt ha gjort, - men jeg hadde nok med å få ham ut og opp på asfalten.
Jazz for voksne
I morgen blir det jazz for voksne. Karin Krog. Publikum kommer til å ha en gjennomsnittsalder på vel 75 skulle jeg tro. Min venninne AB på 54 er vel en av de få som virkelig klarer å dra gjennomsnittsalderen nedover. Fra vårt hushold er gjennomsnittet 66,5; våre to gjester 65, - ja da er vi også med på å dra gjennomsnittet nedover. Men selv om alderen på de 40 publikummerene er høy blir det neppe noen gamlehjemsstemning, - enskjønt, noe mimring kan det jo bli til jazz her og jazz der.
Samme gjengen som nå skal være publikum spilte petanque tirsdag. Selv om de er ganske så spreke og absolutt livlige, og ganske så "for seg" når det gjelder vinen til lunch (fast meny og pris: 3 retter og vin ad libitum til 20 €), så synes alderen svært så godt. Jeg definerer meg som ung i den gruppen!
Morgentemperatur var bare 6 gr i dag, men med sol og vakre snøfjell i det fjerne er det ikke galt å se utover et blått Middelhav. Vi bader ikke, - men det er faste badere her også, - men det er det jo både i Trondheim og på Huk også, med adskillig lavere vann- og lufttemperaturer.
Samme gjengen som nå skal være publikum spilte petanque tirsdag. Selv om de er ganske så spreke og absolutt livlige, og ganske så "for seg" når det gjelder vinen til lunch (fast meny og pris: 3 retter og vin ad libitum til 20 €), så synes alderen svært så godt. Jeg definerer meg som ung i den gruppen!
Morgentemperatur var bare 6 gr i dag, men med sol og vakre snøfjell i det fjerne er det ikke galt å se utover et blått Middelhav. Vi bader ikke, - men det er faste badere her også, - men det er det jo både i Trondheim og på Huk også, med adskillig lavere vann- og lufttemperaturer.
23 januar 2008
Hør da!
Jeg vet ikke hva som sies eller synges, - men noe er det. Bare hør:
Kunstneren blir 6 år i mars.
Kunstneren blir 6 år i mars.
17 januar 2008
On the road again
Fine bare veier så snart jeg nærmet meg Moelv på Rv 216, - og så var det E 6'en sydover i full fart.
Jeg fortrenger så mangt. Det er greit. Derfor hadde jeg heller ikke gruet meg til hjemkomsten, jeg hadde helt glemt at jeg hadde spredd julens sengetøy nyvasket utover hele huset - til tørk før jeg dro nordover til Mesnalia.
Siden jeg har om lag 12 timer totalt før jeg er on the road again, - så ble det litt mer jobbing med vask og tøy enn det jeg hadde tenkt.
OK - tåler det.
To uker på Montebello-Senteret til Kreftforeningen er bra for kropp, og dels for sjel, - men så er det også nok. Det var faktisk helt greit å kjøre derfra i dag selv om jeg dermed gikk glipp av avskjedsfesten. Som avlat siden jeg stakk av før festen hadde jeg laget en sang, og en tekst til framføring av en som jeg håper har nok drama i seg til å overdrive slik jeg selv hadde gjort. Med arbeidstittel Jeg elsker bandasjer - så er det klart at dette er tekst for spesielt interesserte.
Det har vært mye moro, og mange fine samtaler. Og ikke alt har vært sykdoms/behandlingsrelatert heller. Jeg har spikket knagger, strikket halssmykke, - og et par av disse pulsvantene i tovet ull på silke har jeg laget:
Nå er det snart leggetid, - ikke for å få noen skjønnhetssøvn, men for å bli i stand til å stå opp kl. 04.00, - slik at jeg kan rekke et fly.
Er man påholden og vil reise billigst mulig blir det mellomlandinger, - men jeg skal i alle fall spise middag på Rivieraen. Forrige uke et område dynket i regn og tåke, - jeg har blitt lovet høytrykk til uka og gleder meg veldig.
Jeg fortrenger så mangt. Det er greit. Derfor hadde jeg heller ikke gruet meg til hjemkomsten, jeg hadde helt glemt at jeg hadde spredd julens sengetøy nyvasket utover hele huset - til tørk før jeg dro nordover til Mesnalia.
Siden jeg har om lag 12 timer totalt før jeg er on the road again, - så ble det litt mer jobbing med vask og tøy enn det jeg hadde tenkt.
OK - tåler det.
To uker på Montebello-Senteret til Kreftforeningen er bra for kropp, og dels for sjel, - men så er det også nok. Det var faktisk helt greit å kjøre derfra i dag selv om jeg dermed gikk glipp av avskjedsfesten. Som avlat siden jeg stakk av før festen hadde jeg laget en sang, og en tekst til framføring av en som jeg håper har nok drama i seg til å overdrive slik jeg selv hadde gjort. Med arbeidstittel Jeg elsker bandasjer - så er det klart at dette er tekst for spesielt interesserte.
Det har vært mye moro, og mange fine samtaler. Og ikke alt har vært sykdoms/behandlingsrelatert heller. Jeg har spikket knagger, strikket halssmykke, - og et par av disse pulsvantene i tovet ull på silke har jeg laget:
Nå er det snart leggetid, - ikke for å få noen skjønnhetssøvn, men for å bli i stand til å stå opp kl. 04.00, - slik at jeg kan rekke et fly.
Er man påholden og vil reise billigst mulig blir det mellomlandinger, - men jeg skal i alle fall spise middag på Rivieraen. Forrige uke et område dynket i regn og tåke, - jeg har blitt lovet høytrykk til uka og gleder meg veldig.
04 januar 2008
Mesnalia neste!
Da er det full fart retning Mesnalia i morgen.
To ukers opphold i vakre fredfylte omgivelser med intensivbehandling av et stakkels lymfatisk ben skal nok gjøre susen.
Jeg har en bag full med bøker og dvd'er, - det er ikke gitt at jeg orker å høre på og delta i all verdens medisinske betroelser.
I'll be back, - og kanskje kommer jeg meg på nett der oppe også, - lenge nok til å fjerne evt. abstinens.
To ukers opphold i vakre fredfylte omgivelser med intensivbehandling av et stakkels lymfatisk ben skal nok gjøre susen.
Jeg har en bag full med bøker og dvd'er, - det er ikke gitt at jeg orker å høre på og delta i all verdens medisinske betroelser.
I'll be back, - og kanskje kommer jeg meg på nett der oppe også, - lenge nok til å fjerne evt. abstinens.
03 januar 2008
Takk Heidi!
I am a library girl, - og derfor kan jeg si at Heidi Fleiss made my day med sin nyttårsgave til meg.
Takk Heidi! Og alle de andre du ga gaver til er sikker like imponerte og takknemlige.
Godt nytt år!
Takk Heidi! Og alle de andre du ga gaver til er sikker like imponerte og takknemlige.
Godt nytt år!
28 desember 2007
Seks dager inne, og så ut
Det er ikke noe å si på timeprisen for årets juletre, - den ble vel på ca 3 kroner og 18 øre, - og da regner vi alle timer, ikke kun de vi var våkne og kunne nyte treet. 
I dag er det ribbet og hevet ut, - litt senere vil det bli lemlestet og brent. Slik er livet for et juletre.
Og hva tok vi av?
Jo det var julelys og norske flagg,
fra toppen den blanke
(vel, ikke så blanke) stjerne, noen merkelige fluesopper,
noen mistelteinbær,
- kuler og glanspapirlenker.
Treet var vakkert uten pynt, og fint med pynt, - og det er herlig å ha fått det ut.
Jeg vet jeg vil finne nåler helt frem til neste jul, - og det er litt hyggelig det også.
Årets merkeligste julegave er også presentert. Jeg inviterer til gjettekonkurranse - hva er dette?
I dag er det ribbet og hevet ut, - litt senere vil det bli lemlestet og brent. Slik er livet for et juletre.
Og hva tok vi av?
Jo det var julelys og norske flagg,
fra toppen den blanke
(vel, ikke så blanke) stjerne, noen merkelige fluesopper,
noen mistelteinbær,
- kuler og glanspapirlenker.
Treet var vakkert uten pynt, og fint med pynt, - og det er herlig å ha fått det ut.
Jeg vet jeg vil finne nåler helt frem til neste jul, - og det er litt hyggelig det også.
Årets merkeligste julegave er også presentert. Jeg inviterer til gjettekonkurranse - hva er dette?
19 desember 2007
92 år - og gjennomsnittsmenneske?
Boka lå ikke i vinduskarmen og ventet på tur, - den bare smatt inn og forlangte å bli lest, - og takk for det. Taxi for B.A. Beckström, eller kunsten å danse på furu er en bok som virkelig fortjener å bli lest. Leseren får en enorm belønning, i alle fall om man har litt sans for det absurde. Boken er både veldig morsom, trist, - innsiktsfull, vemodig - og rar, rar, rar. Tenk bare, hovedpersonen forlater Bislet midt i en 10 000 meter, - ikke fordi han fryser eller synes skøyteløpet er kjedelig, - men han har vært på to idrettsarrangementer tidligere samme år, - og siden gjennomsnittsmannen bivåner 2,8 idrettsarrangementer i året må han gå.
Og slik en trivelig utseende forfatter da.
Løp og les, - og for Austigards skyld burde jeg vel si, Løp og kjøp, selv om jeg er en biblioteksbokleser når det gjelder det norske. Den utenlandske smussen min kjøper jeg på flyplasser og bytter med venninner.
Og slik en trivelig utseende forfatter da.Løp og les, - og for Austigards skyld burde jeg vel si, Løp og kjøp, selv om jeg er en biblioteksbokleser når det gjelder det norske. Den utenlandske smussen min kjøper jeg på flyplasser og bytter med venninner.
16 desember 2007
Vakreste treet i byen - og ingen ukvemsord
Jeg er så heldig. Arbeider i et fint nytt bygg - der det er en glede å gå inn hver dag. Vakkert er det alltid, og noe helt spesielt er det nå i denne mørke tiden.
Og arbeidsgiver tok spanderbuksene på for noen år siden og monterte lys i dette flotte treet - til glede for oss i denne søte førjulstid.
Det er dessuten godt å ha en arbeidsplass der man ikke skjeller hverandre ut. Det er tydeligvis ikke like opplagt over alt, - for eksempel synes jeg det gikk vel hardt for seg ordbruksmessig på Stortinget her på fredag, hør bare selv - jeg tviler på om noen gidder å høre alt som ble sagt i Odelstinget, men dra 1t 9 min inn i opptaket for å høre. Litt tolmodighet må til for buffering, og litt fingerferdighet for å dra glideren til rett tid.
- Det er flott med webkamera på Tinget, - men meget avslørende også. Det er utrolig at slik ordbruk får gå upåaktet hen. Og jeg, jeg er så dum at jeg ikke engang forstår hva Klungeland viser til når han snakker om offentlige horehus og pittbullterriere.
Og arbeidsgiver tok spanderbuksene på for noen år siden og monterte lys i dette flotte treet - til glede for oss i denne søte førjulstid.
Det er dessuten godt å ha en arbeidsplass der man ikke skjeller hverandre ut. Det er tydeligvis ikke like opplagt over alt, - for eksempel synes jeg det gikk vel hardt for seg ordbruksmessig på Stortinget her på fredag, hør bare selv - jeg tviler på om noen gidder å høre alt som ble sagt i Odelstinget, men dra 1t 9 min inn i opptaket for å høre. Litt tolmodighet må til for buffering, og litt fingerferdighet for å dra glideren til rett tid.
- Det er flott med webkamera på Tinget, - men meget avslørende også. Det er utrolig at slik ordbruk får gå upåaktet hen. Og jeg, jeg er så dum at jeg ikke engang forstår hva Klungeland viser til når han snakker om offentlige horehus og pittbullterriere.
15 desember 2007
To-seter ute er kanskje ute, men er de inne inne?
Jeg går på utedo både sommer og vinter, - på forskjellige steder.
På min landsens barneskole var det ikke snakk om en-setere og to-setere, der var det en 6-8 stykker bortover. Jeg gikk på en ganske stor skole nemlig.
Nå er enkelte av utedoene jeg besøker ganske så fancy, - snurredo og fordampingsdo - de skal være luktfrie og gi fin tørr gjødsel som sluttprodukt, men disse er alle en-setere. På Tromøya er det en to-seter som fortsatt rår, - det ene hullet er litt mindre enn det andre, - og det er fastspikret et lite trinn på gulvet nedenfor slik at en med korte ben kan føle seg trygg.
Forleden var jeg på et utested i Oslo, - et sted med masse artige gjenstander å se på både i tak og på vegger, - det var mest som en gammeldags landhandel der inne. Der fikk jeg se noe jeg ikke hadde sett før i det hele tatt, - en to-seter, inne!
Hun synes kanskje jeg var litt rar den lett brisne jenta som kom inn mens jeg fotograferte doene.
På min landsens barneskole var det ikke snakk om en-setere og to-setere, der var det en 6-8 stykker bortover. Jeg gikk på en ganske stor skole nemlig.
Nå er enkelte av utedoene jeg besøker ganske så fancy, - snurredo og fordampingsdo - de skal være luktfrie og gi fin tørr gjødsel som sluttprodukt, men disse er alle en-setere. På Tromøya er det en to-seter som fortsatt rår, - det ene hullet er litt mindre enn det andre, - og det er fastspikret et lite trinn på gulvet nedenfor slik at en med korte ben kan føle seg trygg.
Forleden var jeg på et utested i Oslo, - et sted med masse artige gjenstander å se på både i tak og på vegger, - det var mest som en gammeldags landhandel der inne. Der fikk jeg se noe jeg ikke hadde sett før i det hele tatt, - en to-seter, inne!
Hun synes kanskje jeg var litt rar den lett brisne jenta som kom inn mens jeg fotograferte doene.
14 desember 2007
Vakkert og kaldt, og mye kos
En strålende fredagsmorgen er det. Jeg opplever at det er flere fine fredager
enn for eksempel mandager eller torsdager, - og det har helt klart noe med
morgenro å gjøre. Fredager har jeg tid til å ta den ekstra tekoppen, tid til å være
bevisst været utenfor vinduet, - og i dag er det helt knallfint.
Det er vel 9 kuldegrader, og det gjelder å kle seg varmt.
Den fine lavendelfargede luen og skjerfet i kokt mohair (! ih, uææ! - det var det de sa i butikken i Tromsø der jeg handlet dyrt, - men det høres ekkelt ut synes nå jeg) - mykt og varmt og lekkert, - det må på i dag for å holde varmen på ører og hals. Egentlig kunne jeg trengt en kjekk liten nesevarmer med dråpefanger også, - slik at jeg ikke ser ut som en klovn i ansiktet når jeg skal på julebord i kveld.
Julebordet blir i seminars form, - av økonomiske årsaker. Foredragene pleier faktisk å være riktig interessante, - vi er heldige og har mange inspirerende mennesker i vårt nærmiljø. Maten blir helt sikkert god, - det har skjedd utrolig mye med Studentsamskipnadens kantiner når det gjelder smak og utseende av deres selskapsmat. Den mer livate delen av festen pleier jeg aldri å få med meg, - det frister for mye å ta en rimelig tidlig trikk hjem - og særlig nå når Gubben er kommet hjem og har varmet opp sengen.
Dette med oppvarming av seng er ingen spøk. Har man investert i Tempurmadrasser og samtidig tror på kalde soverom, så er det å legge seg som å lande på en iskald murkloss. Men langsomt varmes den opp, og kroppen finner sin gode form. Mmm - god søvn.
I morgen blir det kanskje jultrekjøp? Litt førjulsrengjøring ville heller ikke være så dumt. Men vinduene, - vel, det er verre. Det er neppe noen annen på min alder som har så stygge vinduer, - og så vakker utsikt. Når hele familien fra inn og utland sitter ved sene julefrokoster og den lave vintersolen står rett inn og blender - ja da er jeg glad for at den blender på sett og vis, for da kan man et øyeblikk tro at man ikke ser rett, ikke ser alt grumset i de punkterte thermopanvinduene. Men, - blendede øyne har det ikke godt i lengden, - og siden jeg fremdeles ikke har klart å finne gardiner til kjøkkenet etter 34 år, så er det å dra fram laken og sette dem opp med knappenåler - igjen. Er det mulig?
Joda, det er mulig. For dette kommer på meg som julaften på kjerringa!
enn for eksempel mandager eller torsdager, - og det har helt klart noe med
morgenro å gjøre. Fredager har jeg tid til å ta den ekstra tekoppen, tid til å være
bevisst været utenfor vinduet, - og i dag er det helt knallfint.
Det er vel 9 kuldegrader, og det gjelder å kle seg varmt.
Den fine lavendelfargede luen og skjerfet i kokt mohair (! ih, uææ! - det var det de sa i butikken i Tromsø der jeg handlet dyrt, - men det høres ekkelt ut synes nå jeg) - mykt og varmt og lekkert, - det må på i dag for å holde varmen på ører og hals. Egentlig kunne jeg trengt en kjekk liten nesevarmer med dråpefanger også, - slik at jeg ikke ser ut som en klovn i ansiktet når jeg skal på julebord i kveld.
Julebordet blir i seminars form, - av økonomiske årsaker. Foredragene pleier faktisk å være riktig interessante, - vi er heldige og har mange inspirerende mennesker i vårt nærmiljø. Maten blir helt sikkert god, - det har skjedd utrolig mye med Studentsamskipnadens kantiner når det gjelder smak og utseende av deres selskapsmat. Den mer livate delen av festen pleier jeg aldri å få med meg, - det frister for mye å ta en rimelig tidlig trikk hjem - og særlig nå når Gubben er kommet hjem og har varmet opp sengen.
Dette med oppvarming av seng er ingen spøk. Har man investert i Tempurmadrasser og samtidig tror på kalde soverom, så er det å legge seg som å lande på en iskald murkloss. Men langsomt varmes den opp, og kroppen finner sin gode form. Mmm - god søvn.
I morgen blir det kanskje jultrekjøp? Litt førjulsrengjøring ville heller ikke være så dumt. Men vinduene, - vel, det er verre. Det er neppe noen annen på min alder som har så stygge vinduer, - og så vakker utsikt. Når hele familien fra inn og utland sitter ved sene julefrokoster og den lave vintersolen står rett inn og blender - ja da er jeg glad for at den blender på sett og vis, for da kan man et øyeblikk tro at man ikke ser rett, ikke ser alt grumset i de punkterte thermopanvinduene. Men, - blendede øyne har det ikke godt i lengden, - og siden jeg fremdeles ikke har klart å finne gardiner til kjøkkenet etter 34 år, så er det å dra fram laken og sette dem opp med knappenåler - igjen. Er det mulig?
Joda, det er mulig. For dette kommer på meg som julaften på kjerringa!
12 desember 2007
Jule en, jule to, juletre
Betty hadde en del oppstasa trær borte på bloggen sin.
Her er noen litt mer forsakte varianter - men som sikkert vil få det til å bli god stemning i de heimene de finner fram til - i år, - eller et annet år. Se bare her.
Selv har jeg tenkt å begynne å stusse litt på grana bak huset, - forme den litt liksom, - så kanskje den kan få komme inn om et år eller to. Men om jeg gjør som far min som satte inn greiner der det var litt tynt, - som spjelket og implanterte som den ekte kirurgen han var - mnei, - det tror jeg ikke.
Nå har jeg tenkt å la Gubben få kjøpe tre i år, - jeg skal ikke komme med hint om hva jeg egentlig helst vil ha, - og jeg skal bli glad og fornøyd - uansett hvordan det ser ut, - bare det er høyt nok, rimelig velbalansert, skikkelig grønt, har ett toppskudd som jeg kan få festet én stjerne i, - og at det helst ikke begynner å drysse før vi har tatt det inn. Fornøyd skal jeg bli!
Her er noen litt mer forsakte varianter - men som sikkert vil få det til å bli god stemning i de heimene de finner fram til - i år, - eller et annet år. Se bare her.
Selv har jeg tenkt å begynne å stusse litt på grana bak huset, - forme den litt liksom, - så kanskje den kan få komme inn om et år eller to. Men om jeg gjør som far min som satte inn greiner der det var litt tynt, - som spjelket og implanterte som den ekte kirurgen han var - mnei, - det tror jeg ikke.
Nå har jeg tenkt å la Gubben få kjøpe tre i år, - jeg skal ikke komme med hint om hva jeg egentlig helst vil ha, - og jeg skal bli glad og fornøyd - uansett hvordan det ser ut, - bare det er høyt nok, rimelig velbalansert, skikkelig grønt, har ett toppskudd som jeg kan få festet én stjerne i, - og at det helst ikke begynner å drysse før vi har tatt det inn. Fornøyd skal jeg bli!
06 desember 2007
Dating på biblioteket
Dating på biblioteket var overskriften på en artikkel i siste nr av Bibliotekforum. Det som ble rapportert om var et forsøk på State Library of Victoria i Melbourne - Text appeal.
Biblioteket inviterte folk til å komme med en bok de elsket eller hatet, - for så å møte andre bokelskere/hatere og snakke sammen om bøkene.
Man averterte på forskjellig vis, og det ble større oppslutning en forventet, og fire ganger møttes 80 mennesker til Dating på biblioteket.
OK, det var en pris på inngangsbilletten, dette skulle være selvfinansierende, 20 dollar pr snute, - men for det fikk man to og en halv time med vin og jazz, og man møtte mange mennesker - i egen aldersgruppe - for diskusjoner og prat - etter speed dating prinsippet.
Ikke uventet var det også her et evalueringsskjema, og det viste seg at for så godt som alle, resulterte biblioteksdatingen i nye venner for de eldre, og en date eller flere for de yngre deltakerene.
Den generelle oppfatningen fra bokfolket var at dette var en fin måte å begynne å prate med ukjente mennesker.
Kanskje noe å ta opp med norske bibliotek? Vi driver ikke med det hos oss, men jeg vet at mange studenter som overhodet ikke har noen fagtilhørighet hos oss kommer - på grunn av trivelige omgivelser, søte jenter, og tøffe gutter.
Biblioteket inviterte folk til å komme med en bok de elsket eller hatet, - for så å møte andre bokelskere/hatere og snakke sammen om bøkene.
Man averterte på forskjellig vis, og det ble større oppslutning en forventet, og fire ganger møttes 80 mennesker til Dating på biblioteket.
OK, det var en pris på inngangsbilletten, dette skulle være selvfinansierende, 20 dollar pr snute, - men for det fikk man to og en halv time med vin og jazz, og man møtte mange mennesker - i egen aldersgruppe - for diskusjoner og prat - etter speed dating prinsippet.
Ikke uventet var det også her et evalueringsskjema, og det viste seg at for så godt som alle, resulterte biblioteksdatingen i nye venner for de eldre, og en date eller flere for de yngre deltakerene.
Den generelle oppfatningen fra bokfolket var at dette var en fin måte å begynne å prate med ukjente mennesker.
Kanskje noe å ta opp med norske bibliotek? Vi driver ikke med det hos oss, men jeg vet at mange studenter som overhodet ikke har noen fagtilhørighet hos oss kommer - på grunn av trivelige omgivelser, søte jenter, og tøffe gutter.
28 november 2007
Filmsirkel?
Siden søstrene sisters var passe syke samtidig ble det en drøy times formiddagsskravl, og vi fikk dekket det meste. Sis hadde en glimrene idé. Hun har alltid syntes jeg har vært så heldig som er med i en slik klassisk lesesirkel slik Mamma Nostra var, - og nå lansere hun Filmsirkel for gode venner som liker film.
Samme prinsipp: man kjøper en hver, har en mnd se-tid, - og leverer den til neste på listen. Det holder med 10 deltakere, - sommeren er ikke tiden.
Jeg vil være med!
Iiiik, - blir det like vanskelig å velge film som bok, - like mange (imaginære) hensyn å ta. Mnei, neppe.
Samme prinsipp: man kjøper en hver, har en mnd se-tid, - og leverer den til neste på listen. Det holder med 10 deltakere, - sommeren er ikke tiden.
Jeg vil være med!
Iiiik, - blir det like vanskelig å velge film som bok, - like mange (imaginære) hensyn å ta. Mnei, neppe.
26 november 2007
Hvorfor det er fint å være syk – passe syk
Aller først: jeg har ikke vært syk helt siden forrige titt over dynekanten. Da var jeg sengeliggende kun en dag, så i full jobb, full fart, alt helt greit - inntil natt til lørdag. Er det noen som sier: usj, hør på hu derre prektigheta da, preiker om at hu legger sjukdom utenom arbeidstid blæh? !
- hold kjeft sier jeg da - kunne faktisk ha tenkt å gjort noe annet denne
helgen jeg!
Men, etter noen dager med hodepine, vond hals og feber på et nivå som begrenser enhver aktivitet ut over det absolutt nødvendige, kommer en periode der jeg kjenner at jeg er passe syk.
Fortsatt feber – fortsatt sengeliggende, fortsatt vondt både i hals og hode, men jeg er over kneika. Jeg ligger ikke lenger og halvsløver hele dagen og natten, jeg kommer til å overleve, jeg begynner å kunne nyte dagen, - lese, kose meg med lap-top’en på dyna, og jeg smaker at teen er god.
Det er fint å se ut, se på den intense blåfargen på himmelen mot øst, se sollyset på en furustamme. Kroppen begynner å stabilisere seg. Det er ikke lengre gjennomvått sengetøy stadig vekk, - det kjennes ganske bra, stadig vekk. Men fortsatt kjenner jeg ingen fristelser – har ikke lyst til å stå opp, ikke lyst til å se på TV, er ikke sugen på å drikke vin, vil helst ikke prate med noen.
Roomservice er upåklagelig. Jeg har hatt flaks som ble syk akkurat nå. Den bedre halvdel er i landet og i heimen og stiller opp med te og vann, frokost og saft, tilbud om middagsmat også, og leverer avis på dynen, - og har vett til å holde seg unna ellers! Han har funnet en annen seng disse feberhete nettene, - klart en fordel for oss begge.
Jeg er i lesemodus igjen, - det er et klart tegn på tilfrisknig. Det å få ”gratis” lesetid er en vidunderlig gave. Nå er det en ny bok fra vinduskarmen jeg er på vei inn i, - jeg tror jeg er enig med Mihoe som leste den for en stund siden. Akkurat i morges da jeg endelig startet å lese, så svuppet det inn en kommentar på en av mine relativt ferske poster, fra forfatteren hvis blog jeg hadde besøkt for en stund siden.
Det er jo litt merkelig da. Særlig siden forfatteren er engelskspråklig og min blog norsk. Men det var artig lite løft for en sengeliggende bokleser.
Omslaget på Mihoes eksemplar er mye freskere enn på mitt - bare se:
Ser det ut som om den ene er til salgs i bokhandel og den andre i en kiosk?
Kommer det noen spydige kommentarer om manglende nivå på heldagssengelektyren? Takk den passer meg helt supert!
Likeledes er det et friskhetstegn når jeg lager en skikkelig ironisk, spydig, velskrevet kommentar til en lunchinvitasjon til en del av storinstitusjonens ansatte som var formulert på en måte som gjør at man forstår at egentlig er ikke vår avdeling opprinnelig inkludert, - men ja vi kan komme likevel. Det er også et friskhetstegn at jeg har vett på å sende min kommentar til en kollega for å vise hvor skarp jeg er, og ikke til avsender av invitasjonen. Jeg skal tross alt jobbe noen år til – tror jeg.
Men – blir jeg frisk nok i morgen? Det er tvilsomt om jeg blir frisk nok, men jeg skulle ha vært i et møte – og hvordan skal det gå om jeg ikke deltar. Det er liksom mitt møte da, - sangen jeg får i hodet er kanskje ikke 100% treffende, - men den surrer nå rundt likevel - blir de sure om jeg ikke stiller opp? Will they still love me tomorrow (if I am not there)?.
Verken lyd- eller billedkvaliteten er noe særlig, - og ikke får jeg lov til å legge den inn på direkten heller - men hør og se likevel da! Og jadda, - jeg er sikker på at mange tror at det er Amy Winehouse's sang - men det er det ikke så! It goes way back.
- hold kjeft sier jeg da - kunne faktisk ha tenkt å gjort noe annet denne
helgen jeg!
Men, etter noen dager med hodepine, vond hals og feber på et nivå som begrenser enhver aktivitet ut over det absolutt nødvendige, kommer en periode der jeg kjenner at jeg er passe syk.
Fortsatt feber – fortsatt sengeliggende, fortsatt vondt både i hals og hode, men jeg er over kneika. Jeg ligger ikke lenger og halvsløver hele dagen og natten, jeg kommer til å overleve, jeg begynner å kunne nyte dagen, - lese, kose meg med lap-top’en på dyna, og jeg smaker at teen er god.
Det er fint å se ut, se på den intense blåfargen på himmelen mot øst, se sollyset på en furustamme. Kroppen begynner å stabilisere seg. Det er ikke lengre gjennomvått sengetøy stadig vekk, - det kjennes ganske bra, stadig vekk. Men fortsatt kjenner jeg ingen fristelser – har ikke lyst til å stå opp, ikke lyst til å se på TV, er ikke sugen på å drikke vin, vil helst ikke prate med noen.
Roomservice er upåklagelig. Jeg har hatt flaks som ble syk akkurat nå. Den bedre halvdel er i landet og i heimen og stiller opp med te og vann, frokost og saft, tilbud om middagsmat også, og leverer avis på dynen, - og har vett til å holde seg unna ellers! Han har funnet en annen seng disse feberhete nettene, - klart en fordel for oss begge.
Jeg er i lesemodus igjen, - det er et klart tegn på tilfrisknig. Det å få ”gratis” lesetid er en vidunderlig gave. Nå er det en ny bok fra vinduskarmen jeg er på vei inn i, - jeg tror jeg er enig med Mihoe som leste den for en stund siden. Akkurat i morges da jeg endelig startet å lese, så svuppet det inn en kommentar på en av mine relativt ferske poster, fra forfatteren hvis blog jeg hadde besøkt for en stund siden.
Det er jo litt merkelig da. Særlig siden forfatteren er engelskspråklig og min blog norsk. Men det var artig lite løft for en sengeliggende bokleser.
Omslaget på Mihoes eksemplar er mye freskere enn på mitt - bare se:
Ser det ut som om den ene er til salgs i bokhandel og den andre i en kiosk?
Kommer det noen spydige kommentarer om manglende nivå på heldagssengelektyren? Takk den passer meg helt supert!
Likeledes er det et friskhetstegn når jeg lager en skikkelig ironisk, spydig, velskrevet kommentar til en lunchinvitasjon til en del av storinstitusjonens ansatte som var formulert på en måte som gjør at man forstår at egentlig er ikke vår avdeling opprinnelig inkludert, - men ja vi kan komme likevel. Det er også et friskhetstegn at jeg har vett på å sende min kommentar til en kollega for å vise hvor skarp jeg er, og ikke til avsender av invitasjonen. Jeg skal tross alt jobbe noen år til – tror jeg.
Men – blir jeg frisk nok i morgen? Det er tvilsomt om jeg blir frisk nok, men jeg skulle ha vært i et møte – og hvordan skal det gå om jeg ikke deltar. Det er liksom mitt møte da, - sangen jeg får i hodet er kanskje ikke 100% treffende, - men den surrer nå rundt likevel - blir de sure om jeg ikke stiller opp? Will they still love me tomorrow (if I am not there)?.
Verken lyd- eller billedkvaliteten er noe særlig, - og ikke får jeg lov til å legge den inn på direkten heller - men hør og se likevel da! Og jadda, - jeg er sikker på at mange tror at det er Amy Winehouse's sang - men det er det ikke så! It goes way back.
13 november 2007
Over dynekanten - forsøk på rask bedring
Hva skulle jeg gjort uten den lille bærbare? Lest mer, sovet mer - men det er også det hele. For akkurat i dag ville jeg ikke kunnet ryddet mer, vasket og strøket eller gjort noen av de tingene som burdisten i meg av og til minner meg på.
Så suser jeg rundt da, stikker innom venner i Bloggerbyen, titter på post, ser på bilder.
Jeg har fått et nytt bilde fra Charlie som nå er 5 1/2år.
Her er mor og far, - og mor og storesøster stekker hendene mot hverandre fordi de vil leie. Lillebror står i midten av de tre barna, Charlie selv forsøker å klø sin storesøster (?) - dette er i alle fall kunstnerens egen beskrivelse av verket, og da stiller man ikke spørsmål.
Er jeg heldig er jeg i gjenge igjen i morgen, klar til å møte min hyggelige hverdag, med stemme og uten for mye snørr. Sengeleie er ikke på langt nær så kjedelig som før, - men effektiviteten er kanskje ikke så lett målbar i bedring pr minutt?
Og holder jeg meg fortsatt oppe, skal jeg på konferanse om nye læringsmetoder - i to samfulle dager, bruk av YouTube, HotPotatoes og annet som sikkert også er spiselig. Det kommer helt sikkert noe nyttig ut av det, - noe jeg kan bruke videre i min hyggelig hverdag.
Jeg elsker ungenes tegninger!
Så suser jeg rundt da, stikker innom venner i Bloggerbyen, titter på post, ser på bilder.
Jeg har fått et nytt bilde fra Charlie som nå er 5 1/2år.
Her er mor og far, - og mor og storesøster stekker hendene mot hverandre fordi de vil leie. Lillebror står i midten av de tre barna, Charlie selv forsøker å klø sin storesøster (?) - dette er i alle fall kunstnerens egen beskrivelse av verket, og da stiller man ikke spørsmål.
Er jeg heldig er jeg i gjenge igjen i morgen, klar til å møte min hyggelige hverdag, med stemme og uten for mye snørr. Sengeleie er ikke på langt nær så kjedelig som før, - men effektiviteten er kanskje ikke så lett målbar i bedring pr minutt?
Og holder jeg meg fortsatt oppe, skal jeg på konferanse om nye læringsmetoder - i to samfulle dager, bruk av YouTube, HotPotatoes og annet som sikkert også er spiselig. Det kommer helt sikkert noe nyttig ut av det, - noe jeg kan bruke videre i min hyggelig hverdag.
Jeg elsker ungenes tegninger!
12 november 2007
Snørr og tiss og sånn
Når en har små barn lever en seg gjennom sesong etter sesong med tissebleier, med snørr, høstforkjølelser, vårforkjølelse, lus i hår, og masse mer.
Jeg husker jeg gledet meg til ungene skulle være ferdig med bleier, - da skulle jeg bli rik da! Så var det håpet om at når de kom seg ut av barnehagen, da måtte det vel bli mindre forkjølelser - uten at det egentlig var noen større gevinst akkurat på dette med mindre snørr, - men pengene til barnehagen skulle fra da av gå til oss alle.
Det ble aldri mer penger, det ble ikke særlig mindre snørr.
Denne helgen har jeg selv vært nesten druknet i snørr, - nesen renner og drypper, øynene renner, - jeg trenger ikke engang stille til audition som Rudolf the red nosed reindeer - jeg behøver bare vise meg så er rollen min. Men på jobb vil de helst ikke se meg, - gå hjem og legg deg og bli liggende. Ja ha, - og hvem skulle spontant ha tatt mandag morgen vakten da? jeg bare spør?
Snørr og tiss, - litt mer om tiss.
Det har i en annen dameblogg vært skrevet noe om jenters evne til å tisse stående. De som kan det behersker en nyttig teknikk. Men, - jeg lurer på om evnen kanskje fortar seg med årene? Jeg vet jeg kunne dette som barn. Jeg kan det ikke lenger, - og ville i alle fall ikke våge å forsøke. I alle fall ikke på en flyplass-parkering som er godt opplyst! Det ble ned på huk mellom to åpnede bildører for meg.
Pokker også, kan ikke disse som driver flyplasser i Norge sørge for bedre toalettfasiliteter!
Jeg husker jeg gledet meg til ungene skulle være ferdig med bleier, - da skulle jeg bli rik da! Så var det håpet om at når de kom seg ut av barnehagen, da måtte det vel bli mindre forkjølelser - uten at det egentlig var noen større gevinst akkurat på dette med mindre snørr, - men pengene til barnehagen skulle fra da av gå til oss alle.
Det ble aldri mer penger, det ble ikke særlig mindre snørr.
Denne helgen har jeg selv vært nesten druknet i snørr, - nesen renner og drypper, øynene renner, - jeg trenger ikke engang stille til audition som Rudolf the red nosed reindeer - jeg behøver bare vise meg så er rollen min. Men på jobb vil de helst ikke se meg, - gå hjem og legg deg og bli liggende. Ja ha, - og hvem skulle spontant ha tatt mandag morgen vakten da? jeg bare spør?
Snørr og tiss, - litt mer om tiss.
Det har i en annen dameblogg vært skrevet noe om jenters evne til å tisse stående. De som kan det behersker en nyttig teknikk. Men, - jeg lurer på om evnen kanskje fortar seg med årene? Jeg vet jeg kunne dette som barn. Jeg kan det ikke lenger, - og ville i alle fall ikke våge å forsøke. I alle fall ikke på en flyplass-parkering som er godt opplyst! Det ble ned på huk mellom to åpnede bildører for meg.
Pokker også, kan ikke disse som driver flyplasser i Norge sørge for bedre toalettfasiliteter!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
