Vakkert og kaldt, og mye kos

En strålende fredagsmorgen er det. Jeg opplever at det er flere fine fredager
enn for eksempel mandager eller torsdager, - og det har helt klart noe med
morgenro å gjøre. Fredager har jeg tid til å ta den ekstra tekoppen, tid til å være 
bevisst været utenfor vinduet, - og i dag er det helt knallfint.




Det er vel 9 kuldegrader, og det gjelder å kle seg varmt.
Den fine lavendelfargede luen og skjerfet i kokt mohair (! ih, uææ! - det var det de sa i butikken i Tromsø der jeg handlet dyrt, - men det høres ekkelt ut synes nå jeg) - mykt og varmt og lekkert, - det må på i dag for å holde varmen på ører og hals. Egentlig kunne jeg trengt en kjekk liten nesevarmer med dråpefanger også, - slik at jeg ikke ser ut som en klovn i ansiktet når jeg skal på julebord i kveld.

Julebordet blir i seminars form, - av økonomiske årsaker. Foredragene pleier faktisk å være riktig interessante, - vi er heldige og har mange inspirerende mennesker i vårt nærmiljø. Maten blir helt sikkert god, - det har skjedd utrolig mye med Studentsamskipnadens kantiner når det gjelder smak og utseende av deres selskapsmat. Den mer livate delen av festen pleier jeg aldri å få med meg, - det frister for mye å ta en rimelig tidlig trikk hjem - og særlig nå når Gubben er kommet hjem og har varmet opp sengen.

Dette med oppvarming av seng er ingen spøk. Har man investert i Tempurmadrasser og samtidig tror på kalde soverom, så er det å legge seg som å lande på en iskald murkloss. Men langsomt varmes den opp, og kroppen finner sin gode form. Mmm - god søvn.

I morgen blir det kanskje jultrekjøp? Litt førjulsrengjøring ville heller ikke være så dumt. Men vinduene, - vel, det er verre. Det er neppe noen annen på min alder som har så stygge vinduer, - og så vakker utsikt. Når hele familien fra inn og utland sitter ved sene julefrokoster og den lave vintersolen står rett inn og blender - ja da er jeg glad for at den blender på sett og vis, for da kan man et øyeblikk tro at man ikke ser rett, ikke ser alt grumset i de punkterte thermopanvinduene. Men, - blendede øyne har det ikke godt i lengden, - og siden jeg fremdeles ikke har klart å finne gardiner til kjøkkenet etter 34 år, så er det å dra fram laken og sette dem opp med knappenåler - igjen. Er det mulig?

Joda, det er mulig. For dette kommer på meg som julaften på kjerringa!