Mormor er her, - men når man er heltidsmormor med heltidsjobb så blir det ikke mye skrivetid.
Mormor kommer sterkere tilbake når hun er trygg på at det nordiske flyselskapet ikke vil nekte elskede eldstebarnebarn å reise tilbake til mor og far uten pass, men bare med det schengenforeskrevne, og i Frankrike høyst tilstrekkelige, id-kortet.
Grrr- nordiske flyselskap, - jeg kan jo ikke bite dere i foten heller, men jeg føler meg som en ilsk tunbikkje (eller hvordan i huleste man staver det ordet).
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Var og ordnet pass til min mellomste sønn i dag, svindel, men ikke sååå dyrt som før, men likevel. Ikke vise tenner på fotoet, da må du ta nytt. Helst se litt alvorlig ut. Hvorfor? hvorfor, mamma? Og heldigvis møtte vi opp både mor og far, ellers hadde det ikke blitt pass i dag.
Norden. mitt norden.
Og lille frøken 8 år kan ikke engang få et pass her, - fordi hun jo er fransk borger, og mor og far befinner seg i det utlandet hun skal reise hjem til ...
Dette flyselskapet har passkravet av to årsaker, fordi det stemmer overens med gyldig norsk identitetskrav, - pass er det eneste vi har, og fordi de dermed ikke kan pålegges å frakte med evt falskt identifiserte (uten pass) tilbake igjen (altså økonomiske grunner). Det er verken luftfartsverket eller politiet som krever det. Snille politi. Snille luftfartsvek.
Men det er SAS som bestemmer.
*håpe, positive tanker, ville, dette ordner seg, ikke urolig nå*
Kidnappet By Mormor. Bra post ville det vært. God helg og kos deg siste kvelden med en på 8.
Takk Betty.
Nå har SAS lovet å la henne reise, - og at hun ikke skal få noe hassle ved innsjekking.
Skal kose veldig i kveld. (Men dette ble jeg sliten av gitt, - nå når det er løst, så kjenner jeg at det skal ingen ting til for å få meg på griner'n)
Åh så dumt at dette skjedde, da. Sånt ødelegger jo kosetida deres. Det ser ut som det ordnet seg, det håper jeg virkelig!
En trøste- og oppmuntringsklem fra meg
Sluttrapport til søte støttevenner:
Barnebarn 8 år er vel hjemme hos sine foreldre i Frankrike.
Mormor var rett og slett på grinern fredag kveld, - da alt var i orden, - men før avreise.
Merker at jeg ikke tåler så mye stress av den sorten.
Lille gull 8 år fikk en helt uproblematisk avreise, - mormor og bestefar dro til venner for litt avstressing.
Da telefon fra Yngste datter kom i formiddag: "Hvor er dere?" - så var det kanskje ikke noen bombe at hun hadde oppdaget at vi hadde reist fra huset ulåst.
Vel, vel, - det vil helst gå bra.
Nå er også vi hjemme igjen, - til hus vel låst av Yngste datter, - intet tydet på at noen hadde gått inn ubedt.
Bestefar har nå blitt parkert på et barneværelse, - vil ikke ha syk gubbe på soverommet. Der vil jeg sove i fred.
*slemme egoistiske tonita*
Min datter er et blandingsprodukt med både fransk og norsk statsborgerskap. Da jeg, som er hennes fransk-norske pappa, skulle dra fra Oslo til Paris med henne under pappapermisjonen, viste det seg umulig å få håndfast informasjon om hvilke regler som gjaldt.
Jeg snakket med det lokale politiet, grensepolitiet og flyselskapet (SAS) som henviste til hverandre på kryss og tvers. Ingen av dem kunne fastslå hvordan jeg ville bli møtt på Gardermoen uten pass til den lille.
Enden på visa ble at jeg måtte få moren hennes til å skrive et brev hvor hun eksplisitt tillot meg å reise "utenlands" med min egen datter, noe jeg er tilbøyelig til å se på som en fornærmende umyndiggjøring av meg, og som en grov nedvurdering av min foreldrerett. Vi sklei uansett gjennom alle punktene på Gardermoen med mitt franske pass og jentungens franske id-kort, uten at noen ba om noen annen dokumentasjon.
Men i Paris, derimot, da vi skulle hjem - da ble vi peset i GATEN av en flyplassansatt som ikke ville godta at dattera mi ikke hadde pass. Herre min hatt for et sabla sirkus, tenkte jeg, og tok en varm, fransk diskusjon med den sta damen.
To minutter senere satt på flysetet vårt likevel, prinsessa og jeg - som seg hør og bør.
Hei anonyme prinsesse-pappa, velkommen hit. Det mest irriterende er faktisk nettopp det at vi "vanlige" ikke kan få vite eksakt hvilke regler som gjelder - selv når vi forsøker å gjøre ting på skikkelig vis.
Dermed ender vi opp med at alle våre små jetsettere av noen prinser og prinsesser må ha egentlig helt unødvendige pass, og sære papirer - for sikkerhets skyld.
I våt tilfelle ble det scannet id-kort, sendt som vedlegg til Frankrike, der barnemor tok med seg alt som fantes av leg til La Mairie, - en autorisasjon på at prinsessa vår hadde lov til å reise utenlands ble utstedt, scannet og sendt hit.
De etterhvert riktig velvillige sikkerhets og "handling"-folka i SAS ga meg masse dokumentasjon slik at alt skulle gå bra.
Og ikke noe ble sett på.
At det skal være så mye styr er sikkert fordi man vil sikre at ikke barn blir fjernet urettmessig fra land, - at flyselskap ikke skal få ekstrautgifter ved å måtte ta med passasjerer tilbake når de ikke har tilstrekkelige id-papirer for mottakerlandet, - beskyttelse mot terrorister - og så rammer det våre søte små.
Legg inn en kommentar