Jeg har følelsen av å gå i pysj, om ikke døgnet rundt, så hele tiden mens jeg er hjemme. Årsaken er at hudlegen har beordret påsmøring av kliss på røde røffe små flekker rundt om på et ben. Klisset skal sitte på i to timer, og pysjbukse ble anbefalt.
Jeg har tre pysjer: den rosa delikate i supertynn glatt bomull, den lys grågrønne i myk bomullstrikot, og den gamle beige-rutete flanellspysjen jeg anskaffet til "kalde hytter på fjellet besøk", - den siste er så solid og lun og tykk at den ble valgt som "lounge antrekk" for Tonita med kliss. Jeg ser nesten kledd ut i den, i alle fall om jeg velger en litt farge-matchende genser. Jeg går ut med søppel, jeg henter post og avis - og jeg føler ikke at jeg ser rar ut, men er jeg tøff? Neppe.
Hud-døkter'n mente at det kunne dreie seg om noen skumle bakterier som satt fast i kroppen og forårsaket de dråpeaktige flekkene, og om prøvene som ble tatt er posititive, er det negativt, og jeg må på antibiotika.
Jeg tenker med gru på frk Makeløs - og er lite lysten.
Og så var det dette med mitt dagligliv da. Skikkelig heft å skulle skrelle av seg med en gang jeg kommer hjem fra jobb, kline på kliss, på med pysj. Vente minst to timer, av med kliss-rester og pysjbukse - i omvendt rekkefølge, på med - tja hva da? Da er det jo snart leggetid og jeg kan ta på en annen men klissfri pysj kanskje?
Og virker ikke denne kuren, hvis varighet ikke ble nevnt, og der klisset er reseptbelagt, og resepten er blå (- blå resept, ingen grunn til å kvitre glad: åh, da blir det billigere. Nei dyster dyster: fa.. blå resept, er dette også livsvarig?), da da er det snakk om enda litt mer livsinvaderende saker, - besøk hos legen med lysbehandling to-tre ganger i uken. Og dit kan jeg ikke gå i pysj. Jikes!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
11 kommentarer:
Jeg skifter ofte til pyjamas så fort jeg kommer hjem, helt uten anbefaling fra lege, her er det komfort som gjelder :)
Ingen tvil om komfort Minneapolise.
Forskjellen mellom hva som er hyggelig og hva som er heft ligger i å måtte kontra å kunne/ville.
*tenke positivt - jeg har det fint i pysj* - og ja, det har jeg jo.
*ønsker meg nye pysjer til fødselsdag*
Usj, det høres ikke morsomt ut med det kliss og hudgreier. Pysj er bra når man velger det selv.
God bedring! :)
Har allerede startet min MinniiePolyanna-greie.
Det er virkelig deilig å gå i pysj, det er det.
Hihi, det er klart det er!
Og aller best når man har gode pysjer. Finn deg en som er bedre å ha på enn noe annet du eier, så kan du være overlykkelig over den fine unnskyldningen til å bruke den hele tiden :)
Flanell er topp!
Mandag, - eller dag 5 etter pysjstart. Ikke dumt med flanellspysj. Minneapolise har rett!
Jeg tror jeg har funnet lykken.
At jeg likevel alltid finner noe å klage over er noe helt annet. Look at me noe, - I am smiling, I am happy, I am in my PJs!
Takk Minnie, - jeg mener det. Det at du sa at du velger å ta på pysj gjør en forskjell.
Jeg elsker å gå i pysj og går gjerne hele lørdager i det :)
Om kvelden er jeg i pysj før ungene.
Men du -Tonita: PYSJBILDE!!!!
Strålende idé Betty - men fotografassistenten forlot heimen i morges og er ikke tilbake før fredag, og mine armer er ikke lange nok. Det eneste jeg får til er bilde av stoffet i pysjbuksa - og så interessant er det ikke.
Kanskje jeg skulle spørre fotografassistenten om han kunne se etter en riktig kosepysj i det store utland. Enig med Minneapolise at flanell er topp. Kos, mysigt, ikke sexy, men deilig!
Takk jenter - fra å føle pysjtvang som en straff har det vendt seg til en myk deilig mulighet for gode ettermiddager og kvelder.
Bruk speilet!
Betty - det er pinlig men sant:
det eneste speilet som ville kunne brukes speiler en kiste og et rekkverk. Her ligger det stabler med nyvasket tøy som venter på å bli brettet sammen, julepynt som skal til sine esker i underetasjen, rusk og rask og masse ting som ikke ønsker å bli avfotografert sammen med en pysj.
Rydde - sier du?
Ærru gæærn!
Jeg skriver heller en time eller to.
Legg inn en kommentar