Snowbound - takk for at noen er glad for å hjelpe damer

Bilen hadde stått ute og snødd ned noen dager bare fordi jeg ikke orket å gi meg i kast med den tunge garasjedøren, og så ble jeg liggende med feber og elende.
Da jeg så skulle ut en liten tur med bil i går kveld var det nesten usynlig bil. Den ble synlig etterhvert, jeg måtte bare gå inn og skifte til tørt tøy igjen, - og bare lett fjerning av snø fra vinduer nok en gang skulle til før jeg kunne starte.

Men, - selv om jeg klarte å komme meg ut av gårdsplassen klarte jeg ikke å manøvrere meg ut i veien og opp bakken, og nedover våget jeg meg ikke. Jeg kjørte meg nesten fast, det var vått og sleipt og isete undere, og jeg var glad for at det var den riktige veien bilen vred seg da jeg satte på differensialsperren i håp om å klatre, slik at jeg landet på gårdsplassen og ikke inn i muren på den andre siden.

Jeg måtte gi opp mitt kveldsbesøk, og måtte til å måke snø for nå å få bilen i garasjen. Den måtte vekk fra gårdsplassen, for brøytemannskap ville garantert komme i løpet av natten. Det var bare ett sted å legge denne snøen, - nemlig foran den andre garasjedøren, - men betalt brøyting var ventet, så det skulle gå greit.

Jeg hørte traktoren ved kl.23.30 tiden, men siden jeg var i pysj gikk jeg ikke ut å sa hei og takk som vanlig. Kanskje var det det som var galt? I morges da jeg hentet avis og tok et overblikk var gårdsplassen fint måkt, bortsett fra den haugen jeg hadde lagt utenfor den andre garasjen! At det også var kommet et nytt snølag på 6-8 cm var en annen sak.

Men så kommer det søte i historien. Jeg ringer, forklarer, forteller også om min feber, at jeg må ut, og at jeg faktisk må få ut en bil fra denne andre garasjen. Brøytegutta hadde klokket av 05 i morges, så det var ikke noen traktorer ute, - men de skulle sende opp to mann med spader. (Hm: en mann - to menn, men sende to mann med spade høres helt fint ut).

Det blir nesten litt pinlig. Men jeg er fremdeles syk og svak, og svetter som en gris - og har veldig lite lyst verken til å grave, eller ta bane og slepe varer hjem opp bratte bakker etter helsebesøk i storbyen.

Glad for lykkelig slutt, - de skulle være her før 10, hvis ikke er jeg in deep ... snow, snowbound one more day.