Nå er kveldssangen avsluttet.
I kveld ble det ikke noen lesing, men en fortelling - ikke fra virkeligheten.
I disse prinsessetider må det prinsesseeventyr til, - og gutta fikk første episode av fortellingen om prinsesse Petra og prins Peter, og gutten Pelle med de fillete klærne.
Ved første episodes slutt var alle tre utslitte etter å ha løpt rundt hele dagen samt av den avsluttende klatring opp i det høyeste treet i den kongelige park. Alle tre lykkelige med nye klær - borte var rosa silkekjole og blå fløyelsdress, borte var fillene også, her var det dongeri og joggesko. Alle tre sovnet med drømmen om havet de hadde sett langt borte.
Med løfte om ny episode ved neste overnatting var gutta fornøyde.
Nå ligger gutta og tuller og tøyser i den nye køyesenga mormora har anskaffet.
At vi brukte en hel full ettermiddag for å få skrudd sammen røklet er en annen sak. Ikke noe i veien med bruksanvisningen, det var nok skruer og foringer og gud vet hva - men den siste lille jævelen av en skrue ville ikke på plass. Til tross for advarsel om at sengen ikke skulle brukes om den ikke var forskriftsmessig satt sammen er den nå i bruk. Med 19 av 20 hovedskruer korrekt på plass må den holde. Den bare må! Orker ikke ta alt fra hverandre og slepe den tilbake til IKEA, - for så hva? Demonstrere umuligheten av monteringen der og da hos dem? Forlange møntør til heimen? Hæ?
Det må holde. Slik er det bare.
Køyesengssoving har de trening på fra besøk hos farmora, - så mormora behøver ikke være redd. Det er en sprekk mellom rullegardinen og karmen så de kan se ut på et tre med grener, kvister, reir, egg, og fugl med fjær og dun (og dynene har de over seg).
Vi er ikke så langt inne i skogen, men ute ser vi det fine lyset og himmelen med skyer i alle farger. Det kan bli en fin natt.
Godt med barnelyder i huset, deilig når de er i seng.
Kusine sa en gang: Kan du ikke noen andre sanger enn Langt inni skogen du? - Jo da, - men enhver kveld må avsluttes med Langt inni skogen, - det hører med - og ritualer er viktige, - også for mormødre.
16 august 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
åh.. dette var koselig lesning. Nesten sånn at jeg savner å være liten gutt igjen. På fanget til pappa, som leste Ole Aleksander Fili bom bom bom.
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med minner om en trygg barndom
Trygg barndom - det er lykke det.
Og jeg tror jo barn som blir lest mye for i barndommen blir lesere som voksne - ofte i alle fall.
Nå sitter gutta og ser på Dennis - alt er ikke koulturpolitisk korrekt her i huset.
Mormor og de to ungene på kanten av skogen
Legg inn en kommentar