Tidligere ustraffet dame over 60 straffes så det synes!

Jeg har i mange går gått ustraffet gjennom livet. Ikke uberørt, - men jeg har i årevis levt ubekymret og ikke tenkt særlig verken på helse eller kropp, - jeg har vært meg, og det har gått greit nok. I år etter år spiste jeg hva jeg ville, - og var tynn som en strek. Trene er et verb jeg ikke liker, - og jeg kan ikke bøye det, - for da blir det en løgn. "Har trent" - nix, jeg har ikke trent. "Skal eller vil trene", - nei takk, helst ikke.

Sånn gikk nå åran.

En ting var de halvannet kiloene som kom årlig, - når startet det egentlig? Var det da jeg sluttet å røyke etter 18 års røyking med stadig større avhengighet, da ungene la seg på gulvet og skrek: "Du dør hvis du røyker, - vi vil ikke at du skal dø"? Kanskje, - men det var ikke de kiloene som var straffen.

Kloke unge Virrvarr lærer meg stadig fine ting, - nå har hun gitt meg en ny ledestjerne, stikkordet er GPS.

Hun viser en flott måte å overleve krasjlandinger når jeg har syndet så det forslår, spist og drukket langt ut over intensjoner og dietter. Så akkurat den greia funker, - og jeg takker og tenker "Ja! GPS" *takk Virrvarr*.

Verre er resultatet av den vellykkede vektreduksjon, - det er den jeg tenker på når jeg snakker om straff:

Ansikt og pupper skrumper, det er noe alle som klarer å gå ned tilstrekkelig antall kilo vet, - men at ansiktet nå får tydelige, dype, permanente, ikke utslettbare, ikke-noen-dyr-krem-virker-rynker, det tenkte jeg aldri på at kunne skje, det falt meg ikke inn. Det er straffen for den vellykkede slankingen. Fy faen! Jeg burde ha forstått det, visst det, gjort det, - jeg skulle ha gjort unna all slanking lenge, lenge før jeg ble 60.

GPS. GPS