I en blog i Los Angeles Times er det satt opp en liste over 61 postmodernistiske romaner - og til hver tittel er det føyd til en rekke små ikoner slik at vi med et raskt blikk skal få oversikt over hva som er spesielt ved hver og en roman.
Bloggposten er lesverdig nok, listen interessant nok, - men det er denne annoteringen som interesserer meg mest.
Jeg skal ikke si at jeg blir provosert, - selv om jeg reagerer på merkelappene tynne og tykke, - men jeg synes vel at akkurat det er litt spess.
61 titler er ganske mye, - men sikkert av interesse om en er interessert i postmodernistiske bøker, - en liten garantiliste?
Alle disse etikettene - det er mulig at de er godt kjent og enda bedre likt av litteraturinteresserte, - for meg er de nye, - og litt rare. Men jeg vet at også norske litteraturlikere er betatt. Egen tag for at boka refererer til annen skjønnlitteratur, egne tagger for falske historiske hendelser, for lek med språk, for kommentarer om egen "bookishness", for brev som innhold.
OK - jeg vet hva som er galt med meg. Jeg er bare en bokleser, har ikke litteraturvitenskap som fag. Det er sikkert derfor jeg ikke skriker over meg av begeistring.
Beklager liten skrift og uskarpe bilder på de tre bildene som utgjør listen - men klikker du på bildene blir skriften veldig mye bedre - riktig lesbar faktisk. Da kan man riktig kose seg med alle de merkelige taggene.
7 kommentarer:
Jeg har alltid satt pris på metalitteratur, før jeg studerte litteraturvitenskap også. Men jeg er lei av at forfattere skriver seg selv inn i romaner.
Men det er jo kanskje merkelapper som i stor grad appellerer til littvitnerder, kan være enig i det.
Hei brannfjell, hyggelig å se deg her.
Selv synes jeg også at metaliteratur kan være kjempefint, - veldig glad i Auster, bl.a.
Jeg er en boksluker, - og ingen sakte analyserende leser, føler meg litt lettvindt - men lever godt med det også. Jeg er ivrig, utolmodig, vil underholdes, trenger "drive", - og har aldri hatt stor glede av "vanskelige" bøker. Jeg har alltid trodd det skulle komme når jeg ble voksen. Nå forstår jeg at så voksen blir jeg neppe.
Tror også studietoget har gått for meg, - selv om littvit er et av de fagene som absolutt kunne vært noe. Men - jeg har en averson mot halv- og helgamle damer som kosestudenter, - intolernt som jeg er.
Akkurat i den omtalte bloggen ble jeg vel litt overveldet av mengden merkelapper, - selv om jeg absolutt kan se nytten av dem i forbindelse med valg av bøker å lese, - altså både for leseren og den som blir bedt om å anbefale noe.
Selv anbefaler jeg nødig noe jeg ikke har lest selv.
Jeg tror kanskje at merkelappene drev med en viss ironisering over postmodernismen, det er kjennetegn som er "nyskapende" og grep som brukes for å fundamentalt endre litterature, og så går de igjen og igjen og igjen hos en rekke forfattere. Det er jo litt festlig.
Jeg skjønner motforestillingen mot "vanskelig" litteratur, til tider har jeg det selv. Det dumme er at man ofte antar at noen bøker er mer vanskelig enn de egentlig er. Jeg trodde for eksempel at Murakami skulle være veldig avansert siden han hele tiden ble omtalt som forfatternes forfatter, men han skriver med driv og klar historie, i alle fall til tider.
Jeg er littvitnerd. Jeg stiller meg skeptisk til dette. Ja, jeg liker de ulike tingene merkelappene står for (metalitteratur og godt språk gjør meg rent lykkelig), men det virker som en overforenkling av saken. To metalitterære bøker er ikke like selv om begge er metalitterære. Jeg vet ikke. Kanskje det er en grei måte å fenge folk på. Jeg fenges dog uten slike merkelapper.
Tynn og tykk er jo helt vesentlig. Tykke bøker leses om sommeren og i juleferien, tynne bøker når du har dårlig tid. Det gir status å ha lest mange bøker, og man får bare lest mange bøker hvis de er tynne.
Velkommen Geir, - og fint at du har fått reetablert deg på Twitter etter at du ble outet.
Mja, - mjo, - det er kanskje slik at sommeren er de tykke bøkers tid?
The outcast som var min store sommerlesingsopplevelse hørte slett ikke til de tykke, - var bare fabelaktig god. Men jeg må innrømme, jeg elsker tykke bøker.
Mente ikke å ikke ønske deg velkommen eekageek, - hyggelig å møte deg her.
Tror heller ikke vi trenger merkelappene for at en bok skal fenge, - men jeg får vel kanskje innrømme at enkelte merkelapper (og terningkast) kan få meg til å lese en anmeldelse jeg ellers ville hoppet over.
Legg inn en kommentar