Snørr og tiss og sånn

Når en har små barn lever en seg gjennom sesong etter sesong med tissebleier, med snørr, høstforkjølelser, vårforkjølelse, lus i hår, og masse mer.

Jeg husker jeg gledet meg til ungene skulle være ferdig med bleier, - da skulle jeg bli rik da! Så var det håpet om at når de kom seg ut av barnehagen, da måtte det vel bli mindre forkjølelser - uten at det egentlig var noen større gevinst akkurat på dette med mindre snørr, - men pengene til barnehagen skulle fra da av gå til oss alle.

Det ble aldri mer penger, det ble ikke særlig mindre snørr.

Denne helgen har jeg selv vært nesten druknet i snørr, - nesen renner og drypper, øynene renner, - jeg trenger ikke engang stille til audition som Rudolf the red nosed reindeer - jeg behøver bare vise meg så er rollen min. Men på jobb vil de helst ikke se meg, - gå hjem og legg deg og bli liggende. Ja ha, - og hvem skulle spontant ha tatt mandag morgen vakten da? jeg bare spør?

Snørr og tiss, - litt mer om tiss.

Det har i en annen dameblogg vært skrevet noe om jenters evne til å tisse stående. De som kan det behersker en nyttig teknikk. Men, - jeg lurer på om evnen kanskje fortar seg med årene? Jeg vet jeg kunne dette som barn. Jeg kan det ikke lenger, - og ville i alle fall ikke våge å forsøke. I alle fall ikke på en flyplass-parkering som er godt opplyst! Det ble ned på huk mellom to åpnede bildører for meg.

Pokker også, kan ikke disse som driver flyplasser i Norge sørge for bedre toalettfasiliteter!