En vakker dag, blå himmel, en liten kuldegrad, sol, vind - god luft.
Først en time hos fysioterapeuten der jeg i tillegg til alt det vanlige styret også ble tapet over "flanken". Slik så tapen ut, -
og den noe blubbete "flanken" min slik ut når jeg vred meg - ikke lett å ta bilde av seg selv nei!
Perfekt farge på tapen forresten, - specially made for october!
Trodde bare hester hadde flanke jeg, - og at flanke ellers var noe som forekom i beskrivelse av store slag - "knipetangsmanøver på venstre flanke" ... Vel, jeg leser ikke bøker om slag frivillig, så det kan hende jeg husker feil.
Nydelig uteformiddagsmat på Dammplassen sammen med masse spurv, stor pose med godt brød til helgen, og så formiddagens høydepunkt: besøk på Galleri Borg for å se på Lothianes utstilling før den avsluttes denne helgen.
Kjempefine bilder, - og hyggelig å se at 4 av hennes var solgt, de fineste selvsagt. Og sannelig så jeg ikke pipene hennes stikke fram også ...
Hyggelig å møte Lothiane selv, - friskt inn fra oktobervinden i rød godt-humør-kåpe. Jeg ble så glad at jeg ble litt satt ut, og ga henne spontant en klem. Hallo Tonita, - slikt gjør man da virkelig ikke mot et totalt fremmed menneske. Stakkars Lothi, - unnskyld.
Men, - det skjer noe med en i Bloggerbyen.
Og så er helgens sjelemat sikret. Et 5 kilos gresskar, noen gulerøtter og poteter, en halvkilo løk og en håndfull hvitløk, buljongterninger av den gode sorten - vann, - det skal bli suppe.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Hei Tonita! :)
Så klart man skal klemme spontant når man møter bloggevenner, du har ingenting å beklage. Det var tvert imot kjempekoselig å treffe deg! Tusen takk for besøket - og for at du skriver om det. :)
Ønsker deg en fantastisk fin helg, håper det vakre været holder seg. :)
*klem* fra Lothiane
Dette høres ut som akkurat hva jeg kaller en finfin dag!
Lothiane - håper ikke du fikk syltetøy på kinnet. Oppdaget at jeg hadde jordbærsyltetøy i ansiktet etter besøket på Åpent Bakeri, - som en annen unge.
*klem* tilbake, nå med rent ansikt
Hehe, ikke noe syltetøy på meg - så det gikk fint. Men det var ikke pipene mine som stakk fram, mine er solgt. Det er min medutstiller som eier de du så. :)
Jeg var jo bare stolt av at jeg identifiserte at det var piper jeg, - det hadde jeg neppe gjort uten å ha lest din blogg en stund.
Hvordan bærer man seg ad for å selge et slikt instrument? Drar til Storgata til en musikkinstrumentforhandler?
Har fløyte som skal selges, - men den må ha en "istandsetting" - har ikke vært brukt på 30 år.
Legg inn en kommentar