Jeg vet ikke hvorfor jeg skrev om dette i min andre blog, og ikke her.
Foreløpig er det slik.
Vil skrive, merker jeg er redd for åpenhet, men vil skrive likevel.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ikke en dagbok, men et ord-fristed, forhåpentligvis til nytte for meg selv ...
5 kommentarer:
Og sterkt å lese var det..
Takk for innblikket.
Det var en annen tid. De mente ikke noe vondt. Men, - det var ikke godt.
Det er rart hva folk kan få seg til å gjøre når de mener det godt..
Det å mene godt er kjempeskummelt, ikke bare innen barneoppdragelse. Bare tenk på religion ...
Det var tøft, ja... Uff, minner meg om en del historier jeg har hørt fra familien min også. Det var vel omtrent samme tid. Unger ble sendt på barnehjem noen måneder, eller år... når foreldrene ikke "orka"...
Har en del issues jeg og, men jeg tror ikke jeg orker skrive om dem. Jeg synes det er fint du gjorde det!
Det meste av det som skjedde da jeg var barn var også "godt ment", men jeg sleit lenge med det uansett. Det ble jo feil for meg, uansett hvor velment...
Jeg sugde forresten også på tommelen.. lenge. Jeg slapp gips etc heldigvis, men det var stor bekymring i familien... og jeg måtte ha mange år med regulering.
Legg inn en kommentar