Leselyst viktigere en leselister

Jeg har vært bibliotekbruker i mange, mange år. Det var mange flere morsomme bøker å finne der enn de som kom i lesesirkelen til husfruen, - og morsommere enn de bøker som slapp gjennom husfruens sensur. Bøkene skulle helst være norske. Greit nok, - men Suzy-bøkene og Pams paradis var morsomme og ga leselyst, selv om husfruen rynket på nesen. Og Mazo de la Roches Jalna-bøkene, det var greier som ga lesesug! Jeg tok heller ikke skade på min sjel av bestevenninnens tantes rosa legeromaner - jeg slukte dem.
På Deichman var jeg først ivrig kunde i Bogstadveien, senere flyttet vi, og fra hovedbiblioteket fikk jeg låne så mye jeg klarte å bære, - og jeg hadde ikke lang vei der vi bodde i etasjen over apoteket på St.Olavs plass. Det var herlig det.

I ett år av min intense lesebarndom var jeg ikke bibliotekbruker, - jeg var parkert hos farmor og tante på en sørlandsøy mens opphavet var i USA. Slikt gjorde man faktisk før i tiden, - parkerte ungene hos slekta og dro fra dem. Nå ville vel barnevernet har rynket på nesen.

Men, - tilbake til lesingen. Huset på sørlandsøya var fullt av bøker, barnebøker, ungdomsbøker, krim, - og masser av svært så voksne bøker. Jeg hadde mer å lese enn jeg kunne rekke over den tiden jeg var der, - og jeg hadde en lese-alliert. Min tante som forsto at det var viktigere å lese enn å være ute og gå tur, lot meg få frokost på sengen søndag morgen. Der ble jeg med nesa i en bok eller to til det var på tide å vise meg til middag. Deilige lange søndagsmorgener, - ingen tvang til turgåing. Og når farmor ved middagen spurte om jeg hadde vært ute, - for det skulle man jo søndager, - da var det tante som kjapt svarte, - og løy freidig: Ja, da, det har hun, og det var så deilig ute så. Takk.
Inger Johannebøkene og Nicola Silver , gamle bøker min tante hadde eid, - Vi som går kjøkkenveien og Rolf i Tibet bøker som hadde tilhørt min eldre kusine og fetter, - titler jeg husker med glede, den dag i dag, - mer enn 50 år senere.