Hvitveis og huggorm

Nydelig i skogen i dag. Fint å gå, - og bare en huggorm på tre timer. Jeg må virkelig ta meg sammen for ikke å komme med et skrik når jeg ser huggorm, - tror det må være ett eller annet iboende, - for jeg har aldri blitt bitt, og kjenner heller ikke noen som har det. Men jeg misliker øyeblikket jeg får se en. Deretter er det greit, - interessant å betrakte, se på skinnet, på bevegelsene, de er jo ganske flotte egentlig, - men de skremmer meg.
Hvitveisen er på hell, - men vakre, - digre som aldri før. Så molteblomst også, - og jeg som nesten ikke har sett en molte i mitt liv.

Jeg var dårlig utstyrt i dag. Glemte å ta med de fine stavene jeg fikk i januar, - hadde ikke mobiltelefon med, - ikke papir og blyant. Og dermed er det så mye som glipper, på en slik tur dukker det opp enormt mange tanker og ideer jeg skulle ha fanget opp og tatt vare på. De dukker kanskje opp igjen, - men når?
Jeg hadde penger i lomma, - så det ble et kakestykke og en vannflaske på Skejnnungstua - mums. Egentlig burde jeg ha nøyd meg med vann, for vekten truer med å gå over ny tierrekke, - og det har aldri skjedd før. Jeg bør tilbake om lag 5 kg, - og det tror jeg kan bli et slit.
Grønn te venter, sola venter, skotsk krim venter.