Her sitter man midt i sin tidlige sommerferie - tidlig fordi man skal være på plass når alle de andre skal ha ferie - man har sent inntatt sin salatmiddag (og dét er sunt det - bare les om epigenetikk, og hvordan bl.a mat kan være med å styre hvordan det går med deg.
Men nå gjalt det verken salatmiddagen, - eller rosévinen vi har inntatt, heller ikke sommerferien, - men derimot Elis lesebabbel, - Eli som lurer på hvilke billedbøker som gjorde inntrykk som barn, - og hun spør mange, - også meg. Jeg er kanskje en av de eldste hun spør, - og jeg får umiddelbart litt panikk.
Hæ - var det så dårlig med billedbøker i heimen da jeg var barn? Ikke noe dukker opp. Jo kanskje, Egners lesebøker, der var det bilder, - men jeg tror liksom ikke det var greia Eli tenker på. Min mor hadde en litt rar gymnastikk, eller "kroppsbok" som mest var bilder, - en naken mor og far og to nakne barn - ser for meg forsiden, - men ikke mye mer - og hva den het, - nei det har jeg ingen aning om. Sikkert en "Karl Evang-bok".
Jeg spør EkteMannen, - han hadde nemlig bokhandlermor, - og der i huset sto det nok bedre til.
Elsa Beskow sier han. Hæ - mener du at Elsa Beskow-bøkenes illustrasjoner gjorde inntrykk, - virkelig? Han sier ja (han er 4 år eldre enn meg).
Jovisst var Putte i blåbærskogen eller hva han nå het søt, og de to barna som fikk en gammel trestamme og en paraply til å bli en drage som tok dem til et slott med en konge og dronning og hva det nå var - jovisst var det fint, - men gjorde disse billedbøkene virkelig inntrykk?
Jeg har kjempesans for Serafin Plym, - men de bøkene hører overhodet ikke til min egen barndom.
Selv tror jeg at det ikke var billedbøkene som tok meg inn i bøkenes fortryllede verden - en verden jeg aldri har forlatt, - jeg tror det var da jeg ble fanget av ordene at jeg virkelig satt i klisteret. Og takk for det.
Om det plutselig en tidlig morgen mellom søvn og virkelighet dukker opp bilder som minner meg om glemte bøker - da skal jeg etter beste evne forsøke å gripe fatt i og melde fra om dem, - men slike drømmer og minner er så flyktige at jeg ikke har stor optimisme.
Men en barnebok - og totalt uten bilder som jeg aldri glemmer det er Ethel Turners Nicola Silver. Skal jeg våge å lese den igjen?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Det flommet jo ikke akkurat over med billedbøker i vår barndom. Det er nok litt tilfeldig at jeg faktisk eide to så gode som også er blitt klassikere. Resten er arvegods.
Da JEG var barn syntes jeg at Elsa Beskows bøker var litt dystre men ser nå etter at jeg ble voksen at bildene er fantastiske! Selv om blomstene nå er blitt mennesker - dette kalles ett eller annet som jeg ikke husker - har hun vært tro mot originalen. F. eks. med hensyn til antall støvbærere etc. Dette kan man se i boka som heter Blomsterfesten. (Akkurat teksten(e) er vel noe utgått på dato. Tante Grønn etc ( er det tre bøker? Gidder ikke å sjekke) har jeg aldri hatt sansen for.
Litt dystre var de, - men derfor også litt skumle, og derfor spennende!
Men det som er dumt er om gamliser bare gir barn/barnebarn bøker en selv var opptatt av som barn.
Selv om jeg virkelig håper mine jentebarnebarn (hm - hvorfor ikke gutta?) leser Den hemmelighetsfulle hagen, - og Det blåser på månen også da, - og .... masser av bøker jeg likte som barn.
Litt dystre var de, - men derfor også litt skumle, og derfor spennende!
Men det som er dumt er om gamliser bare gir barn/barnebarn bøker en selv var opptatt av som barn.
Selv om jeg virkelig håper mine jentebarnebarn (hm - hvorfor ikke gutta?) leser Den hemmelighetsfulle hagen, - og Det blåser på månen også da, - og .... masser av bøker jeg likte som barn.
Litt dystre var de, - men derfor også litt skumle, og derfor spennende!
Men det som er dumt er om gamliser bare gir barn/barnebarn bøker en selv var opptatt av som barn.
Selv om jeg virkelig håper mine jentebarnebarn (hm - hvorfor ikke gutta?) leser Den hemmelighetsfulle hagen, - og Det blåser på månen også da, - og .... masser av bøker jeg likte som barn.
Legg inn en kommentar