Krim fra Shetland og rektorvalg - note to self

En god ting ved søndagsmorgener er tid til å lese avis - på sengen - med te og kjeks (jeg må ikke drysse kjekssmuler under dyna).

Men er jeg først vel innstallert er det lite fristende å hente det jeg glemte å ta med i første omgang. Gulvet er fremdeles iskaldt etter nattens åpne vindu, og det er bare en enslig tøffel i sikte.

Den eneste pennen i nattbordsskuffen virker ikke, ingen mobiltelefon i sikte, så bloggen må fungere som huskeliste.

Ikke glemme å stemme ved rektorvalget

- ta med dette med at "ordet "formidling" beskriver en enveiskommunikasjon med et paternalistisk anslag, ... må være lydhøre for det som foregår rundt oss ... kommunikasjonen med samfunnet må være symmetrisk ..."
Dette gjelder vel for oss også, vi formidler informasjon i biblioteket, og kan sikkert tidvis virke - om ikke paternalske, så sikkert som bedrevitende bestemødre.

Se etter pocketutgaver av Anne Cleeves krimbøker fra Shetland

- elsker å få anbefalt (for meg) nye forfattere, - og gjennom bøkene bli kjent med det som for meg er eksotiske steder. Shetland er eksotisk, Færøyene også, Island, Grønland.

Tenke på om jeg skal forsøke meg på James Elroy. Terje Stemland sier Elroy har "skriftenergi" - det ordet har jeg ikke vært borti før, - men forstår det jo, og kan bli lokket til å lese nettopp av et slikt ord. Omlaget på den norske utgaven ville ellers ikke være med på å friste meg.

Jeg lar meg klart påvirke av det visuelle når jeg uten anbefalinger i bakhodet snuser rundt for å plukke opp bøker. Omslagets betydning har mange skrevet om. Avisen tar det med i anmeldelsene, bibliotekenes onlinekataloger viser også omslag. Jeg kan forstå det når det gjelder skjønnlitteratur, men synes det er tullete for faglitteratur, - men noen synes nok bildet av boka er viktig der også. Vi bruker heldigvis ikke tid på å få med slik visuell informasjon ved registreringen av boka i biblioteket - bildet kommer seilende på ei fjøl fra forlaget sammen med innholdsinformasjonen, men noen - de som bestemmer over bibliotekenes katalogsystemer - mener omslagsbilder skal syneliggjøres. Nok om det.

Nå er det ikke akkurat slik at jeg har gått tom for lesestoff, heldigvis. Stabler av uleste bøker av forfattere jeg gleder meg til å lese er en sutteklut så trygg at jeg kan senke skuldrene og sovne uten å måtte lese på sengen - bøkene er der, de venter på meg - det haster ikke. Jeg sanker ikke krim spesielt i forkant av påsken, - jeg elsker god krim året rundt, og skammer meg ikke for å si det.

Eller stemmer det? Jeg velger jo aldri en krimbok til lesesirkelen. Til lesesirkelen har jeg derimot en tendens til å velge "gale" bøker. Jeg vet det og gjør det likevel om og om igjen, - er det på trass? Bøker som er for lange (Pamuk - Mitt navn er Karmosin), for språklig utfordrende for de eldre damene (jadda, jadda - jeg er en gammel dame jeg også) i lesesirkelen (Lindkvist - Alt jeg skriver er sant), for sært surrealistisk (Austigard - Taxi for B.A.Beckström eller kunsten å danse på furu). Er det de vidunderlige titlene jeg lar meg forføre av? Nei - ikke alene i alle fall. Det er omtale, - omtaler i avis, i blogger, fra en som har lest og likt. Men jeg liker rare titler - det gjør jeg. Og jeg velger jo bøker jeg i alle fall tror jeg selv vil like.

På tide å komme videre i avisa, - tror jeg river ut krim-omtalesidene, - lettere enn å ta med til bokhandleen enn mac'en. Rektorvalget må jeg da klare å få unnagjort i løpet av de neste dagene, - men jeg irriterer meg over at jeg har en annenrangs stemme - den veier mindre enn stemmen til en student. 17% mot 25%! Jeg orker likevel ikke å bråke om det, - men håper at andre tar den kampen, - snart!