Februar - lysere tider

Dagens bilde behøver jeg ikke legge ut, - det ser ut som nederste bilde på forrige post. Her har det vært kaldt, tjukt med rim på trærne, rart lys som gjengir det meste i sort/hvitt, - sånn litt trolsk.

Etter gårsdagens energiske tur til nærmeste jazz-vanningssted (og tilbake) sånn på lørdagsettermidddagen, så var det helt greit å ta det med ro i dag. Men vissheten om at en stor gjeng skulle komme med sine juletrær på slep gjorde at jeg kom i gir i rimelig tid.

For den årlige juletrebrenningen trengs det egentlig ikke så mange forberedelser: man må lage et grunnbål (der bommet kjære Gubbe i år, - han hadde ikke noe parafin, og alle juletrærne var veldig våte av rim, - så det ble noen skikkelig ugreie startproblemer. Ellers skal det være solbærtoddy, rester etter julens småkaker (ha! - jeg, småkaker - neppe, - men butikken redder meg alltid). Jeg dekker opp ute på snøen med linduk og krus, og alle som kommer smiler og sier det er så hyggelig, - akkurat som i fjor ...

I år var det 35 året det var juletrebrenning her - et par år var det andre som måtte arrangere mens vi bodde i utlandet, men skikken holdt seg ved like. Og noe av det som er ekstra hyggelig er at det nå er en del av annen-generasjonen som kommer.

OK - nok nå, det som likevel er hyggelig å ta med er at noen "spesielt inviterte" ble igjen til middag. - Og det er jo slik at det da blir slike ekstra hyggelige middager, - myke, runde, gode, litt fuktige - masser av gode samtaler - men først og fremst gode.

Mye søndagsavslutning, ja vel, - ikke alert her og nå, men absolutt klar for en ny uke. Og så - er det en liten vinterferie rett rundt hjørnet. Hvem sier at man må ha barn i skolepliktig alder for å ha lov til å ha vinterferie? Not me!