Latin for alle, - urettferdig at det ikke går!

Da min minste hadde lyst til å begynne å lære latin var jeg mektig imponert. Så flott at hun selv hadde lyst. Selv hadde jeg under oppveksten overlevd diverse seanser ved middagsbordet der mor og far moret seg med å kaste latin seg imellom (han: lege, hun: lærer med latinartium) - mens vi ungene berettiget følte oss satt til side. Litt ség nok inn gjennom årene, - og uten anstrengelser, det ga ikke noen reelle kunnskper, men det gjorde fransken litt morsommere.
Mange, mange år senere ble det holdt et kurs på jobb: "latin for bibliotekarer", - det skulle gå over 12 ganger, - husker ikke om det var dobbelttimer - men det var alvor. Her var det ikke nok å lære seg å gjenkjenne genitiver nei, - selv om det var det jobbmessig var viktigst. Jeg slet, forsøkte, slet - og ga opp. Men jeg kastet aldri notatene, jeg har i alle år senere trodd at jeg skulle kunne ta det opp igjen.
Langt kjappere gjennomgått og glemt var "kurset" - "japansk for bibliotekarer", - det besto av et A4 ark, tosidig, med angivelse av tallord, - keiserperioder og litt til. Jeg kan fremdeles telle på japansk, men bare til fire. På serbokroatisk kan jeg telle til fem, men det har aldri kommet til nytte...

Men, det var da Maja-min i en alder av 16 hadde lyst til å begynne med latin jeg ble glad, - og så kjempeskuffet. Hadde vi vært i Norge hadde alt vært greit, - men vi bodde i Frankrike, skolen var en fransk statsskole, og der var det slik at enten begynte man med latin når man var 12, eller aldri. Så ble det aldri da for Maja min. Hun tok sin bac med fransk som førstespråk, norsk som andre, engelsk som tredje, - og svensk som fjerdespråk. Kanskje hun hadde valgt sine studier senere anderledes om hun hadde fått lære latin?

Og jeg, - jeg transkriberer kyrillisk og gresk, - og forstår nesten ikke et ord. Jeg sier pent tusen takk på tyrkisk, men kan ikke mer. Jeg har en masse fragmentariske kunnskaper, - og ikke noe i dybden.

Hvor mye nytt jeg kunne bibringe studentene i dag om informasjonssøk vet jeg ikke, - og stakkar den proffen som tror hun skal løse sine forskningproblemer ved hjelp av meg på mandag.