En god ting ved søndagsmorgener er tid til å lese avis - på sengen - med te og kjeks (jeg må ikke drysse kjekssmuler under dyna).
Men er jeg først vel innstallert er det lite fristende å hente det jeg glemte å ta med i første omgang. Gulvet er fremdeles iskaldt etter nattens åpne vindu, og det er bare en enslig tøffel i sikte.
Den eneste pennen i nattbordsskuffen virker ikke, ingen mobiltelefon i sikte, så bloggen må fungere som huskeliste.
Ikke glemme å stemme ved rektorvalget
- ta med dette med at "ordet "formidling" beskriver en enveiskommunikasjon med et paternalistisk anslag, ... må være lydhøre for det som foregår rundt oss ... kommunikasjonen med samfunnet må være symmetrisk ..."
Dette gjelder vel for oss også, vi formidler informasjon i biblioteket, og kan sikkert tidvis virke - om ikke paternalske, så sikkert som bedrevitende bestemødre.
Se etter pocketutgaver av Anne Cleeves krimbøker fra Shetland
- elsker å få anbefalt (for meg) nye forfattere, - og gjennom bøkene bli kjent med det som for meg er eksotiske steder. Shetland er eksotisk, Færøyene også, Island, Grønland.
Tenke på om jeg skal forsøke meg på James Elroy. Terje Stemland sier Elroy har "skriftenergi" - det ordet har jeg ikke vært borti før, - men forstår det jo, og kan bli lokket til å lese nettopp av et slikt ord. Omlaget på den norske utgaven ville ellers ikke være med på å friste meg.
Jeg lar meg klart påvirke av det visuelle når jeg uten anbefalinger i bakhodet snuser rundt for å plukke opp bøker. Omslagets betydning har mange skrevet om. Avisen tar det med i anmeldelsene, bibliotekenes onlinekataloger viser også omslag. Jeg kan forstå det når det gjelder skjønnlitteratur, men synes det er tullete for faglitteratur, - men noen synes nok bildet av boka er viktig der også. Vi bruker heldigvis ikke tid på å få med slik visuell informasjon ved registreringen av boka i biblioteket - bildet kommer seilende på ei fjøl fra forlaget sammen med innholdsinformasjonen, men noen - de som bestemmer over bibliotekenes katalogsystemer - mener omslagsbilder skal syneliggjøres. Nok om det.
Nå er det ikke akkurat slik at jeg har gått tom for lesestoff, heldigvis. Stabler av uleste bøker av forfattere jeg gleder meg til å lese er en sutteklut så trygg at jeg kan senke skuldrene og sovne uten å måtte lese på sengen - bøkene er der, de venter på meg - det haster ikke. Jeg sanker ikke krim spesielt i forkant av påsken, - jeg elsker god krim året rundt, og skammer meg ikke for å si det.
Eller stemmer det? Jeg velger jo aldri en krimbok til lesesirkelen. Til lesesirkelen har jeg derimot en tendens til å velge "gale" bøker. Jeg vet det og gjør det likevel om og om igjen, - er det på trass? Bøker som er for lange (Pamuk - Mitt navn er Karmosin), for språklig utfordrende for de eldre damene (jadda, jadda - jeg er en gammel dame jeg også) i lesesirkelen (Lindkvist - Alt jeg skriver er sant), for sært surrealistisk (Austigard - Taxi for B.A.Beckström eller kunsten å danse på furu). Er det de vidunderlige titlene jeg lar meg forføre av? Nei - ikke alene i alle fall. Det er omtale, - omtaler i avis, i blogger, fra en som har lest og likt. Men jeg liker rare titler - det gjør jeg. Og jeg velger jo bøker jeg i alle fall tror jeg selv vil like.
På tide å komme videre i avisa, - tror jeg river ut krim-omtalesidene, - lettere enn å ta med til bokhandleen enn mac'en. Rektorvalget må jeg da klare å få unnagjort i løpet av de neste dagene, - men jeg irriterer meg over at jeg har en annenrangs stemme - den veier mindre enn stemmen til en student. 17% mot 25%! Jeg orker likevel ikke å bråke om det, - men håper at andre tar den kampen, - snart!
28 mars 2009
Lest litt i avis, drukket litt te
En morgen senere.
Te og kjeks på sengen, avis - stille morgenstund, - og det snør ikke lenger ute. Fire kuldegrader vil bevare snøhaugene lenge, vinteren er sikret.
Dansk tidligere synlig tv-dame, nå høyst synlig eldre dame uttaler seg om å bli eldre, og hun er tre år yngre enn meg. Jo, jeg har - nesten - erkjent at jeg er eldre. Men ikke helt. Gubbe er eldre, det er klart, han er jo fire år eldre enn meg, - har feiret 70-årsdag det det helt klart var mest eldre mennesker tilstede. Vi er hos venner - og de er vel i grunnen eldre de fleste av dem, i alle fall er deres venner det. Og jeg, jo, jo da, nok sikkert jeg også.
Fr. Martinsens mor er på Facebook - hun er 10 år eldre enn meg, og er i alle fall eldre. Jeg er ikke der, men fr. M anbefaler det, - viktig å følge med, ikke dette av lasset. Om jeg tar skrittet til fjesboka vet jeg ikke, i mellomtiden kvitrer jeg, - og takk til fr.M som stilte som støttespiller i startfasen.
Danske Lene Kühlmann, den eldre dame som er yngre enn meg, sier klokt (eller selvsagt) at vi aldri blir for gamle til å lære. Klart det, - og jeg merker det daglig, at det er når jeg lærer noe nytt at jeg får min vitamininnsprøytning. Det er i jobbsammenheng at jeg daglig utfordres, må strekke meg, oppdager nye ting, formidler, forklarer, graver i min egen kunnskapsbrønn, kombinerer med databaser og gleder meg selv like mye som studenten foran veiledningsskranken når finner gode informasjonsløsninger. Og det er sikkert derfor at jeg ikke har lyst til å slutte å jobbe, - jeg kjenner at jeg trenger å bli brukt, trenger å få disse gledene.
Som Lene K får jeg ikke noe kick av dameblader og duftlys, gi meg en utfordring, noe jeg må bryne meg på, og helst en liten tryllestav attåt slik at jeg kunne slippe å rydde, tørke støv 5 ganger i året, grave meg gjennom papirer, aviser, post for å få se spisebordsflaten. (At andre har det rent og ryddig hele tiden hjelper ikke meg, jeg klarer det simpelthen ikke - men jeg skulle gjerne hatt det rimelig rent og rddig rundt meg - om jeg bare slapp å gjøre det selv).
Ragnhild Halvorsen - en av de aktive nyfeministene, og tøffe dama som besvarte spørsmål i Sirenes splate Vårt besværlige underliv, - ett år eldre enn meg, datter av tøffe Ebba Haslund som fremdeles skyter fra hofta, - sier at hun som nyslått pensjonist har oppdaget at hun ikke er målgruppe for noe som helst, og slik sett like gjerne kunne gå bak låven og skyte seg.
Nemlig! - Er det rart jeg klamrer meg til jobben jeg trives i, - og lukker ørene for Gubbes stadig tydeligere hint om pensjonering? Han kan hinte han, - han som jobbet fullt til 70, og fremdeles har morsomme jobbfaglige utfordringer som han kan styre selv.
Tror ikke mitt engasjement for lymfødemsaken vil være nok for meg, - siden jeg ikke er villig til å gå inn i styreverv, men kun skrive, lese korrektur, - og bry meg. Bry meg - det er noe jeg er rimelig god til, enten det er om saker og ting, eller å bry seg om mennesker.
Te og kjeks på sengen, avis - stille morgenstund, - og det snør ikke lenger ute. Fire kuldegrader vil bevare snøhaugene lenge, vinteren er sikret.
Dansk tidligere synlig tv-dame, nå høyst synlig eldre dame uttaler seg om å bli eldre, og hun er tre år yngre enn meg. Jo, jeg har - nesten - erkjent at jeg er eldre. Men ikke helt. Gubbe er eldre, det er klart, han er jo fire år eldre enn meg, - har feiret 70-årsdag det det helt klart var mest eldre mennesker tilstede. Vi er hos venner - og de er vel i grunnen eldre de fleste av dem, i alle fall er deres venner det. Og jeg, jo, jo da, nok sikkert jeg også.
Fr. Martinsens mor er på Facebook - hun er 10 år eldre enn meg, og er i alle fall eldre. Jeg er ikke der, men fr. M anbefaler det, - viktig å følge med, ikke dette av lasset. Om jeg tar skrittet til fjesboka vet jeg ikke, i mellomtiden kvitrer jeg, - og takk til fr.M som stilte som støttespiller i startfasen.
Danske Lene Kühlmann, den eldre dame som er yngre enn meg, sier klokt (eller selvsagt) at vi aldri blir for gamle til å lære. Klart det, - og jeg merker det daglig, at det er når jeg lærer noe nytt at jeg får min vitamininnsprøytning. Det er i jobbsammenheng at jeg daglig utfordres, må strekke meg, oppdager nye ting, formidler, forklarer, graver i min egen kunnskapsbrønn, kombinerer med databaser og gleder meg selv like mye som studenten foran veiledningsskranken når finner gode informasjonsløsninger. Og det er sikkert derfor at jeg ikke har lyst til å slutte å jobbe, - jeg kjenner at jeg trenger å bli brukt, trenger å få disse gledene.
Som Lene K får jeg ikke noe kick av dameblader og duftlys, gi meg en utfordring, noe jeg må bryne meg på, og helst en liten tryllestav attåt slik at jeg kunne slippe å rydde, tørke støv 5 ganger i året, grave meg gjennom papirer, aviser, post for å få se spisebordsflaten. (At andre har det rent og ryddig hele tiden hjelper ikke meg, jeg klarer det simpelthen ikke - men jeg skulle gjerne hatt det rimelig rent og rddig rundt meg - om jeg bare slapp å gjøre det selv).
Ragnhild Halvorsen - en av de aktive nyfeministene, og tøffe dama som besvarte spørsmål i Sirenes splate Vårt besværlige underliv, - ett år eldre enn meg, datter av tøffe Ebba Haslund som fremdeles skyter fra hofta, - sier at hun som nyslått pensjonist har oppdaget at hun ikke er målgruppe for noe som helst, og slik sett like gjerne kunne gå bak låven og skyte seg.
Nemlig! - Er det rart jeg klamrer meg til jobben jeg trives i, - og lukker ørene for Gubbes stadig tydeligere hint om pensjonering? Han kan hinte han, - han som jobbet fullt til 70, og fremdeles har morsomme jobbfaglige utfordringer som han kan styre selv.
Tror ikke mitt engasjement for lymfødemsaken vil være nok for meg, - siden jeg ikke er villig til å gå inn i styreverv, men kun skrive, lese korrektur, - og bry meg. Bry meg - det er noe jeg er rimelig god til, enten det er om saker og ting, eller å bry seg om mennesker.
27 mars 2009
Snø og støv
Fredag - ikke jobb.
OK, huset støver ned på innsiden, - snøen laver ned på utsiden.
Det blir vanvittig rotete mens man rydder og støvsuger og vasker, - det er livsfarlig. Trapper blokkeres av ting som skal flyttes en etasje opp eller ned, støvsugeren er snublefelle, vaskebøtten står i veien uansett hvor den er plassert.
Hvert femte minutt eller så kan jeg dog belønne meg selv med noen minutter ved laptoppen, - yeah! Hustemperaturen er satt ned et par grader for god arbeidstemperatur. Greit når jeg sleper rundt med støvsugeren, henger opp klesvask, løper i trapper, men fort ugreit når jeg koser meg med twitter, blog og e-post. Ok - et par ekstra sokker hjelper, - å lenge de ikke blir våte - men det blir de jo fort når jeg vasker her og der, usystematisk som alltid.
OK, huset støver ned på innsiden, - snøen laver ned på utsiden.
Det blir vanvittig rotete mens man rydder og støvsuger og vasker, - det er livsfarlig. Trapper blokkeres av ting som skal flyttes en etasje opp eller ned, støvsugeren er snublefelle, vaskebøtten står i veien uansett hvor den er plassert.
Hvert femte minutt eller så kan jeg dog belønne meg selv med noen minutter ved laptoppen, - yeah! Hustemperaturen er satt ned et par grader for god arbeidstemperatur. Greit når jeg sleper rundt med støvsugeren, henger opp klesvask, løper i trapper, men fort ugreit når jeg koser meg med twitter, blog og e-post. Ok - et par ekstra sokker hjelper, - å lenge de ikke blir våte - men det blir de jo fort når jeg vasker her og der, usystematisk som alltid.
17 mars 2009
Religion - unge jenter - hva tenker de?
Siden jeg ikke har vokst opp i et religiøst hjem vet jeg egentlig ikke noe som helst om hvordan det kan arte seg, - uansett hvilken religion det måtte være i familien.
Det nærmeste jeg selv noen sinne har kommet dette er da jeg som 17-åring bodde i en "typisk" amerikansk familie i California helt tidlig på 60-tallet. Der var religion viktig, og hva man gjorde og ikke gjorde, veldig viktig.
Man gikk selvsagt i kirken hver søndag - feber var vel den eneste akseptable fraværsgrunnen, - en ren parallell til husreglene for fravær fra skole, slik de var hjemme i norske Akershus.
Mitt ønske om litt crossover var ikke populært, her var man da protestanter, - det måtte da være greit nok med en Unitarian Church - hvorfor besøke andre?
Altså, krav om konformitet, - mykt press, ikke noe mer.
Som jeg sa til Avil i går under Live-bloggingen Virrvarr kjørte fra møtet på Litteraturhuset, så skulle jeg ønske at jeg kunne kvinne meg opp, og kanskje invitere til et møte mellom unge muslimske jenter på universitetet, - for å snakke om religion, forventninger, press, håp, drømmer, begrensninger -- masser av ting, - som en helt vanlig kvinne, ikke forsker, ikke journalist, - ikke aktivist.
Men jeg er ikke modig nok.
Avil vil ikke drive med sniksosialisering, men jeg tror egentlig ikke det var noe hun sa som kommentar til min lille drøm, - eller til min invitt om å møtes et annet sted (- underforstått for å diskutere akkurat dette videre) - at det så ble det litt sjekke-tøyse-snakk var en annen greie, men kanskje kan vi snakke om dette? Ja, kanskje skal jeg sjekke deg opp Avil, - for å diskutere hvordan vi kan få disse jentene i tale? Jehg tror jo ikke de har en voksen "norsk" kvinnelig kontaktflate i det hele tatt.
Jeg aner ikke hvor gammel du er Avil, - men jeg er meget godt voksen - snart 66, - og skulle ønske at det kunne finnes arenaer der man kan møtes i trygghet, i respekt, uten overvåking fra noe hold.
Men nå sier Gubbe at maten er klar, - så da stopper jeg.
Det nærmeste jeg selv noen sinne har kommet dette er da jeg som 17-åring bodde i en "typisk" amerikansk familie i California helt tidlig på 60-tallet. Der var religion viktig, og hva man gjorde og ikke gjorde, veldig viktig.
Man gikk selvsagt i kirken hver søndag - feber var vel den eneste akseptable fraværsgrunnen, - en ren parallell til husreglene for fravær fra skole, slik de var hjemme i norske Akershus.
Mitt ønske om litt crossover var ikke populært, her var man da protestanter, - det måtte da være greit nok med en Unitarian Church - hvorfor besøke andre?
Altså, krav om konformitet, - mykt press, ikke noe mer.
Som jeg sa til Avil i går under Live-bloggingen Virrvarr kjørte fra møtet på Litteraturhuset, så skulle jeg ønske at jeg kunne kvinne meg opp, og kanskje invitere til et møte mellom unge muslimske jenter på universitetet, - for å snakke om religion, forventninger, press, håp, drømmer, begrensninger -- masser av ting, - som en helt vanlig kvinne, ikke forsker, ikke journalist, - ikke aktivist.
Men jeg er ikke modig nok.
Avil vil ikke drive med sniksosialisering, men jeg tror egentlig ikke det var noe hun sa som kommentar til min lille drøm, - eller til min invitt om å møtes et annet sted (- underforstått for å diskutere akkurat dette videre) - at det så ble det litt sjekke-tøyse-snakk var en annen greie, men kanskje kan vi snakke om dette? Ja, kanskje skal jeg sjekke deg opp Avil, - for å diskutere hvordan vi kan få disse jentene i tale? Jehg tror jo ikke de har en voksen "norsk" kvinnelig kontaktflate i det hele tatt.
Jeg aner ikke hvor gammel du er Avil, - men jeg er meget godt voksen - snart 66, - og skulle ønske at det kunne finnes arenaer der man kan møtes i trygghet, i respekt, uten overvåking fra noe hold.
Men nå sier Gubbe at maten er klar, - så da stopper jeg.
14 mars 2009
Meme - uten utfordringer
Goodwill hadde blitt sendt et meme fra Mona, - hyggelig og greit.
Jeg har ikke noe imot memer, - det som plager meg er når jeg pålegges å sende dem videre til 6 eller 4, eller 8, - da steiler jeg, går i baklås, blir svett.
Men - bare stille ut meg selv, uten krav ti å grafse hos andre, - piece of cake - tror jeg da.
Her er det som kom denne gangen, Fyll ut, - bokstaven er T, - T.
1. Hva heter du? Tonita
2. Et ord på fire bokstaver: Takt
3. Et guttenavn: Trond
4. Et jentenavn: Tone
5. Yrke: Trubadur
6. Farge: Tangerine
7. Klesplagg: Truse
8. Mat: Tunfisksalat
9. Noe du har på badet: Tissepotte
10. Sted: Tromøya
11. Grunn til å komme for seint: Tidsnød
12. Noe en kan skrike: Typisk !
13. Film: Titanic
14. Noe en kan drikke: Tranebærsaft
15. Band: Tink Floyd (jadda, jeg vet, det heter Pink, men forsøk selv da, - jeg er født i 1943!)
16. Et dyr: Tapir
17. Vegnavn: Trudvangveien
18. Bil: Trabant
And this concludes the response from Tonita on a Saturday night
Jeg har ikke noe imot memer, - det som plager meg er når jeg pålegges å sende dem videre til 6 eller 4, eller 8, - da steiler jeg, går i baklås, blir svett.
Men - bare stille ut meg selv, uten krav ti å grafse hos andre, - piece of cake - tror jeg da.
Her er det som kom denne gangen, Fyll ut, - bokstaven er T, - T.
1. Hva heter du? Tonita
2. Et ord på fire bokstaver: Takt
3. Et guttenavn: Trond
4. Et jentenavn: Tone
5. Yrke: Trubadur
6. Farge: Tangerine
7. Klesplagg: Truse
8. Mat: Tunfisksalat
9. Noe du har på badet: Tissepotte
10. Sted: Tromøya
11. Grunn til å komme for seint: Tidsnød
12. Noe en kan skrike: Typisk !
13. Film: Titanic
14. Noe en kan drikke: Tranebærsaft
15. Band: Tink Floyd (jadda, jeg vet, det heter Pink, men forsøk selv da, - jeg er født i 1943!)
16. Et dyr: Tapir
17. Vegnavn: Trudvangveien
18. Bil: Trabant
And this concludes the response from Tonita on a Saturday night
08 mars 2009
Jula varer helt til påske
Her i heimen skal jula tas vare på, - i alle fall på kjøleskapsdøren. Det blir helt bleikt i forhold til hos lymfevenninnen AB der det virkelig er jul på alle hyller, flater, vegger, fra lamper og i vinduer - helt fram til påske.
Julekunstverket fra guttebarnebarn (8 år) er utsøkt, jeg nyter detaljene, - legg bare merke til at det er tenkt på at nissen kan komme til å trenge en liten stopp i et lite hus.
Arbeidsdeling på kvinnedagen
Strykehaugen har blitt betydlig mindre. Han stryker og stryker, snart er det bare alle hans egne skjorter igjen - ikke like lette å stryke pent mens sporten på tv følges - som duker og servietter (ja da, jeg bruker stoffservietter og liker det, jeg er ikke IKEAs beste kunde på storpakk papirservietter nei).
Jeg oppdaterer nettsider, skraper ekkelt fett fra kjøkkenvifte - bruker WD40 som løsningmiddel, - olje mot fett er fett!
Hyggelige fr.martinsen har gitt gode tips og hjelp for Twitterforståelse, - så jeg begynner å se lyset, og tror at det er noe som kan brukes i jobbsammenheng. Privat vet jeg ikke om det blir et "blivende sted", men synes jo det er litt artig når "levende kjente" (i motsetning til bloggerbyens bekjente) kommer til syne.
Det blir fellesinsats for god middag i kveld! Hyggelig med samarbeide om gode måltider.
Og ute laver snøen ned.
04 mars 2009
Totalt forvirret - kan jeg bli en Twitter, ønsker jeg det?
Jeg forsøker å orientere meg, lære noe nytt - og foreløpig har det ikke lykkes.
Det jeg egentlig lurer på er hvordan jeg i jobbsammenheng kan bruke Twitter, - for å nå våre brukere, få dem til å kaste et ekstra blikk, våkne.
Jeg farter rundt for å se hvilke universitetsbibliotek som har tatt Twitter i bruk - og det er mange, men jeg har likesom ikke forstått verken hvordan de bruker det, konkret tekniske, - eller helt hva greia er.
Det skrives en hel del om det også, - men treig som jeg er tar det tid før jeg får lest, - og ikke minst anammer det som skrives. Thomas Moen samler norske bloggere som Twitter, og det er fint, - for da får jeg mer å snuse på - i alle fall på privatsiden, - det med universitetsbibliotekene er liksom ikke så synlig akkurat der.
Jeg har ikke selv noen sjel som kan brettes bedre ut der enn her - http://www.twitter.com/tonegu - og så da?
Det jeg egentlig lurer på er hvordan jeg i jobbsammenheng kan bruke Twitter, - for å nå våre brukere, få dem til å kaste et ekstra blikk, våkne.
Jeg farter rundt for å se hvilke universitetsbibliotek som har tatt Twitter i bruk - og det er mange, men jeg har likesom ikke forstått verken hvordan de bruker det, konkret tekniske, - eller helt hva greia er.
Det skrives en hel del om det også, - men treig som jeg er tar det tid før jeg får lest, - og ikke minst anammer det som skrives. Thomas Moen samler norske bloggere som Twitter, og det er fint, - for da får jeg mer å snuse på - i alle fall på privatsiden, - det med universitetsbibliotekene er liksom ikke så synlig akkurat der.
Jeg har ikke selv noen sjel som kan brettes bedre ut der enn her - http://www.twitter.com/tonegu - og så da?
24 februar 2009
Elg observet i (på) Hurdal
Som overskrift er vel dette omtrent lavmål av hva lokallagspresse kan oppnå. Men jeg, som ellers er rimelig vant med elg utenfor vinduet her i heimen, jeg synes overskriften er grei for meg i min blogg, - siden jeg ikke har skrevet om akkurat dette før og dermed ikke må granske overskiftene med - Argusøyne, eler hva det nå er.
Først må jeg innrømme at jeg har ikke sett elg på Hurdal selv nå disse dagene. Men siden det var flere av mine kolleger som så, ikke bare en, men tre elg først mandag kveld, og en av kollegene også så elgene igjen tirsdag morgen, - så er observasjonene rapporter-verdige!
For oss hovedstadsbeboere er det ikke uten betydning å se en eller tre elg, - om kvelden eller tidlig på morgenen, stille og uberørt. Observasjonen av elgens nærhet, dens ro, dens verdighet - den gjør noe med oss.
Først må jeg innrømme at jeg har ikke sett elg på Hurdal selv nå disse dagene. Men siden det var flere av mine kolleger som så, ikke bare en, men tre elg først mandag kveld, og en av kollegene også så elgene igjen tirsdag morgen, - så er observasjonene rapporter-verdige!
For oss hovedstadsbeboere er det ikke uten betydning å se en eller tre elg, - om kvelden eller tidlig på morgenen, stille og uberørt. Observasjonen av elgens nærhet, dens ro, dens verdighet - den gjør noe med oss.
18 februar 2009
Blå himmel, blått hav - hvite snøfjell og sol
Med en slik overskrift kommer det ikke på tale med bilde i tillegg.
Men, - det var altså vinterferie, den startet med regn, men fortsatt som overskriften sier. Nå snakker vi overhodet ikke om høye temperaturer, - fleecejakken har vært god og ha, og undertrøye likeså!
Mimosa i blomst er herlig, om man ikke er alt for allergisk, og jeg er sannelig ikke sikker ... Litt is på enkelte pytter oppe i heiene gjør ingen ting, for hvem klager når man kan sitte ut i solveggen og spise lunch og drikke rosévin!
Likevel er jeg kjempeglad ove å komme tilbake til skikkelig vinter, til snø slik det skal være. Det er topp! Gleder meg til å få eldste-barnebarn på vinterbesøk fra Frankrike. Selv om hun skal gå på skole i sin vinterferie blir det likevel en slags ferie for henne, kortere skoledager, mindre lekser, "snillere frøken". Så får vi se om der er mulig å få leid langsrennsski og støvler til henne slik at hun kan bli "skikkelig norsk".
Men, - det var altså vinterferie, den startet med regn, men fortsatt som overskriften sier. Nå snakker vi overhodet ikke om høye temperaturer, - fleecejakken har vært god og ha, og undertrøye likeså!
Mimosa i blomst er herlig, om man ikke er alt for allergisk, og jeg er sannelig ikke sikker ... Litt is på enkelte pytter oppe i heiene gjør ingen ting, for hvem klager når man kan sitte ut i solveggen og spise lunch og drikke rosévin!
Likevel er jeg kjempeglad ove å komme tilbake til skikkelig vinter, til snø slik det skal være. Det er topp! Gleder meg til å få eldste-barnebarn på vinterbesøk fra Frankrike. Selv om hun skal gå på skole i sin vinterferie blir det likevel en slags ferie for henne, kortere skoledager, mindre lekser, "snillere frøken". Så får vi se om der er mulig å få leid langsrennsski og støvler til henne slik at hun kan bli "skikkelig norsk".
01 februar 2009
Februar - lysere tider
Dagens bilde behøver jeg ikke legge ut, - det ser ut som nederste bilde på forrige post. Her har det vært kaldt, tjukt med rim på trærne, rart lys som gjengir det meste i sort/hvitt, - sånn litt trolsk.
Etter gårsdagens energiske tur til nærmeste jazz-vanningssted (og tilbake) sånn på lørdagsettermidddagen, så var det helt greit å ta det med ro i dag. Men vissheten om at en stor gjeng skulle komme med sine juletrær på slep gjorde at jeg kom i gir i rimelig tid.
For den årlige juletrebrenningen trengs det egentlig ikke så mange forberedelser: man må lage et grunnbål (der bommet kjære Gubbe i år, - han hadde ikke noe parafin, og alle juletrærne var veldig våte av rim, - så det ble noen skikkelig ugreie startproblemer. Ellers skal det være solbærtoddy, rester etter julens småkaker (ha! - jeg, småkaker - neppe, - men butikken redder meg alltid). Jeg dekker opp ute på snøen med linduk og krus, og alle som kommer smiler og sier det er så hyggelig, - akkurat som i fjor ...
I år var det 35 året det var juletrebrenning her - et par år var det andre som måtte arrangere mens vi bodde i utlandet, men skikken holdt seg ved like. Og noe av det som er ekstra hyggelig er at det nå er en del av annen-generasjonen som kommer.
OK - nok nå, det som likevel er hyggelig å ta med er at noen "spesielt inviterte" ble igjen til middag. - Og det er jo slik at det da blir slike ekstra hyggelige middager, - myke, runde, gode, litt fuktige - masser av gode samtaler - men først og fremst gode.
Mye søndagsavslutning, ja vel, - ikke alert her og nå, men absolutt klar for en ny uke. Og så - er det en liten vinterferie rett rundt hjørnet. Hvem sier at man må ha barn i skolepliktig alder for å ha lov til å ha vinterferie? Not me!
Etter gårsdagens energiske tur til nærmeste jazz-vanningssted (og tilbake) sånn på lørdagsettermidddagen, så var det helt greit å ta det med ro i dag. Men vissheten om at en stor gjeng skulle komme med sine juletrær på slep gjorde at jeg kom i gir i rimelig tid.
For den årlige juletrebrenningen trengs det egentlig ikke så mange forberedelser: man må lage et grunnbål (der bommet kjære Gubbe i år, - han hadde ikke noe parafin, og alle juletrærne var veldig våte av rim, - så det ble noen skikkelig ugreie startproblemer. Ellers skal det være solbærtoddy, rester etter julens småkaker (ha! - jeg, småkaker - neppe, - men butikken redder meg alltid). Jeg dekker opp ute på snøen med linduk og krus, og alle som kommer smiler og sier det er så hyggelig, - akkurat som i fjor ...
I år var det 35 året det var juletrebrenning her - et par år var det andre som måtte arrangere mens vi bodde i utlandet, men skikken holdt seg ved like. Og noe av det som er ekstra hyggelig er at det nå er en del av annen-generasjonen som kommer.
OK - nok nå, det som likevel er hyggelig å ta med er at noen "spesielt inviterte" ble igjen til middag. - Og det er jo slik at det da blir slike ekstra hyggelige middager, - myke, runde, gode, litt fuktige - masser av gode samtaler - men først og fremst gode.
Mye søndagsavslutning, ja vel, - ikke alert her og nå, men absolutt klar for en ny uke. Og så - er det en liten vinterferie rett rundt hjørnet. Hvem sier at man må ha barn i skolepliktig alder for å ha lov til å ha vinterferie? Not me!
30 januar 2009
Styrt billedvalg
Oj, - tagget av Vibeke, nomaden på Jæren. Oppgaven var som følger:
1. Gå inn i fotomappen din på PCen.
2. Åpne mappe nr. 6
3. Finn foto nr. 6
4. Post det her og skriv noe om bildet.
5. Send dette til 6 andre bloggere, link dem tilbake her og vis dem at du har tagget dem!
Det siste er det vanskeligste.
Som treig og uregelmessig leser og skriver er det litt pinlig å tagge andre.
På besøk i Hallingdal, - der freden senker seg ned over en i det øyeblikket en setter seg i robåten og begynner å ro gjennom sivet, over vannet til en hytte uten strøm - og nesten uten mobilkontakt. Vakker natur, fisk i vannet. Nydelig. Et sted jeg mer enn gjerne kommer tilbake til - hvert år.
Noen har mer spennende ting i bildemappene sine enn andre, - og Lothiane er i alle fall en av dem, Goodwill er en som liker bilder, det gjør frk Skavlan også. Eli har en egen billedbloggg, - så der må det være noe å hente, vær grei Eli, - ikke skrik!
Nei - selv om tallet var 6, seks, six - så får det holde nå, - kanskje jeg til og med skal gjøre om memet - til en 4'er. Ja - tror kanskje de jeg tagger hyler litt mindre om jeg gjør det.
Da blir det altså slik:
1. Gå inn i fotomappen din på PCen, eller Mac'en for den som er like heldig som meg.
2. Åpne mappe nr. 4
3. Finn foto nr. 4
4. Post det her og skriv noe om bildet.
5. Send dette til 4 andre bloggere, link dem tilbake her og vis dem at du har tagget dem!
Og ikke begynn som meg å problematisere definisjonen av mappe nr 4 - eller 6 ...
Jeg gleder meg i alle fall til å se, og lese om bildene deres.
Slik ser det ut utenfor mitt vindu - på en ikke-arbeidende vinterfredag:
1. Gå inn i fotomappen din på PCen.
2. Åpne mappe nr. 6
3. Finn foto nr. 6
4. Post det her og skriv noe om bildet.
5. Send dette til 6 andre bloggere, link dem tilbake her og vis dem at du har tagget dem!
Det siste er det vanskeligste.
Som treig og uregelmessig leser og skriver er det litt pinlig å tagge andre.
På besøk i Hallingdal, - der freden senker seg ned over en i det øyeblikket en setter seg i robåten og begynner å ro gjennom sivet, over vannet til en hytte uten strøm - og nesten uten mobilkontakt. Vakker natur, fisk i vannet. Nydelig. Et sted jeg mer enn gjerne kommer tilbake til - hvert år.
Noen har mer spennende ting i bildemappene sine enn andre, - og Lothiane er i alle fall en av dem, Goodwill er en som liker bilder, det gjør frk Skavlan også. Eli har en egen billedbloggg, - så der må det være noe å hente, vær grei Eli, - ikke skrik!
Nei - selv om tallet var 6, seks, six - så får det holde nå, - kanskje jeg til og med skal gjøre om memet - til en 4'er. Ja - tror kanskje de jeg tagger hyler litt mindre om jeg gjør det.
Da blir det altså slik:
1. Gå inn i fotomappen din på PCen, eller Mac'en for den som er like heldig som meg.
2. Åpne mappe nr. 4
3. Finn foto nr. 4
4. Post det her og skriv noe om bildet.
5. Send dette til 4 andre bloggere, link dem tilbake her og vis dem at du har tagget dem!
Og ikke begynn som meg å problematisere definisjonen av mappe nr 4 - eller 6 ...
Jeg gleder meg i alle fall til å se, og lese om bildene deres.
Slik ser det ut utenfor mitt vindu - på en ikke-arbeidende vinterfredag:
21 januar 2009
På flyttefot
Egentlig har jeg visst alltid flyttet.
De første flyttingene husker jeg ikke noe av, - har bare blitt fortalt om dem.
Halden til Drammen til Tønsberg - tre steder i Tønsberg, snø inn gjennom gisne vegger, handle melk på egen hånd med melkeflasken i et ballnett - 4 eller kanskje 5 år gammel.
Deretter husker jeg mer - Pardis i Fana i sommerhytte vinterstid, utedo og utett potte, første par ski med tørrtrening rundt hytta før natt-tog til Finse som et fristed mens vi var på flyttefot til Bærum der boligen enda ikke var klar til innflytting.
Noen få år etter til Oslo, - så et sveip til Tromøya ved Arendal, tilbake til Oslo - tre forskjellige steder. Nå er jeg blitt ferdig med 7 års skolegang på 4 forskjellige skoler, har påbegynt videregående - av dem ble det bare 3 skoler totalt. Ny flytting til - tilbake til Bærum, og noen rolige år - før et høyst frivillig besøk et år i California, - og så tilbake til Bærum.
Var jeg blitt rotløs eller bare eventyrlysten? Det ble ett år til i USA - og så tilbake igjen. Oslo - Bærum, Stockholm, Oslo. Mange år i Oslo.
Da yngste barn var 15 varslet vi at vi om ett år skulle flytte til Paris. Hyl, skrik, protester, demonstrasjoner, uvilje.
Hadde vi vært for stedfaste? Jeg hadde ikke konkret bestemt av våre barn skulle slippe å være flyttende fant slik jeg hadde vært, - men i praksis var det blitt slik.
Det ble flytting - for 3 år, og Paris hadde mye å by på - for oss alle.
De neste 17 årene har vært en myk runddans mellom Oslo - Paris - Namur - Theoule-sur-Mer. Arbeid, fritid, familie - alt passer inn og lar seg kombinere - det er ikke nødvendig å la røttene gro så dypt ned i grunnen. Det går bra. Tror jeg i alle fall.
De første flyttingene husker jeg ikke noe av, - har bare blitt fortalt om dem.
Halden til Drammen til Tønsberg - tre steder i Tønsberg, snø inn gjennom gisne vegger, handle melk på egen hånd med melkeflasken i et ballnett - 4 eller kanskje 5 år gammel.
Deretter husker jeg mer - Pardis i Fana i sommerhytte vinterstid, utedo og utett potte, første par ski med tørrtrening rundt hytta før natt-tog til Finse som et fristed mens vi var på flyttefot til Bærum der boligen enda ikke var klar til innflytting.
Noen få år etter til Oslo, - så et sveip til Tromøya ved Arendal, tilbake til Oslo - tre forskjellige steder. Nå er jeg blitt ferdig med 7 års skolegang på 4 forskjellige skoler, har påbegynt videregående - av dem ble det bare 3 skoler totalt. Ny flytting til - tilbake til Bærum, og noen rolige år - før et høyst frivillig besøk et år i California, - og så tilbake til Bærum.
Var jeg blitt rotløs eller bare eventyrlysten? Det ble ett år til i USA - og så tilbake igjen. Oslo - Bærum, Stockholm, Oslo. Mange år i Oslo.
Da yngste barn var 15 varslet vi at vi om ett år skulle flytte til Paris. Hyl, skrik, protester, demonstrasjoner, uvilje.
Hadde vi vært for stedfaste? Jeg hadde ikke konkret bestemt av våre barn skulle slippe å være flyttende fant slik jeg hadde vært, - men i praksis var det blitt slik.
Det ble flytting - for 3 år, og Paris hadde mye å by på - for oss alle.
De neste 17 årene har vært en myk runddans mellom Oslo - Paris - Namur - Theoule-sur-Mer. Arbeid, fritid, familie - alt passer inn og lar seg kombinere - det er ikke nødvendig å la røttene gro så dypt ned i grunnen. Det går bra. Tror jeg i alle fall.
17 januar 2009
Mustafa Can: Tett inntil dagene
Jeg er sterkt grepet av Mustafa Cans bok og hans evne til å skrive så utrolig varmt og inderlig om sin mor. At han er åpen og blottstiller seg selv er fint, - og bra for mange lesere som i forskjellige former selv har skammet seg over en forelder, et søsken. Beskrivelsen av hvordan moren håndterer denne skammen er for meg noe som vil bli sittende igjen. Noe jeg er glad for å ha lært, fått forståelse av.
Det er ikke årets første bok, men hittil den fineste.
Og så har jeg "funnet" en ny bokblog, Du är vad du läser
Det er ikke årets første bok, men hittil den fineste.
Og så har jeg "funnet" en ny bokblog, Du är vad du läser
03 januar 2009
Nytt år, nytt forsøk - utfordret av Goodwill
I fjor - 6 uker etter siste innlegg her, ble jeg utfordret borte hos Goodwill, og det er jo hyggelig selv om oppgaven er - vel - utfordrende uinteressant, og umulig utfordrende for det siste punktet - nå som det har gått så lang tid:
Det jeg skal gjøre er å lage en liste over seks helt uinteressante ting om meg selv.
Reglene er gitt:
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg
1: Jeg hadde mellomrom mellom fortennene som barn!
2: Jeg har ikke respekt for autoriteter og er en kranglefant.
3: Jeg stengte meg inne på do og spiste opp en hel eske konfekt for å slippe å dele med noen - men det var min fødselsdag og jeg var 8.
4: Jeg har ikke mellomrom mellom fortennene - venter du bare lenge nok forsvinner lytene av seg selv.
5: Jeg liker å gå på jobb mandag morgen, og tirsdag, og onsdag, og torsdag.
6: Jeg er ikke så glad i konfekt.
Jeg utfordrer - jeg må jo prøve i alle fall, men sjansene er store for at toget har gått - jeg har jo ikke fulgt med i timen på år og dag: Tine, Frøken Skavlan, Lothiane - det får holde.
Det at det har gått 6 uker siden siste skriverier her er på grunn av Lymfeknuten - min "faglige blog".
Det jeg skal gjøre er å lage en liste over seks helt uinteressante ting om meg selv.
Reglene er gitt:
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg
1: Jeg hadde mellomrom mellom fortennene som barn!
2: Jeg har ikke respekt for autoriteter og er en kranglefant.
3: Jeg stengte meg inne på do og spiste opp en hel eske konfekt for å slippe å dele med noen - men det var min fødselsdag og jeg var 8.
4: Jeg har ikke mellomrom mellom fortennene - venter du bare lenge nok forsvinner lytene av seg selv.
5: Jeg liker å gå på jobb mandag morgen, og tirsdag, og onsdag, og torsdag.
6: Jeg er ikke så glad i konfekt.
Jeg utfordrer - jeg må jo prøve i alle fall, men sjansene er store for at toget har gått - jeg har jo ikke fulgt med i timen på år og dag: Tine, Frøken Skavlan, Lothiane - det får holde.
Det at det har gått 6 uker siden siste skriverier her er på grunn av Lymfeknuten - min "faglige blog".
01 november 2008
Kanskje min siste post her?
Da har jeg klart det!
Takk til Lothiane som sendte meg til Undreverset, - slik at jeg fikk mot til å forsøkeå få satt opp en Wordpress blogg.
Den tok forbausende kort tid å få på plass, og kanskje blir det da slik at jeg også får mot til meg å ta skrittet fullt ut og flytte denne bloggen over på Wordpress også.
Den nye bloggen er tenkt å skulle bli en fler-bruker-blogg, - for en interessegruppe. Jeg er jo litt stolt av resultatet av morgentimenes arbeid, selv om jeg helt sikkert heller skulle vært ute og gåt tur i det fine høstværet.
Postedit: Eli spør meg hvorfor blablabla skal forlate blogspot, - og jeg har jo ikke egentlig noe godt svar. Det har jo vært greit nok her. At LymfeKnuten, min kjære nye pasientorganisasjonsblogg hører til WordPress familien er jo en helt annen sak.
Takk til Lothiane som sendte meg til Undreverset, - slik at jeg fikk mot til å forsøkeå få satt opp en Wordpress blogg.
Den tok forbausende kort tid å få på plass, og kanskje blir det da slik at jeg også får mot til meg å ta skrittet fullt ut og flytte denne bloggen over på Wordpress også.
Den nye bloggen er tenkt å skulle bli en fler-bruker-blogg, - for en interessegruppe. Jeg er jo litt stolt av resultatet av morgentimenes arbeid, selv om jeg helt sikkert heller skulle vært ute og gåt tur i det fine høstværet.
Postedit: Eli spør meg hvorfor blablabla skal forlate blogspot, - og jeg har jo ikke egentlig noe godt svar. Det har jo vært greit nok her. At LymfeKnuten, min kjære nye pasientorganisasjonsblogg hører til WordPress familien er jo en helt annen sak.
24 oktober 2008
Ikke akkurat en ansiktsløfting.
For en 15 års tid siden var jeg innom en hudlege i Belgia, - han skulle se på vår datters mange føflekker.
Jeg er økonomisk både med penger og tid - når det passer meg, - og tillot meg å spørre om han syntes det kunne ha noe for seg å fjerne den vorten jeg hadde ved siden av det ene øyet.
Han fnøs - og det tok altså 15 år før jeg igjen våget å si til en lege at jeg hadde en vorte jeg gjerne ville ha fjernet. Da hadde min almenpraktiker sagt ja til at det var vettugt å få fjernet en "passe stor" fettklump på innsiden av arme. Han til og med tilbød seg å gjøre det selv! Ah, - en almenpraktiker som liker å skjære, det er en mann etter mitt hjerte. Kan det ha noe å gjøre med at min far var kirurg - eller er det bare det at jeg er litt opphengt på skalpeller og operasjonslys og ser både Gray's anatomy og House med glupske øyne?
Etter vellykket fettklumpfjerning viste jeg fram arven etter mormor, - vorten ved øyet, og tilbød ham mer skjærepraksis. Ny time ble satt opp, og jeg går nå lykkelig og vortefri omkring. Stingene er fjernet, kun et par "strips" vitner om at noe har foregått.
På jobb var det ikke noen som kommenterte saken da jeg var nysydd og plastret, - men min svigersønn slengte med leppa og sa at han ikke skulle spørre om det foregikk vold i heimen.
Og det er klart - jeg så vel en anelse forslått ut. Selv om det var et minimalt inngrep som bare resulterte i to sting med supertynn tråd hadde jeg fått en mini-blåveis på kjøpet.
Tror jeg dropper ytterligere inngrep i ansiktet, selv om partiet mellom øyenbryn og øyelokk har fått en merkelig overflate med årene og sikkert godt kunne ha vært både fettsugd, valset og glattet for tusenvis av kroner. Men det er neppe verd bryet, så jeg står over.
Jeg er økonomisk både med penger og tid - når det passer meg, - og tillot meg å spørre om han syntes det kunne ha noe for seg å fjerne den vorten jeg hadde ved siden av det ene øyet.
Han fnøs - og det tok altså 15 år før jeg igjen våget å si til en lege at jeg hadde en vorte jeg gjerne ville ha fjernet. Da hadde min almenpraktiker sagt ja til at det var vettugt å få fjernet en "passe stor" fettklump på innsiden av arme. Han til og med tilbød seg å gjøre det selv! Ah, - en almenpraktiker som liker å skjære, det er en mann etter mitt hjerte. Kan det ha noe å gjøre med at min far var kirurg - eller er det bare det at jeg er litt opphengt på skalpeller og operasjonslys og ser både Gray's anatomy og House med glupske øyne?
Etter vellykket fettklumpfjerning viste jeg fram arven etter mormor, - vorten ved øyet, og tilbød ham mer skjærepraksis. Ny time ble satt opp, og jeg går nå lykkelig og vortefri omkring. Stingene er fjernet, kun et par "strips" vitner om at noe har foregått.
På jobb var det ikke noen som kommenterte saken da jeg var nysydd og plastret, - men min svigersønn slengte med leppa og sa at han ikke skulle spørre om det foregikk vold i heimen.
Og det er klart - jeg så vel en anelse forslått ut. Selv om det var et minimalt inngrep som bare resulterte i to sting med supertynn tråd hadde jeg fått en mini-blåveis på kjøpet.
Tror jeg dropper ytterligere inngrep i ansiktet, selv om partiet mellom øyenbryn og øyelokk har fått en merkelig overflate med årene og sikkert godt kunne ha vært både fettsugd, valset og glattet for tusenvis av kroner. Men det er neppe verd bryet, så jeg står over.
19 oktober 2008
Oktoberfest
En helg på landet. Mat og vin, og masse lesetimer med fine bøker.
Båttur i sol og høstfrisk luft - uten polvotter. Brrrr.
Høstsuppe som varmer kroppen - masser av grønnsaker - og alt er godt.
Livet er fint.
Båttur i sol og høstfrisk luft - uten polvotter. Brrrr.
Høstsuppe som varmer kroppen - masser av grønnsaker - og alt er godt.
Livet er fint.
13 september 2008
Besøk i de store skogene øst for grensen
Høsten er like vakker øst for grensen, som her i heimen.
At de hadde hatt en elendig sommer og tidlig høst der i de store skogene var som blåst bort og bare svupp svupp under føttene når man gikk over gresset til låven minnet om regnet som hadde silt ned i uker.
Hyggelig med visitt i Harry-land.
At IKEA er stor der i øst vet vi, - at produktene deres stadig finner nye brukere er heller ikke ukjent. Men at hester - over hele Norden (mer eller mindre visstnok) får sitt høy målt og servert fra IKEA-poser - det visste jeg ikke.
Men så vet jeg i grunnen ikke noe om hester i det hele tatt.
En ting til lærte jeg, - det finnes en rødvin med bilde av Elvis på. Populær blandt nordmenn på Harry-tur. Sto over den.
At de hadde hatt en elendig sommer og tidlig høst der i de store skogene var som blåst bort og bare svupp svupp under føttene når man gikk over gresset til låven minnet om regnet som hadde silt ned i uker.
Hyggelig med visitt i Harry-land.
At IKEA er stor der i øst vet vi, - at produktene deres stadig finner nye brukere er heller ikke ukjent. Men at hester - over hele Norden (mer eller mindre visstnok) får sitt høy målt og servert fra IKEA-poser - det visste jeg ikke.
Men så vet jeg i grunnen ikke noe om hester i det hele tatt.
En ting til lærte jeg, - det finnes en rødvin med bilde av Elvis på. Populær blandt nordmenn på Harry-tur. Sto over den.
05 august 2008
God mat litt østfra
Borte hos Eli - i hennes billedbabbel er det god mat å inspireres til.
Selv hadde jeg en stund dilla på Sultanen besvimte, - ikke bare fordi navnet er så herlig, men også fordi det er vanvittig godt. Oppskriften sto i Aftenposten for noen år siden, og jeg tror det var Tove Diesen som presenterte den, et raskt søk i Atekst ga meg rett - her er hva hun skrev:
Iman bayildi er navnet på denne tyrkiske retten, og det betyr ganske
enkelt at imamen besvimte. Men hvorfor? Om det strides matfolket.
Kanskje på grunn av mengdene med olivenolje, eller muligens av
henrykkelse over den herlige smaken.
4 auberginer (ca 1 kg)
1 1/2 dl olivenolje
1 stor løk i skiver
4 fedd knust og hakket hvitløk
1 boks tomater
rikelig med hakket bladpersille
1 ss tørket oregano
1 liten neve korinter
1/2 ts kanel
salt og nykvernet pepper
2 ss sitronsaft
1 ts sukker
* Skrell auberginene delvis, på sebravis, og bløtlegg dem i
lettsaltet vann et kvarter.
Skyll og tørk og stek dem på alle sider i ca
1/3 av olivenoljen, til de blir myke. (Eventuelt i ovn på 180 grader ca
20 minutter. Pensle innimellom med oljen.)
* Varm opp 1/3 til av oljen.
Stek løk og hvitløk blank. Rør inn tomater, persille, oregano, kanel og
korinter. La blandingen koke opp, smak til med salt og pepper.
Legg de stekte auberginene i ildfast form, snitt dem forsiktig på langs så du
får en dyp lomme og fyll dem med tomatblandingen. Drypp sitronsaften
over og dryss på sukkeret.
Bland resten av oljen med et par dl vann og hell det i formen.
Dekk til med folie og sett formen i ovn på 180 grader i ca 30 minutter.
Ta av folien og stek videre i ti minutter. I Tyrkia vil man servere retten kald med frisk sitrondressing, men den smaker også nydelig varm eller lunken som forrett eller tilbehør.
Tiltredes!
Selv hadde jeg en stund dilla på Sultanen besvimte, - ikke bare fordi navnet er så herlig, men også fordi det er vanvittig godt. Oppskriften sto i Aftenposten for noen år siden, og jeg tror det var Tove Diesen som presenterte den, et raskt søk i Atekst ga meg rett - her er hva hun skrev:
Iman bayildi er navnet på denne tyrkiske retten, og det betyr ganske
enkelt at imamen besvimte. Men hvorfor? Om det strides matfolket.
Kanskje på grunn av mengdene med olivenolje, eller muligens av
henrykkelse over den herlige smaken.
4 auberginer (ca 1 kg)
1 1/2 dl olivenolje
1 stor løk i skiver
4 fedd knust og hakket hvitløk
1 boks tomater
rikelig med hakket bladpersille
1 ss tørket oregano
1 liten neve korinter
1/2 ts kanel
salt og nykvernet pepper
2 ss sitronsaft
1 ts sukker
* Skrell auberginene delvis, på sebravis, og bløtlegg dem i
lettsaltet vann et kvarter.
Skyll og tørk og stek dem på alle sider i ca
1/3 av olivenoljen, til de blir myke. (Eventuelt i ovn på 180 grader ca
20 minutter. Pensle innimellom med oljen.)
* Varm opp 1/3 til av oljen.
Stek løk og hvitløk blank. Rør inn tomater, persille, oregano, kanel og
korinter. La blandingen koke opp, smak til med salt og pepper.
Legg de stekte auberginene i ildfast form, snitt dem forsiktig på langs så du
får en dyp lomme og fyll dem med tomatblandingen. Drypp sitronsaften
over og dryss på sukkeret.
Bland resten av oljen med et par dl vann og hell det i formen.
Dekk til med folie og sett formen i ovn på 180 grader i ca 30 minutter.
Ta av folien og stek videre i ti minutter. I Tyrkia vil man servere retten kald med frisk sitrondressing, men den smaker også nydelig varm eller lunken som forrett eller tilbehør.
Tiltredes!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
