Vaksine - og ME

Borte hos Lothiane og hos Verden vil bedras tas vaksinetestingen og ME opp.

Jeg ble gjort oppmerksom på en video i går, her er del en av fire:

En gammel favoritt

Bortsett fra at det er litt for mye bakgrunnslatter synes jeg dette er en helt herlig snutt. Jeg følte meg akkurat slik i dag da jeg var på kurs om postcasting, rss-strømmer og wiki - det var rss som var ga meg brattest læringskurve, - men kurslederene var like søte og hjelpsomme som mannen fra helpdesk her:

Marka i mai - snø og sol og froskeegg

Lørdagen var det helt utrolig nydelig i marka. Antrekk shorts og singlet, med jakke knyttet rundt livet og joggesko. Det hadde vært bedre med fjellstøvler med kramponger for enkelte steder var det som å gå på isbre - men uten å ha utstyret i orden. Det hjelp litt med staver - det ga stabilitet og mental trygghet ikke minst. Flere av vannene hadde fremdeles mye is, - men i solsteken i de helt grunne små vikene yrte det av liv, - en og annen frosk koste seg, og ventet på at varmen skulle gjøre sitt for å videreføre froskelivet nok en generasjon.

Enklere blir det ikke. Jeg er grønn!

Borte hos Caroline fikk jeg muligheten til å få en liten fargeanalyse. Ikke slik som mine døtre spandere på meg for 5 år siden og som skulle få frem det vakre i meg.
Nå var det kjappisanalyse for å se på min hjerne - eller tankevirksomhet eller noe.
Forsøk bare selv - er du blå eller fiolett, grønn - eller hva?

Fem sekunder - og så vet jeg at jeg har en grønn hjerne, hør bare:

Of all the mind types, yours has the most balance.
You are able to see all sides to most problems and are a good problem solver.
You need time to work out your thoughts, but you don't get stuck in bad thinking patterns.

You tend to spend a lot of time thinking about the future, philosophy, and relationships (both personal and intellectual).

Føler ikke helt at det stemmer, - kan det være mulig at jeg ikke var 100% sannferdig med svarene?

Sånt no' hakke vi i denne byn

Valencia var fantastisk. En av de mange tingene jeg likte var det fantastiske Mercado Central, - en arkitektur som man lengter til, og et vareutvalg som overgår det meste.



Det ble ikke noe særlig shopping på meg, - men jeg tittet i mange vinduer uten å løpe inn og kjøpe.



Jeg liker mye rart, - og merker at jeg godt kunne tenke meg et lite kurs i diskret fotografering.






Hønene i Valencia får vi neppe se her, men begge par utsøkte sko så jeg i Norge - dog, heller ikke av dem ble jeg fristet til handel - kun til fotografering. Tror egentlig at eieren av det siste skoparet ikke ville føle seg så flattert. Og det er min skyld, - gal vinkel, - både bena og de spesielle skoene så mye flottere ut enn på bildet.

Kanskje jeg skal be Lothiane om et kurs i fotografering om hun har kommet ned på jorda etter sitt besøk i Nord-England. Men hvem vet - kanskje svever hun på skyer og kan ikke forstyrres?

Gutta på tur

De satt der i sola, rundt et bord på strandresturangen, - og det var ikke riktig lunchtid enda. De hadde sittet der noen timer, - den lekre griserosa fargen begynte å komme til syne på de nakne overkroppene. Ansiktene blinket svette i sola, - og de var glade, - glade og meget høyrøstede.

Hvor? Valencia var byen, - vakker, utrolig fin. Det var en glede å ferdes der, - så mye å se, så fantastisk arkitektur, slike parkanlegg - ja - fantastisk.

Og så er jeg så dum da, at jeg ikke klarer å overhøre, ignorere disse gutta.

Hvorfor? De var norske. Smørblanke norske gutter på tur, - uten koner, kjærester, mødre. Bordet var pakket med tomme ølflasker, og humøret var på topp sammen med lydnivået.

En afrikansk gateselger forsøkte seg en tur bort, og ble kjapt avvist, - greit nok. Litt etter var det en kvinnelig afrikansk gateselger som forsøkte lykken.

Og tenk, - nå var det ingen bortfeising nei. Ikke det at de kjøpte noe heller, - nei da - nå begynte klåinga. Påfulgt av høylydte kommentarer om henne og hennes utseende - jeg sier ikke mer.

Og da er det dritkjerringa ikke har vett på å holde kjeft, snu seg, gå vekk.

Jeg - gammal nok til å være mora til dem alle blir "nabokjerringa" og sier akkurat hva jeg mener: Om fulle nordmenn i utlandet, om høyrøstete nordmenn i utlandet, om mannfolk som begunner å klå på en stakkars jente som håper å selge noen solbriller eller armbånd. Det jeg ikke presenterte dem med var spørsmålet om hva deres koner, kjærester, barn og mødre ville synes om dem slik de var.

Dumme meg. - Jeg har nemlig ikke vært på "Sydentur" - jeg visste ikke at det er akkurat slik Ola Nordmann oppfører seg når han lar mor, kjerring, kjæreste og unger være hjemme.

Fikk jeg så hatten passet eller? Å jadda. Dumme meg.

Om den vakre byen Valencia får jeg skrive en annen dag.

Lykkekø

Det er helt sant, - borte hos Mirakel er det kø.
Vi er en 30 stykker som har ønsket oss at Mirakel skal trekke et kort for oss og spå oss om vår fremtid. Noen har allerede fått svar, andre - som jeg venter i spenning.

Og hvorfor i all verden hiver jeg meg på?

Jeg har aldri gått til noen spåkone, leser ikke ukeblader med horoskop, er ikke overtroisk ...

Men dette hørtes så hyggelig ut. Mirakel er slik en hyggelig dame. Jeg tror jeg ville inn i varmen, få en tilhørighet, være med.

Nå lurer jeg på hvor lenge det varer, - og litt også på om det er noe jeg overhodet kan nikke til, bli litt glad over, litt forventningsfull.

*skal ut på en reise til et eksotisk sted* - jadda - på torsdag, men det vet jeg jo.