24 oktober 2008

Ikke akkurat en ansiktsløfting.

For en 15 års tid siden var jeg innom en hudlege i Belgia, - han skulle se på vår datters mange føflekker.
Jeg er økonomisk både med penger og tid - når det passer meg, - og tillot meg å spørre om han syntes det kunne ha noe for seg å fjerne den vorten jeg hadde ved siden av det ene øyet.

Han fnøs - og det tok altså 15 år før jeg igjen våget å si til en lege at jeg hadde en vorte jeg gjerne ville ha fjernet. Da hadde min almenpraktiker sagt ja til at det var vettugt å få fjernet en "passe stor" fettklump på innsiden av arme. Han til og med tilbød seg å gjøre det selv! Ah, - en almenpraktiker som liker å skjære, det er en mann etter mitt hjerte. Kan det ha noe å gjøre med at min far var kirurg - eller er det bare det at jeg er litt opphengt på skalpeller og operasjonslys og ser både Gray's anatomy og House med glupske øyne?

Etter vellykket fettklumpfjerning viste jeg fram arven etter mormor, - vorten ved øyet, og tilbød ham mer skjærepraksis. Ny time ble satt opp, og jeg går nå lykkelig og vortefri omkring. Stingene er fjernet, kun et par "strips" vitner om at noe har foregått.

På jobb var det ikke noen som kommenterte saken da jeg var nysydd og plastret, - men min svigersønn slengte med leppa og sa at han ikke skulle spørre om det foregikk vold i heimen.

Og det er klart - jeg så vel en anelse forslått ut. Selv om det var et minimalt inngrep som bare resulterte i to sting med supertynn tråd hadde jeg fått en mini-blåveis på kjøpet.

Tror jeg dropper ytterligere inngrep i ansiktet, selv om partiet mellom øyenbryn og øyelokk har fått en merkelig overflate med årene og sikkert godt kunne ha vært både fettsugd, valset og glattet for tusenvis av kroner. Men det er neppe verd bryet, så jeg står over.

5 kommentarer:

lothiane sa...

Det skal ikke så store inngrepet til før kroppen sier fra. Kan tenke meg det må ha vært pyton når den første legen reagerte som han gjorde. Han tok deg ikke mye på alvor! Godt du har en fin lege nå, for slike "småtterier" kan bety mye likevel.

Jeg husker da jeg fjerna visdomstenner for en del år siden. Da så jeg gul og blå ut og hadde en diger kul i ansiktet. Lurer på hva naboene tenkte.... ;)

Tonita sa...

Voldelige episoder i heimen - sikkert!

Betty Boom sa...

Men gleden over at 15 års "ettellerannet" er over er veldig bra. Rart at vi kan bruke så lang tid på noe som sitter så himla nært oss selv...

lothiane sa...

De skulle bare visst hvem som banka hvem... ;)

(tuller)

Tonita sa...

Lothi:Fnis - men ikke noe å le av egentlig. Men de gangene en selv opplever at noe er blått og mistenkelig for andre, eller en leppe har fått et kutt av en bokhylle som bae datt ned ... ja da blir en jo litt fnisete over alle de skumle tankene mange får.
... Og så møter en de som stadig har gått på en dør, snublet i en trapp - og først etter lang tid, alt for lang tid klarer å gå. Ære være dem.


Betty: Jeg er noen ganger så treig at det er helt totalt idiotisk. Men - andre ganger er jeg så kjapp gitt at det går helt over stokk og stein. Moderasjon, balanse - joda, jeg kan stave ordene - men handle - nei.