På andre siden av krattskogen, nå skjult av grønt løv ligger det et hus som leies ut. Det er en amerikansk familie med ganske mange barn, og i alle fall tre gutter. Disse barna ser ikke ut til å kunne snakke, - ikke med det jeg kaller normal stemme. Det er heller ikke det jeg kaller utestemme, eller barnehagestemme. De hyler og skriker til hverandre. Selvsagt ikke hele tiden, - men ofte. Og dette er noe som merkes nå når det er fint vær og jeg liker å sitte ute på verandaen som vender mot det huset.
Jeg lager innvendige samtaler der jeg tilbyr dem gratis undervisning i stemmebruk (nok en ting jeg ikke vet det døyt om) - jeg tror jeg skulle klare å demonstrere ganske så bra hvordan man kan kommunisere med hverandre - selv om man er gutt og ute og uening med en eller flere brødre.
Min Maja sier jeg ikke vet noe om hvordan det er å ha gutter, - og det har hun helt rett i. Men jeg har aldri noen problemer når jeg er sammen med hennes flotte gutter. Sam og Bo er helt topp, - og om det også mellom dem kan bli høyrøstet en gang i blandt så lander vi da alltid, - og det må ikke bli med et brak, eller enda høyere gråt heller, slik det alltid ser ut tiol å ende på andre siden av krattskogen.
Skulle Nanny inviteres til å komme på besøk - for å snakke med foreldrene? Tror ikke jeg skal melde meg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar