Strand noen ganger

Jeg liker godt å se på en vakker strand, - men skikkelige svaberg er supert. Her er mye stein som er vond å gå på så jeg bruker mye badesko. Ser at andre har smarte fikse greier på beina, jeg har kjerringsko (?) - ikke er de gode heller, men funker! Det er veldig ok å ha noe på bena når en skal pusle omkring og kikke etter fisk, - og for all del, forsøke å unngå å tråkke på kråkeboller. Det jeg virkelig ønsker meg er en magisk badedrakt som kan beskytte mot ekle middelhavs-brennmateter. Kanskje Jonathan Strange kunne finne på noe her? På stranden var det i dag orange flagg, dvs at det er fare, men overvåket. Kan det ha vært manetene, - det var i alle fall ikke skumle bølger eller vind? Jeg spurte ikke. Men jeg fortsetter å lese, - med undernde øyne. Jeg var aldri noen stor Tolkien leser, og etter filmene ble jeg vel enda mer avvendt - men dette er helt anderledes ...
Uansett ble det ikke morgenbad, verken i går eller i dag.

Sommerarbeid

Jeg får mer energi når det er sommer og varmt enn ellers i året. Det stemmer kanskje dårlig med lymfødem og slikt, - men er kanskje i mitt hode.

Da det var varmt og deilig hjemme fikk jeg malt den gamle hagebenken. Nå syr jeg nye trekk til madrass og ryggputer slik at sovesofaen i stuen blir delikat og lekker. En overraskelse for jentene når de kommer på sommerferie. Det er sikkert alt for lyst og lekkert til å passe når det er små barn på besøk. Men pytt - med så supre glidelåser jeg har sydd inn er vask kjempeenkelt.

Mørk varm sommernatt

Insektene har jeg latt bli igjen ute. Musikken fra "Brødrene" som har annonsert "Barbeque sur la plage et ambiance musicale" - har fine rytmer. Den er litt for høy til at det blir greit å legge seg uten en finger dypt gravd inn i øret (ørepluggene glemmer jeg alltid på badet). Det er klart latinsk musikk, mer søramerikansk enn europeisk - jeg får lyst til å bevege meg - men ikke til å stikke ned og delta. Dertil er den avlagte hvite shortsen for trang over låret, - den hvite gamle trøya for flekkete etter kveldens deilige middag: kald rødbetesuppe, - oeufs d'aubergine (eller røre som gubben kaller det), salat med en del godbiter i - alt sitter som flekker på klærne mine. Temperaturen er fin, - om lag 25 grder, og snart leggetid, det går.
Musikken er slik som jeg elsker å bevege meg til, - særlig etter noen glass vin. Betty skrev om de prektige damene som aldre
i drakk mer enn 2 1/2 glass vin, - aldri tok det ekstra glasset, gikk aldri over grensen.
Jeg er ikke prektig, - - noen ganger skulle jeg kanskje ønske at jeg var litt mer prektig, - for erfaringsmessig vet jeg jo at jeg slett ikke burde legge meg på oppadgående rus. Det er ikke morsomt dagen etter. Så mye bedre la det gå god tid mellom siste glass og søvnen, - gjerne få en del vann innabords også.
Og så svinger det, jeg klarer ikke å oppfatte de spanske ordene, men rytmen og suget er der. Men jeg holder meg hjemme, - og går nok snart og legger meg. Skal bare avslutte glasset, - og få litt vann ...

Morgenbad - og bøker

Ny badekåpe, ikke helt så lang som ønsket, men i alle fall bedre enn den lille lekre som bare så vidt dekker baken - når jeg står rett, helt rett.
Klikk-klakker, - og ekstra håndkle, sand mellom tærne fordi jeg er for morgenlat til å gå ut på moloen der jeg kan gå uti fra stein.
Nydelig vann, alldeles herlig.

Det ble før-lunch-bad med pauser og lesing også. Jonathan Strange and Mr. Norrell, - merkelig bok, - over 1000 sider, - og fra en debutant. Var det Elis lesebabbel som sa her forleden at debutanter ikke skulle skrive lange bøker? Om det ikke var hun som sa det, så gjalt det i alle fall Marisha Pessl: Special topics in calamity physics, - som vel også var en ganske merkelig bok, for meg i alle fall.
Siden det er ferie nekter jeg meg ingen ting, har tre bøker gående på en gang. I tillegg til S.Clarkes bok også siste Robert Wilson (så vidt startet, ikke kommet inn i enda, og har derfor ikke noen meninger om den heller), Anita Shreve: Body surfing - mange år siden jeg leste henne, lover godt, artig form.

Det eneste jeg er redd for er at jeg ikke har med meg nok bøker, - to uker går fort, men enkelte bøker bare suser avgårde! OK - det er engelskspråklig bokhandel i Cannes, - så redningen er ikke alt for langt unna.

Bilder og bilder

Takket være fr.martinsen har jeg blitt kjent med en ny kunstner - Yoshitomo Nara. Takk og takk.
Om han vil leve i ettertiden tviler jeg vel engentlig på, - men fin her og nå.

Bergensfjord 1939

Min farfar dro med Bergensfjord den 23 i en ukjent måned, 1939. Og det må ha vært en reise til Norge fra USA.
Jeg vet lite om min farfar, - og kommer neppe til å få vite noe mer noen gang heller, - for alle er døde som kunne ha fortalt noe.
Jeg møtte ham aldri selv om jeg var 8-8 år da han døde. Far hadde brutt med ham og så ham først på dødsleiet. Det ble nesten aldri snakket om ham i det hele tatt, - og når farmor kom for å besøke oss gjorde hun det i hemmelighet, - offisielt var hun på misjonsmøte i Kristiansand!
Grunnen til at jeg vet om denne reisen er at jeg i dag har tørket av en gammel koffert, blytung, svinelær foret med moiré. På en av sidene var det en etikett fra Den norske amerikalinje, navn og tittel - og fordi det sto Captn. må etiketten ha vært skrevet i USA, ikke Norge, - og så den nesten uleselige datoen.
Det var en etikett til, fra NSB, og stemplet Arendal.
Han hadde vært verden rundt, - som sjøkaptein, i noen år hadde han med seg både kone og barn ombord, og jeg tror han "gikk i land" relativt ung.
Det var da jeg nylig leste Vi de druknede at jeg begynte å tenke på ham igjen, - han var en streng og nok også brutal kaptein. Lystret ikke en av mannskapet, ble han slått til han ikke kunne utføre det han skulle ha gjort.
Min fetter P som vokste opp sammen med sin mor og søster hos besteforeldrene ble tvunget til å drukne rotter som var fanget, dvs gått i felle men ikke var døde? Dette er lenge siden og nå er P og hans søster døde for lengst.
Tror dette holder.

Dagens dont

Ikke vet jeg hva en 'dont' egentlig er, - men jeg vet jo hva det betyr - det man har gjort, - og da virker det nærliggende å se til engelsk - 'to do', å gjøre.
OK, nok en ting å utforske, om enn ikke i kveld. **
At det betyr noe i international sammenheng er nok sikkert - se helt til slutt*
I kveld har jeg blitt servert en vin utenom det vanlige. Det var en fødselsdagsgave fra min kjære mann Gubben, - som har fått ligge til til den passe anledningen. En Mersault fra 2005 - helt utrolig nydelig. Jeg er jo vanlligvis en hurtigdrikker av vin, bælmer ned hvitvin som om det var vel uttynnet saft. Ikke denne. Her ble det litt andakt, - og det var greit i og med at det var lagt ned litt omtanke i maten også. At jeg hadde laget for mye mat er en helt annen sak. Så vi har ikke spist opp, det er rester, - og de kan bli forrett i morgen.
Men - i morgen er det jazz på Stortorget, - så vi må opp tidlig og rydde mere! I morgen er det National Geographic og Seilas som skal ut, Zane Gray, Øvre Richter Frich - og andre ting som ikke vil bli lest omigjen i heimen.
Målet er en ryddig heim.
Oh, bliss!

** Har noe å gjøre med dåd, doning, dyd - bedrift, 'deed' (eng). OK, enough already!

* Contratto a premio della Borsa italiana (vedi contratto a premio). Sono contratti di Borsa che appartengono alla categoria dei contratti a termine, per i quali l'operazione ha luogo in un momento successivo rispetto a quello nel quale vengono stipulate le condizioni. E' un contratto con il quale l'acquirente acquista il diritto di comprare una determinata quantità di titoli specificati nel contratto stesso.
Jeg tror ikke jeg ble klokere av det. Må nok forske mer i mer norske kilder.

Pingviner - vakre å se på, i rett sammenheng

Apollon har i sitt siste nr et vakkert, men foruroligende forsidebilde. Tema er denne gangen økosystemer i ubalanse, - et "populært" emne nå om dagen.

Og når det gjelder klima, så har jeg store problemer med klimakvotekjøp. Jeg har dårlig samvittighet nå når jeg flyr, - men kan ikke forstå hvordan det hjelper klimautviklingen om jeg betaler 100 kroner i avlat. For dette må da være avlat for alle penga, - eller har jeg misforstått helt. Tror ikke at klimaguden aksepterer avlat.

Unger - eller de voksne

På andre siden av krattskogen, nå skjult av grønt løv ligger det et hus som leies ut. Det er en amerikansk familie med ganske mange barn, og i alle fall tre gutter. Disse barna ser ikke ut til å kunne snakke, - ikke med det jeg kaller normal stemme. Det er heller ikke det jeg kaller utestemme, eller barnehagestemme. De hyler og skriker til hverandre. Selvsagt ikke hele tiden, - men ofte. Og dette er noe som merkes nå når det er fint vær og jeg liker å sitte ute på verandaen som vender mot det huset.

Jeg lager innvendige samtaler der jeg tilbyr dem gratis undervisning i stemmebruk (nok en ting jeg ikke vet det døyt om) - jeg tror jeg skulle klare å demonstrere ganske så bra hvordan man kan kommunisere med hverandre - selv om man er gutt og ute og uening med en eller flere brødre.

Min Maja sier jeg ikke vet noe om hvordan det er å ha gutter, - og det har hun helt rett i. Men jeg har aldri noen problemer når jeg er sammen med hennes flotte gutter. Sam og Bo er helt topp, - og om det også mellom dem kan bli høyrøstet en gang i blandt så lander vi da alltid, - og det må ikke bli med et brak, eller enda høyere gråt heller, slik det alltid ser ut tiol å ende på andre siden av krattskogen.

Skulle Nanny inviteres til å komme på besøk - for å snakke med foreldrene? Tror ikke jeg skal melde meg.

Hvitveis og huggorm

Nydelig i skogen i dag. Fint å gå, - og bare en huggorm på tre timer. Jeg må virkelig ta meg sammen for ikke å komme med et skrik når jeg ser huggorm, - tror det må være ett eller annet iboende, - for jeg har aldri blitt bitt, og kjenner heller ikke noen som har det. Men jeg misliker øyeblikket jeg får se en. Deretter er det greit, - interessant å betrakte, se på skinnet, på bevegelsene, de er jo ganske flotte egentlig, - men de skremmer meg.
Hvitveisen er på hell, - men vakre, - digre som aldri før. Så molteblomst også, - og jeg som nesten ikke har sett en molte i mitt liv.

Jeg var dårlig utstyrt i dag. Glemte å ta med de fine stavene jeg fikk i januar, - hadde ikke mobiltelefon med, - ikke papir og blyant. Og dermed er det så mye som glipper, på en slik tur dukker det opp enormt mange tanker og ideer jeg skulle ha fanget opp og tatt vare på. De dukker kanskje opp igjen, - men når?
Jeg hadde penger i lomma, - så det ble et kakestykke og en vannflaske på Skejnnungstua - mums. Egentlig burde jeg ha nøyd meg med vann, for vekten truer med å gå over ny tierrekke, - og det har aldri skjedd før. Jeg bør tilbake om lag 5 kg, - og det tror jeg kan bli et slit.
Grønn te venter, sola venter, skotsk krim venter.

Trening? - spurte hun, - Pass på , svarte spesialisten

Aftenposten hadde i dag i FRI spørsmål fra en kvinne som nettopp var brystkreftoperert og som lurte på om hun snart kunne begynne å trene vanlig også med armen på den opererte siden.
Bra at spørsmålet blir stilt et offentlig sted, - og kjempefint at spaltisten treningseksperten Thune svarte så utfyllende. Og fint at hun anbefalte kontakt med fysioterapeut, viste også til nettsiden for lymfødemforeningenog til en artikkel i Lymfeposten: Erfaringer med lymfødem - Oppsummering av en svensk studie omkring yrkesaktive brystkreftpasienter med lymfødem. Akkurat når det gjelder trening og brystkreft sier vel ikke akkurat den artikkelen så mye, - men som hun sier, så er det ikke forsket så mye på det heller. Det blir spennende å få høre hva forskningen som foregår på Kreftsenteret på Ullevål kan komme opp med.
All reklame er bra, - er det ikke så? Folkeopplysning er det i alle fall.

Og for den som ikke vet hvordan vårt lymfesystem ser ut - se her:

Leselyst viktigere en leselister

Jeg har vært bibliotekbruker i mange, mange år. Det var mange flere morsomme bøker å finne der enn de som kom i lesesirkelen til husfruen, - og morsommere enn de bøker som slapp gjennom husfruens sensur. Bøkene skulle helst være norske. Greit nok, - men Suzy-bøkene og Pams paradis var morsomme og ga leselyst, selv om husfruen rynket på nesen. Og Mazo de la Roches Jalna-bøkene, det var greier som ga lesesug! Jeg tok heller ikke skade på min sjel av bestevenninnens tantes rosa legeromaner - jeg slukte dem.
På Deichman var jeg først ivrig kunde i Bogstadveien, senere flyttet vi, og fra hovedbiblioteket fikk jeg låne så mye jeg klarte å bære, - og jeg hadde ikke lang vei der vi bodde i etasjen over apoteket på St.Olavs plass. Det var herlig det.

I ett år av min intense lesebarndom var jeg ikke bibliotekbruker, - jeg var parkert hos farmor og tante på en sørlandsøy mens opphavet var i USA. Slikt gjorde man faktisk før i tiden, - parkerte ungene hos slekta og dro fra dem. Nå ville vel barnevernet har rynket på nesen.

Men, - tilbake til lesingen. Huset på sørlandsøya var fullt av bøker, barnebøker, ungdomsbøker, krim, - og masser av svært så voksne bøker. Jeg hadde mer å lese enn jeg kunne rekke over den tiden jeg var der, - og jeg hadde en lese-alliert. Min tante som forsto at det var viktigere å lese enn å være ute og gå tur, lot meg få frokost på sengen søndag morgen. Der ble jeg med nesa i en bok eller to til det var på tide å vise meg til middag. Deilige lange søndagsmorgener, - ingen tvang til turgåing. Og når farmor ved middagen spurte om jeg hadde vært ute, - for det skulle man jo søndager, - da var det tante som kjapt svarte, - og løy freidig: Ja, da, det har hun, og det var så deilig ute så. Takk.
Inger Johannebøkene og Nicola Silver , gamle bøker min tante hadde eid, - Vi som går kjøkkenveien og Rolf i Tibet bøker som hadde tilhørt min eldre kusine og fetter, - titler jeg husker med glede, den dag i dag, - mer enn 50 år senere.

Spilledamene er borte tror jeg

Jeg vokste opp med spilledamer. Middelaldrende damer som spilte piano slik at vi kunne danse på danseskolen, - og gymnastisere på skolen.

De spilte tydelig, - taktfast, - vi kjente alle stykkene - og de kjente sine gymlærere eller danseskolefrøkner og visste alltid hva de skulle ha av musikk.

Pene litt falmede damer,- med uregelmessig arbeidstid, og neppe høy timebetaling. Lurer på om de hørte til på lærerværelset? Om de hadde noen gruppetilhørighet, - eller om de bare stille kom og gikk.

Jeg tror ikke bare det er fordi jeg gikk på så uhorvelig mange skoler at jeg ikke husker navnet på en eneste en av spilledamene. De var veldig anonyme, - men het vel fru eller frøken ett eller annet, - for det var da tidvis en dialog mellom spilledamen og gymlæreren?

Jeg finner ikke noen bilder av spilledamer i den betydning jeg skriver om, - men oppdager at noen har andre assosiasjoner til ordet enn meg, - bordellmamma, hopla. Det var ikke akkurat det de var nei.