Generasjonene

Esquil skrev om generasjonsforskjeller, og spør om jeg følte det dengang da.

Jeg følte så absolutt generasjonsforskjell. En ting var at jeg hadde en mor som gjerne hadde sett at jeg hadde sett pen og skikkelig ut som ung voksen kvinne, - og ikke var halvt frikete (selv om det ikke het det den gang, - det hun mente var fotformsko og "Sigrun Berg skjerf" - dvs de vakre vevede skjerf ene i myke farger - nesten alltid mot det lilla og fiolette, ingen bh, lite make-up og ustelt hår).
Jeg hadde jo totalt droppet ut da jeg var 19, stukket av med det som skulle være mannen-i-mitt-liv. Herregud, at det går an. Jeg var jo aldri så voksen som da jeg var 19, - og aldri så dum heller. Det varte i 1 år og 5 dager, - og jeg kom levende tilbake, - og ble tatt hånd om av den kritiske foreldregenerasjonen. Takk. Derfra var det jo litt tøfft å reise seg. Å bevise at jeg ikke var totalt idiot. Å bli litt målrettet, får utdannelse, "bli til noe". Om det ikke hadde vært viktig før, så ble det jo viktig etter å ha trynt noe så sabla, - til tross for alle advarsler.
Det er overhodet ikke vanskelig i ettertid å innrømme at jeg bare var dum, bare sta, bare innful.

Men ingen sa, "Hva var det jeg sa" etterpå. Det var ganske stort.

Men, jeg var ikke bare i opposisjon mot foreldregenerasjonen (etterhvert også inludert eks-mannen), - det var også problemer i forhold til "Blindern-på-70-tallet", - det var en ganske så kravstor "generasjon", akp-ml og det hele, med sine egne dialekter.

Det ble nesten som i barndommen med ett innespråk et utespråk (selv om også det faktisk varierte ganske mye det også, - i og med at det dreide seg om 11 bosteder på 15 år), - men jeg hadde i alle fall som ung voksen ett Blindernspråk og ett bostedsspråk, og ble oppfatter som hhv superkonservativ og radikal på de to stedene, - jeg kan tydeligvis ikke ha behersket de to dialektene så godt som jeg trodde. Faktisk var akkurat det kanskje like slitsomt som selve generasjonsgreia!

I dag har jeg det klart mye mer avslappet vis a vis foreldregenerasjonen - ikke bare fordi de er døde alle sammen, - men fordi jeg ikke hisser meg så mye opp lengre i det hele tatt. Her er det kanskje en del kolleger som ville dannet spontant hylekor om de hadde lest dette.
Men - hun var jo bra håpløs, søte svigermor, med sine forstokkede meninger omkring uttale av ord, og gatenavn - Frogner rules ok! Så var jeg i opposisjon mot henne, - mot egne foreldre, og samtidig mot "Blindern" - men hadde kanskje ikkke så mange "egne" - fordi jeg ikke visste hvem jeg selv var.

Gudene skal vite om jeg vet det nå.

Blindern er Blindern, - og det er mulig jeg er "sosse-frue" i noens øyne der i dag også, - og raddis blant naboene her, men det gir jeg f.. i, - kunne ikke bry meg mindre.

Og de nye generasjonene da, - jentene våre og barnebarna?

Jentene er flotte. Litt rare valg de gjør av og til, for all del, - men flotte.
Barnebarna tegner bra. Veldig forskjellige, - men det er også en utfordring. E på 7 år er ikke interessert i å lese (hvor ble det av lese-genene hun skulle ha fått fra meg????) Samhandling med andre mennesker derimot er helt på topp. Hvordan hun nå skal klare seg med en ukes intensivkurs i norsk med mormor i påsken er ikke godt å si, - men det blir det! Bøker til høytlesing, norske tegneserier til egenlesing, norske filmer i stedet for fransk barne-tv! Det blir bra, - og en dags klasseromsundervisning for å toppe det hele .- Men det skal bli ferie for henne også, vi skal grave i sanden, seile, spise iskrem, gå turer i heiene, kose i sengen. Det skal bli en generasjons-kose-uke!!!
Dette ble bra rotete - men slik er liveet mitt.