10 år har gått, - og det er kontrolltid igjen

Egentlig er jeg slett ikke engstelig, ikke for at det skal oppdages noe nytt og skummelt, men - jeg er faktisk redd for at jeg blir "hevet ut", - at jeg ikke får komme til flere kontroller. Jeg vet at noen hater bare det å se bygningen, at alt som har med kreft å gjøre gjør dem kvalme. Jeg er kontrollfreak, og jeg vil kontrolleres - fortsatt, hvert år - så lenge jeg lever. Det er min garanti-følelse, det jeg klamrer meg til - for selvfølgelig er det en redd liten jente inni meg også.
Og selvsagt blir det nok en gang en ny lege, en som ikke har lest journalen, som ikke kjenner min historie, som ikke vet at jeg fikk lymfødem med en gang, som ikke vet at jeg har lymfelekkasje, som sikkert ikke bryr seg om noe av alt dette - som bare er "på jakt" etter en ting: er det eller er det ikke tegn til kreft. Jeg er mer enn kreft eller ikke, jeg lever et helt liv, jeg har en hverdag der kreften ikke har del, - men lymfødemet er 100% tilstede, hver dag, hver time.
Nok nå.