Kristeva, Derrida og Irrigaray - og Jon Elster

Jon Elster røsket opp i meg i dag. "Det er en åpen hemmelighet at mye franskinsprert forskning innen humaniora nærmest kommer i kategorien tull".
Gurimalla. Det visste jeg ikke. Hemmeligheten har ikke vært åpen nok. Riktignok tenkte jeg faktisk selv "tull" en gang for noen år siden da Luce Irrigaray var i Oslo og det ble holdt et seminar i forbindelse med utgivelsen av en av hennes bøker til svensk. Hun kom da med et utsagn om at alle maktord var maskuline, etc etc - og det var helt tydelig at hun ikke behersket noen germanske språk.... Alle hennes eksempler falt i grus, - om man ikke utelukkende tenkte i romanske språklige baner.
Og da var faktisk alle de tilstedeværende som tydelig reagerte, - enten for høflige til å motsi henne, - eller for timide med hensyn til å snakke fransk offentlig i en norsk setting. Jeg tror helst det var det første. Men mye tull sa hun faktisk, - men jeg våget ikke si det spøtt. Hverken da, eller etterpå da jeg kjørte henne hjem til hotellet sammen med hennes svenske oversetter som var min venninne.
Jeg regner meg som feminist, - men ser jo at også der kan det være mye tull. Jeg liker å oppdage tull selv, - men jeg må vel innrømme at umiddelbart liker jeg dårlig når "andre" - og her kan det vel hende at jeg i hovedsak inkluderer menn, - angriper feminister.
Ja ha, ser man det - en selverkjennelse.
Kjenner ikkke Derrida av egen lesing - tror jeg må snakke med noen.