Alenemor 41år gammel

Fordi jeg selv aldri har kjent den mye omtalte tikkingen av den biologiske klokken selv, tror jeg at jeg mangler empati når det gjelder hva en kvinne kan føle omkring det å ikke ha fått barn. Om jeg var "verpesyk" selv, - vet ikke. Vi var heldige og kunne enes om at det var greit å få barn, - og så fikk vi dem. Ikke uten tårer, ikke uten katastrofer - men vi sitter nå igjen med to flotte voksne jenter.

Så hører jeg om venners datter som er gravid og venter barn, alene, selvbestemt, ønsket, - i en alder av 41.

Da må det jo være noe som er "plus fort que moi" - noe hun bare MÅ. For ingen kan da være så naive å tro at dette kan bli bare greit? For all del, masser av jenter har klart å være alene med både en og flere barn. Ikke alle har bevisst gått inn for at det skal være slik. Det er nok de ferreste som gjør det. Det er modig, det er klart. Men hvor riktig er det? OK, riktig overfor suget, klokka, draget, - det biologiske som krever at du MÅ.

Men ungen da? Hvor greit blir det for ungen?

Ingen må bestå eksamen for å bli forelder. For noen er det vanskeligere enn for andre. Det er flott at lesbiske ser ut til å skulle kunne få hjelp til å få barn. Men da snakker vi om par, de er to som skal være foreldre til barnet. Ingen har hittil foreslått assistert befruktning for enslige kvinner som ønsker å bli gravide. Mange fikser dette greit på egen hånd, - dvs, de får noen til å stille opp - med viten eller ikke - og her kommer neste spørsmål. Hva med far, som man formulerer det juridisk. Hva med far som kanskje aldri får vite at han har vært brukt, - og nå er far. Skal han ha rettigheter? Kan han komme til å få forpliktelser? Jeg håper inderlig at han ikke skal få forpliktelser hvis det er slik at han overhodet ikke er informert om at han er brukt som sæddonor uten vitende.

Husker en nydelig historie fra ca 30-35 år siden da en veldig søt servitrise på en meget god og populær resturant i Oslo ble uplanlagt gravid, den biologiske barnefar var ikke der, og da var det en homsevenn som stilte opp og meldte seg som juridisk far, - for at ungen skulle ha to foreldre. Og så vidt jeg minnes var han mer enn juridisk far for den lille gutten. Nydelig. Lenge siden, men fint å tenke på.