Bøker og mat

Når jeg spiser mat kan jeg ofte si hva det er som gjør en rett god, spennende, fin, vond, ekkel. Det samme er ikke alltid like lett når det gjelder bøker. I alle fall ikke for meg - jeg er ikke trenet i å smke på bøker på den måten. Jeg har kanskje ikke engang vokabularet? Ja, - for når det gjelder vin, da vet jeg at jeg ikke kan si noe om vinen jeg drikker, - ikke stort ut over om den er god, - og jeg fniser over språkbruken når jeg en skjelden gang kikker på "vinanmeldelser".

Akkurat nå holder jeg på med Hislops The Island. Egentlig burde sitatet fra Observer være nok til å skremme meg vekk: "At last - a beach book with a heart".

Jeg har ikke noe i mot underholdningslitteratur, - og det er vel det Observer mener med en "beach book". Jeg har lest masser av den sorten også, og hatt gode lesetimer - uten at jeg husker så mye av bøkene 2 timer etter at boken er lagt bort.

Grunnen til at jeg plukket opp The Island var at jeg ett eller annet sted hadde lest noe om den - og det var temaet, - leprapasienter isolert på liten gresk øy - som gjorde at jeg ønsket å lese den.

Men boken har ikke "drive", ok, det er hennes første roman, men damen er featureskribent for en av Englands større aviser, så jeg hadde ventet mer.
Men la ikke mine småsure oppstøt stoppe noen, - les heller hva som skrives om boka av noen som er mer proffe enn meg - her er noen ord om Øya, på norsk.
Jeg var ikke spesielt betatt av Drageløperen heller jeg, - trodde at det kunne ha noe med oversettelsen å gjøre, - så jeg gir forfatteren en ny sjanse og leser A thousand splendid suns i original.