24 januar 2010

Hvem skulle trodd?

Jeg kastet store verdier i søpla for over 20 år siden. Garn og strikkepinner verd en liten formue. Ute av øye ute av sinn, tenkte jeg - og jeg trengte å få vekk denne kurven med garn og pinner som bare ga meg dårlig samvittighet.

I alle år som har gått siden den tid har jeg hatt det bra. Ikke noe savn, - ikke noen drlig samvittighet. Jeg har fått andre til å strikke til mine barnebarn, - pytt.

Og nå, - vel hjemme fra et behandlingsopphold på Montebello - altså Montebello-senteret på Mesnali, - kommer jeg hjem med garn og strikkepinner verd noen hundre kroner. Fordi vi på behandlingskurset fikk besøk av flotte damer fra Lillehammer husflidslag ble jeg smittet av en kreativitetsgreie, - om jeg bare har litt garn og noen pinner kan jeg også lage slike myke fine pulsvanter i delikate farger, - holde meg selv varm, gi bort til venninner...

OK - jeg har to prosjekt igang, - pulsvanter på kryss og på tvers vil jeg nesten si. Jeg måtte jo benytte anledningen mens fagfolk var tilstede, og lære noen nye teknikker. Ok, nye teknikker er kanskje litt vel pretensiøst, - stort sett strikker jeg bare rett og vrangt, - men i riktig antall pinner, og med mykt og vakkert garn blir det jo ganske lekkert da. Andre mer vågale strikkere kastet seg inn i kontestrikk og andre eksotiske teknikker.


- et bilde jeg har lånt fra Inghilds verden

Nå er det fortsatt januar, - jeg tror jeg tar sikte på julepresanger, - ikke fødselsdagspresanger til folk som har fødselsdag det nærmeste halvåret. Ikke alle prosjekt må ha en klar dato for gjennomføring - trur eg.

1 kommentar:

Heidi Hopp sa...

En av mine kollegaer ynder å si at prosjekter uten tidsfrister er ønskelister... Men hvilken høytid egner seg bedre til ønskelister enn jula?

Kos deg med håndarbeidet og ta den tiden du trenger :)