Krim fra Shetland og rektorvalg - note to self

En god ting ved søndagsmorgener er tid til å lese avis - på sengen - med te og kjeks (jeg må ikke drysse kjekssmuler under dyna).

Men er jeg først vel innstallert er det lite fristende å hente det jeg glemte å ta med i første omgang. Gulvet er fremdeles iskaldt etter nattens åpne vindu, og det er bare en enslig tøffel i sikte.

Den eneste pennen i nattbordsskuffen virker ikke, ingen mobiltelefon i sikte, så bloggen må fungere som huskeliste.

Ikke glemme å stemme ved rektorvalget

- ta med dette med at "ordet "formidling" beskriver en enveiskommunikasjon med et paternalistisk anslag, ... må være lydhøre for det som foregår rundt oss ... kommunikasjonen med samfunnet må være symmetrisk ..."
Dette gjelder vel for oss også, vi formidler informasjon i biblioteket, og kan sikkert tidvis virke - om ikke paternalske, så sikkert som bedrevitende bestemødre.

Se etter pocketutgaver av Anne Cleeves krimbøker fra Shetland

- elsker å få anbefalt (for meg) nye forfattere, - og gjennom bøkene bli kjent med det som for meg er eksotiske steder. Shetland er eksotisk, Færøyene også, Island, Grønland.

Tenke på om jeg skal forsøke meg på James Elroy. Terje Stemland sier Elroy har "skriftenergi" - det ordet har jeg ikke vært borti før, - men forstår det jo, og kan bli lokket til å lese nettopp av et slikt ord. Omlaget på den norske utgaven ville ellers ikke være med på å friste meg.

Jeg lar meg klart påvirke av det visuelle når jeg uten anbefalinger i bakhodet snuser rundt for å plukke opp bøker. Omslagets betydning har mange skrevet om. Avisen tar det med i anmeldelsene, bibliotekenes onlinekataloger viser også omslag. Jeg kan forstå det når det gjelder skjønnlitteratur, men synes det er tullete for faglitteratur, - men noen synes nok bildet av boka er viktig der også. Vi bruker heldigvis ikke tid på å få med slik visuell informasjon ved registreringen av boka i biblioteket - bildet kommer seilende på ei fjøl fra forlaget sammen med innholdsinformasjonen, men noen - de som bestemmer over bibliotekenes katalogsystemer - mener omslagsbilder skal syneliggjøres. Nok om det.

Nå er det ikke akkurat slik at jeg har gått tom for lesestoff, heldigvis. Stabler av uleste bøker av forfattere jeg gleder meg til å lese er en sutteklut så trygg at jeg kan senke skuldrene og sovne uten å måtte lese på sengen - bøkene er der, de venter på meg - det haster ikke. Jeg sanker ikke krim spesielt i forkant av påsken, - jeg elsker god krim året rundt, og skammer meg ikke for å si det.

Eller stemmer det? Jeg velger jo aldri en krimbok til lesesirkelen. Til lesesirkelen har jeg derimot en tendens til å velge "gale" bøker. Jeg vet det og gjør det likevel om og om igjen, - er det på trass? Bøker som er for lange (Pamuk - Mitt navn er Karmosin), for språklig utfordrende for de eldre damene (jadda, jadda - jeg er en gammel dame jeg også) i lesesirkelen (Lindkvist - Alt jeg skriver er sant), for sært surrealistisk (Austigard - Taxi for B.A.Beckström eller kunsten å danse på furu). Er det de vidunderlige titlene jeg lar meg forføre av? Nei - ikke alene i alle fall. Det er omtale, - omtaler i avis, i blogger, fra en som har lest og likt. Men jeg liker rare titler - det gjør jeg. Og jeg velger jo bøker jeg i alle fall tror jeg selv vil like.

På tide å komme videre i avisa, - tror jeg river ut krim-omtalesidene, - lettere enn å ta med til bokhandleen enn mac'en. Rektorvalget må jeg da klare å få unnagjort i løpet av de neste dagene, - men jeg irriterer meg over at jeg har en annenrangs stemme - den veier mindre enn stemmen til en student. 17% mot 25%! Jeg orker likevel ikke å bråke om det, - men håper at andre tar den kampen, - snart!

Lest litt i avis, drukket litt te

En morgen senere.

Te og kjeks på sengen, avis - stille morgenstund, - og det snør ikke lenger ute. Fire kuldegrader vil bevare snøhaugene lenge, vinteren er sikret.

Dansk tidligere synlig tv-dame, nå høyst synlig eldre dame uttaler seg om å bli eldre, og hun er tre år yngre enn meg. Jo, jeg har - nesten - erkjent at jeg er eldre. Men ikke helt. Gubbe er eldre, det er klart, han er jo fire år eldre enn meg, - har feiret 70-årsdag det det helt klart var mest eldre mennesker tilstede. Vi er hos venner - og de er vel i grunnen eldre de fleste av dem, i alle fall er deres venner det. Og jeg, jo, jo da, nok sikkert jeg også.

Fr. Martinsens mor er på Facebook - hun er 10 år eldre enn meg, og er i alle fall eldre. Jeg er ikke der, men fr. M anbefaler det, - viktig å følge med, ikke dette av lasset. Om jeg tar skrittet til fjesboka vet jeg ikke, i mellomtiden kvitrer jeg, - og takk til fr.M som stilte som støttespiller i startfasen.

Danske Lene Kühlmann, den eldre dame som er yngre enn meg, sier klokt (eller selvsagt) at vi aldri blir for gamle til å lære. Klart det, - og jeg merker det daglig, at det er når jeg lærer noe nytt at jeg får min vitamininnsprøytning. Det er i jobbsammenheng at jeg daglig utfordres, må strekke meg, oppdager nye ting, formidler, forklarer, graver i min egen kunnskapsbrønn, kombinerer med databaser og gleder meg selv like mye som studenten foran veiledningsskranken når finner gode informasjonsløsninger. Og det er sikkert derfor at jeg ikke har lyst til å slutte å jobbe, - jeg kjenner at jeg trenger å bli brukt, trenger å få disse gledene.

Som Lene K får jeg ikke noe kick av dameblader og duftlys, gi meg en utfordring, noe jeg må bryne meg på, og helst en liten tryllestav attåt slik at jeg kunne slippe å rydde, tørke støv 5 ganger i året, grave meg gjennom papirer, aviser, post for å få se spisebordsflaten. (At andre har det rent og ryddig hele tiden hjelper ikke meg, jeg klarer det simpelthen ikke - men jeg skulle gjerne hatt det rimelig rent og rddig rundt meg - om jeg bare slapp å gjøre det selv).

Ragnhild Halvorsen - en av de aktive nyfeministene, og tøffe dama som besvarte spørsmål i Sirenes splate Vårt besværlige underliv, - ett år eldre enn meg, datter av tøffe Ebba Haslund som fremdeles skyter fra hofta, - sier at hun som nyslått pensjonist har oppdaget at hun ikke er målgruppe for noe som helst, og slik sett like gjerne kunne gå bak låven og skyte seg.

Nemlig! - Er det rart jeg klamrer meg til jobben jeg trives i, - og lukker ørene for Gubbes stadig tydeligere hint om pensjonering? Han kan hinte han, - han som jobbet fullt til 70, og fremdeles har morsomme jobbfaglige utfordringer som han kan styre selv.

Tror ikke mitt engasjement for lymfødemsaken vil være nok for meg, - siden jeg ikke er villig til å gå inn i styreverv, men kun skrive, lese korrektur, - og bry meg. Bry meg - det er noe jeg er rimelig god til, enten det er om saker og ting, eller å bry seg om mennesker.

Snø og støv

Fredag - ikke jobb.
OK, huset støver ned på innsiden, - snøen laver ned på utsiden.

Det blir vanvittig rotete mens man rydder og støvsuger og vasker, - det er livsfarlig. Trapper blokkeres av ting som skal flyttes en etasje opp eller ned, støvsugeren er snublefelle, vaskebøtten står i veien uansett hvor den er plassert.

Hvert femte minutt eller så kan jeg dog belønne meg selv med noen minutter ved laptoppen, - yeah! Hustemperaturen er satt ned et par grader for god arbeidstemperatur. Greit når jeg sleper rundt med støvsugeren, henger opp klesvask, løper i trapper, men fort ugreit når jeg koser meg med twitter, blog og e-post. Ok - et par ekstra sokker hjelper, - å lenge de ikke blir våte - men det blir de jo fort når jeg vasker her og der, usystematisk som alltid.

Religion - unge jenter - hva tenker de?

Siden jeg ikke har vokst opp i et religiøst hjem vet jeg egentlig ikke noe som helst om hvordan det kan arte seg, - uansett hvilken religion det måtte være i familien.

Det nærmeste jeg selv noen sinne har kommet dette er da jeg som 17-åring bodde i en "typisk" amerikansk familie i California helt tidlig på 60-tallet. Der var religion viktig, og hva man gjorde og ikke gjorde, veldig viktig.

Man gikk selvsagt i kirken hver søndag - feber var vel den eneste akseptable fraværsgrunnen, - en ren parallell til husreglene for fravær fra skole, slik de var hjemme i norske Akershus.

Mitt ønske om litt crossover var ikke populært, her var man da protestanter, - det måtte da være greit nok med en Unitarian Church - hvorfor besøke andre?

Altså, krav om konformitet, - mykt press, ikke noe mer.

Som jeg sa til Avil i går under Live-bloggingen Virrvarr kjørte fra møtet på Litteraturhuset, så skulle jeg ønske at jeg kunne kvinne meg opp, og kanskje invitere til et møte mellom unge muslimske jenter på universitetet, - for å snakke om religion, forventninger, press, håp, drømmer, begrensninger -- masser av ting, - som en helt vanlig kvinne, ikke forsker, ikke journalist, - ikke aktivist.

Men jeg er ikke modig nok.

Avil vil ikke drive med sniksosialisering, men jeg tror egentlig ikke det var noe hun sa som kommentar til min lille drøm, - eller til min invitt om å møtes et annet sted (- underforstått for å diskutere akkurat dette videre) - at det så ble det litt sjekke-tøyse-snakk var en annen greie, men kanskje kan vi snakke om dette? Ja, kanskje skal jeg sjekke deg opp Avil, - for å diskutere hvordan vi kan få disse jentene i tale? Jehg tror jo ikke de har en voksen "norsk" kvinnelig kontaktflate i det hele tatt.

Jeg aner ikke hvor gammel du er Avil, - men jeg er meget godt voksen - snart 66, - og skulle ønske at det kunne finnes arenaer der man kan møtes i trygghet, i respekt, uten overvåking fra noe hold.

Men nå sier Gubbe at maten er klar, - så da stopper jeg.

Meme - uten utfordringer

Goodwill hadde blitt sendt et meme fra Mona, - hyggelig og greit.
Jeg har ikke noe imot memer, - det som plager meg er når jeg pålegges å sende dem videre til 6 eller 4, eller 8, - da steiler jeg, går i baklås, blir svett.

Men - bare stille ut meg selv, uten krav ti å grafse hos andre, - piece of cake - tror jeg da.

Her er det som kom denne gangen, Fyll ut, - bokstaven er T, - T.

1. Hva heter du? Tonita
2. Et ord på fire bokstaver: Takt
3. Et guttenavn: Trond
4. Et jentenavn: Tone
5. Yrke: Trubadur
6. Farge: Tangerine
7. Klesplagg: Truse
8. Mat: Tunfisksalat
9. Noe du har på badet: Tissepotte
10. Sted: Tromøya
11. Grunn til å komme for seint: Tidsnød
12. Noe en kan skrike: Typisk !
13. Film: Titanic
14. Noe en kan drikke: Tranebærsaft
15. Band: Tink Floyd (jadda, jeg vet, det heter Pink, men forsøk selv da, - jeg er født i 1943!)
16. Et dyr: Tapir
17. Vegnavn: Trudvangveien
18. Bil: Trabant

And this concludes the response from Tonita on a Saturday night

Jula varer helt til påske

Her i heimen skal jula tas vare på, - i alle fall på kjøleskapsdøren. Det blir helt bleikt i forhold til hos lymfevenninnen AB der det virkelig er jul på alle hyller, flater, vegger, fra lamper og i vinduer - helt fram til påske.

Julekunstverket fra guttebarnebarn (8 år) er utsøkt, jeg nyter detaljene, - legg bare merke til at det er tenkt på at nissen kan komme til å trenge en liten stopp i et lite hus.

Arbeidsdeling på kvinnedagen

Strykehaugen har blitt betydlig mindre. Han stryker og stryker, snart er det bare alle hans egne skjorter igjen - ikke like lette å stryke pent mens sporten på tv følges - som duker og servietter (ja da, jeg bruker stoffservietter og liker det, jeg er ikke IKEAs beste kunde på storpakk papirservietter nei).

Jeg oppdaterer nettsider, skraper ekkelt fett fra kjøkkenvifte - bruker WD40 som løsningmiddel, - olje mot fett er fett!

Hyggelige fr.martinsen har gitt gode tips og hjelp for Twitterforståelse, - så jeg begynner å se lyset, og tror at det er noe som kan brukes i jobbsammenheng. Privat vet jeg ikke om det blir et "blivende sted", men synes jo det er litt artig når "levende kjente" (i motsetning til bloggerbyens bekjente) kommer til syne.



Det blir fellesinsats for god middag i kveld! Hyggelig med samarbeide om gode måltider.

Og ute laver snøen ned.

Totalt forvirret - kan jeg bli en Twitter, ønsker jeg det?

Jeg forsøker å orientere meg, lære noe nytt - og foreløpig har det ikke lykkes.

Det jeg egentlig lurer på er hvordan jeg i jobbsammenheng kan bruke Twitter, - for å nå våre brukere, få dem til å kaste et ekstra blikk, våkne.

Jeg farter rundt for å se hvilke universitetsbibliotek som har tatt Twitter i bruk - og det er mange, men jeg har likesom ikke forstått verken hvordan de bruker det, konkret tekniske, - eller helt hva greia er.

Det skrives en hel del om det også, - men treig som jeg er tar det tid før jeg får lest, - og ikke minst anammer det som skrives. Thomas Moen samler norske bloggere som Twitter, og det er fint, - for da får jeg mer å snuse på - i alle fall på privatsiden, - det med universitetsbibliotekene er liksom ikke så synlig akkurat der.

Jeg har ikke selv noen sjel som kan brettes bedre ut der enn her - http://www.twitter.com/tonegu - og så da?