17 januar 2008

On the road again

Fine bare veier så snart jeg nærmet meg Moelv på Rv 216, - og så var det E 6'en sydover i full fart.
Jeg fortrenger så mangt. Det er greit. Derfor hadde jeg heller ikke gruet meg til hjemkomsten, jeg hadde helt glemt at jeg hadde spredd julens sengetøy nyvasket utover hele huset - til tørk før jeg dro nordover til Mesnalia.

Siden jeg har om lag 12 timer totalt før jeg er on the road again, - så ble det litt mer jobbing med vask og tøy enn det jeg hadde tenkt.

OK - tåler det.

To uker på Montebello-Senteret til Kreftforeningen er bra for kropp, og dels for sjel, - men så er det også nok. Det var faktisk helt greit å kjøre derfra i dag selv om jeg dermed gikk glipp av avskjedsfesten. Som avlat siden jeg stakk av før festen hadde jeg laget en sang, og en tekst til framføring av en som jeg håper har nok drama i seg til å overdrive slik jeg selv hadde gjort. Med arbeidstittel Jeg elsker bandasjer - så er det klart at dette er tekst for spesielt interesserte.
Det har vært mye moro, og mange fine samtaler. Og ikke alt har vært sykdoms/behandlingsrelatert heller. Jeg har spikket knagger, strikket halssmykke, - og et par av disse pulsvantene i tovet ull på silke har jeg laget:

Nå er det snart leggetid, - ikke for å få noen skjønnhetssøvn, men for å bli i stand til å stå opp kl. 04.00, - slik at jeg kan rekke et fly.

Er man påholden og vil reise billigst mulig blir det mellomlandinger, - men jeg skal i alle fall spise middag på Rivieraen. Forrige uke et område dynket i regn og tåke, - jeg har blitt lovet høytrykk til uka og gleder meg veldig.

4 kommentarer:

Anonym sa...

God tur videre!

Betty Boom sa...

Jeg skjønt det. Riverian. Kos deg.

Betty

Anonym sa...

Velkommen hjem og god tur videre! :) Høres herlig ut med Rivieraen nå, håper du får sol & varme. :)

Klem fra meg

Anonym sa...

Takk for gode ønsker.
Dette er en rar verden. Minkpelser og sykkelshorts. Uteliggere på stranden og diamanter som flasher.
Det høres så flott ut med Rivieraen, - det italienske navnet på kysten. Her sier vi Côte Azur, - den asurblåe kysten, - og slik er det. Vakker blåfarge på vannet. Mildt klima. Ikke behov for mink eller andre pelser i det hele tatt.

Vi har det superbra her. Går turer, - bader ikke på denne tiden av året. Det overlater vi til venner i Trondheim og Oslo å gjøre, og så spiser vi godt, drikker sikkert litt for mye vin, - men det er så godt, og så forsøker vi å arbeide litt mindre enn hjemme.