Seks dager inne, og så ut

Det er ikke noe å si på timeprisen for årets juletre, - den ble vel på ca 3 kroner og 18 øre, - og da regner vi alle timer, ikke kun de vi var våkne og kunne nyte treet.

I dag er det ribbet og hevet ut, - litt senere vil det bli lemlestet og brent. Slik er livet for et juletre.
Og hva tok vi av?

Jo det var julelys og norske flagg,

fra toppen den blanke
(vel, ikke så blanke) stjerne, noen merkelige fluesopper,



noen mistelteinbær,
- kuler og glanspapirlenker.

Treet var vakkert uten pynt, og fint med pynt, - og det er herlig å ha fått det ut.

Jeg vet jeg vil finne nåler helt frem til neste jul, - og det er litt hyggelig det også.

Årets merkeligste julegave er også presentert. Jeg inviterer til gjettekonkurranse - hva er dette?

92 år - og gjennomsnittsmenneske?

Boka lå ikke i vinduskarmen og ventet på tur, - den bare smatt inn og forlangte å bli lest, - og takk for det. Taxi for B.A. Beckström, eller kunsten å danse på furu er en bok som virkelig fortjener å bli lest. Leseren får en enorm belønning, i alle fall om man har litt sans for det absurde. Boken er både veldig morsom, trist, - innsiktsfull, vemodig - og rar, rar, rar. Tenk bare, hovedpersonen forlater Bislet midt i en 10 000 meter, - ikke fordi han fryser eller synes skøyteløpet er kjedelig, - men han har vært på to idrettsarrangementer tidligere samme år, - og siden gjennomsnittsmannen bivåner 2,8 idrettsarrangementer i året må han gå.

Og slik en trivelig utseende forfatter da.
Løp og les, - og for Austigards skyld burde jeg vel si, Løp og kjøp, selv om jeg er en biblioteksbokleser når det gjelder det norske. Den utenlandske smussen min kjøper jeg på flyplasser og bytter med venninner.

Vakreste treet i byen - og ingen ukvemsord

Jeg er så heldig. Arbeider i et fint nytt bygg - der det er en glede å gå inn hver dag. Vakkert er det alltid, og noe helt spesielt er det nå i denne mørke tiden.

Og arbeidsgiver tok spanderbuksene på for noen år siden og monterte lys i dette flotte treet - til glede for oss i denne søte førjulstid.


Det er dessuten godt å ha en arbeidsplass der man ikke skjeller hverandre ut. Det er tydeligvis ikke like opplagt over alt, - for eksempel synes jeg det gikk vel hardt for seg ordbruksmessig på Stortinget her på fredag, hør bare selv - jeg tviler på om noen gidder å høre alt som ble sagt i Odelstinget, men dra 1t 9 min inn i opptaket for å høre. Litt tolmodighet må til for buffering, og litt fingerferdighet for å dra glideren til rett tid.
- Det er flott med webkamera på Tinget, - men meget avslørende også. Det er utrolig at slik ordbruk får gå upåaktet hen. Og jeg, jeg er så dum at jeg ikke engang forstår hva Klungeland viser til når han snakker om offentlige horehus og pittbullterriere.

To-seter ute er kanskje ute, men er de inne inne?

Jeg går på utedo både sommer og vinter, - på forskjellige steder.

På min landsens barneskole var det ikke snakk om en-setere og to-setere, der var det en 6-8 stykker bortover. Jeg gikk på en ganske stor skole nemlig.

Nå er enkelte av utedoene jeg besøker ganske så fancy, - snurredo og fordampingsdo - de skal være luktfrie og gi fin tørr gjødsel som sluttprodukt, men disse er alle en-setere. På Tromøya er det en to-seter som fortsatt rår, - det ene hullet er litt mindre enn det andre, - og det er fastspikret et lite trinn på gulvet nedenfor slik at en med korte ben kan føle seg trygg.

Forleden var jeg på et utested i Oslo, - et sted med masse artige gjenstander å se på både i tak og på vegger, - det var mest som en gammeldags landhandel der inne. Der fikk jeg se noe jeg ikke hadde sett før i det hele tatt, - en to-seter, inne!


Hun synes kanskje jeg var litt rar den lett brisne jenta som kom inn mens jeg fotograferte doene.

Vakkert og kaldt, og mye kos

En strålende fredagsmorgen er det. Jeg opplever at det er flere fine fredager
enn for eksempel mandager eller torsdager, - og det har helt klart noe med
morgenro å gjøre. Fredager har jeg tid til å ta den ekstra tekoppen, tid til å være 
bevisst været utenfor vinduet, - og i dag er det helt knallfint.




Det er vel 9 kuldegrader, og det gjelder å kle seg varmt.
Den fine lavendelfargede luen og skjerfet i kokt mohair (! ih, uææ! - det var det de sa i butikken i Tromsø der jeg handlet dyrt, - men det høres ekkelt ut synes nå jeg) - mykt og varmt og lekkert, - det må på i dag for å holde varmen på ører og hals. Egentlig kunne jeg trengt en kjekk liten nesevarmer med dråpefanger også, - slik at jeg ikke ser ut som en klovn i ansiktet når jeg skal på julebord i kveld.

Julebordet blir i seminars form, - av økonomiske årsaker. Foredragene pleier faktisk å være riktig interessante, - vi er heldige og har mange inspirerende mennesker i vårt nærmiljø. Maten blir helt sikkert god, - det har skjedd utrolig mye med Studentsamskipnadens kantiner når det gjelder smak og utseende av deres selskapsmat. Den mer livate delen av festen pleier jeg aldri å få med meg, - det frister for mye å ta en rimelig tidlig trikk hjem - og særlig nå når Gubben er kommet hjem og har varmet opp sengen.

Dette med oppvarming av seng er ingen spøk. Har man investert i Tempurmadrasser og samtidig tror på kalde soverom, så er det å legge seg som å lande på en iskald murkloss. Men langsomt varmes den opp, og kroppen finner sin gode form. Mmm - god søvn.

I morgen blir det kanskje jultrekjøp? Litt førjulsrengjøring ville heller ikke være så dumt. Men vinduene, - vel, det er verre. Det er neppe noen annen på min alder som har så stygge vinduer, - og så vakker utsikt. Når hele familien fra inn og utland sitter ved sene julefrokoster og den lave vintersolen står rett inn og blender - ja da er jeg glad for at den blender på sett og vis, for da kan man et øyeblikk tro at man ikke ser rett, ikke ser alt grumset i de punkterte thermopanvinduene. Men, - blendede øyne har det ikke godt i lengden, - og siden jeg fremdeles ikke har klart å finne gardiner til kjøkkenet etter 34 år, så er det å dra fram laken og sette dem opp med knappenåler - igjen. Er det mulig?

Joda, det er mulig. For dette kommer på meg som julaften på kjerringa!

Jule en, jule to, juletre

Betty hadde en del oppstasa trær borte på bloggen sin.
Her er noen litt mer forsakte varianter - men som sikkert vil få det til å bli god stemning i de heimene de finner fram til - i år, - eller et annet år. Se bare her.

Selv har jeg tenkt å begynne å stusse litt på grana bak huset, - forme den litt liksom, - så kanskje den kan få komme inn om et år eller to. Men om jeg gjør som far min som satte inn greiner der det var litt tynt, - som spjelket og implanterte som den ekte kirurgen han var - mnei, - det tror jeg ikke.

Nå har jeg tenkt å la Gubben få kjøpe tre i år, - jeg skal ikke komme med hint om hva jeg egentlig helst vil ha, - og jeg skal bli glad og fornøyd - uansett hvordan det ser ut, - bare det er høyt nok, rimelig velbalansert, skikkelig grønt, har ett toppskudd som jeg kan få festet én stjerne i, - og at det helst ikke begynner å drysse før vi har tatt det inn. Fornøyd skal jeg bli!

Dating på biblioteket

Dating på biblioteket var overskriften på en artikkel i siste nr av Bibliotekforum. Det som ble rapportert om var et forsøk på State Library of Victoria i Melbourne - Text appeal.
Biblioteket inviterte folk til å komme med en bok de elsket eller hatet, - for så å møte andre bokelskere/hatere og snakke sammen om bøkene.
Man averterte på forskjellig vis, og det ble større oppslutning en forventet, og fire ganger møttes 80 mennesker til Dating på biblioteket.

OK, det var en pris på inngangsbilletten, dette skulle være selvfinansierende, 20 dollar pr snute, - men for det fikk man to og en halv time med vin og jazz, og man møtte mange mennesker - i egen aldersgruppe - for diskusjoner og prat - etter speed dating prinsippet.

Ikke uventet var det også her et evalueringsskjema, og det viste seg at for så godt som alle, resulterte biblioteksdatingen i nye venner for de eldre, og en  date eller flere for de yngre deltakerene.

Den generelle oppfatningen fra bokfolket var at dette var en fin måte å begynne å prate med ukjente mennesker.

Kanskje noe å ta opp med norske bibliotek? Vi driver ikke med det hos oss, men jeg vet at mange studenter som overhodet ikke har noen fagtilhørighet hos oss kommer - på grunn av trivelige omgivelser, søte jenter, og tøffe gutter.