... der svømmer en Ø paa de skinnende Vover

...der svømmer en Ø paa de skinnende Vover - Der et fint bilde han bruker poeten.
Det kan jeg se for meg, - men, - skuffelsen kommer i fortsettelsen for:
men kommer engang en Seiler den nær,
da sænke sig Skyer derover;
og skjult er da den vinkende Strand,
og Ingen kan Øen bestige.
Med Tanken kun tør Kystboen hige
mod Vest til det deilige Alfeland.

Jeg er litt opptatt av alver og slikt (men ikke engler), - etter å ha holdt på med Jonathan Strange and Mr Norrell i hele sommer. Der er det mye alver der, - og landskap forsvinner også, akkurat som i diktet jeg fikk tilsendt av min diktleverandør som ikke blogger.

Det er kjekt å kunne trylle.

... og slikt gleder meg

 

Noen tegninger blir produsert ved kjøkkenbordet og finner fort veien til kjøleskapdøren. Andre kommer som vedlegg til epost - jeg elsker de nye kommunikasjonsmidlene!

Mitt nye leketøy har ikke nok utstyr

Nei da, jeg snakker verken om en lekker toyboy eller en ny bil, - men det nye fotoapparatet jeg fikk her om dagen, og som jeg begynner å få grepet på.

Trodde jeg.

I dag gikk brannalarmen på jobb, - jeg rasket med meg mobil, fotoapparat, håndveske, samt en varm jakke og fulgte strømmen ut av bygget. Da jeg så bestemte meg for å ta noen bilder av kolleger i kledelige orange vester, sviktet leketøyet. Ved første klikk på på-knappen åpnet objektivet seg, - og ble stående åpent. Da var det ikke noe mere strøm! Ikke fikk jeg tatt bilder, ikke ville objektivet på plass.

Jeg er sur. Her har man fått en gave, - og så er den ikke perfekt!

OK, - jeg har jo sett gjennom den trykte bruksanvisningen, - og ja, det sto noe om at man absolutt anbefalte å ha et ekstra batteri, - slik at man ikke risikerte å komme i en situasjon ... ja som den jeg kom i ...

Jeg har nytt gaveønske: et ekstra batteri takk! Gidder ikke kjøpe selv, - gaver skal være fullgode! *bortskjemt kjerring som jeg er*

Tror Gubben har med gave neste gang han kommer hjem jeg. Jippi, det er bare en drøy uke til! Jeg rekker både å lade opp, og lade ut det ene batteriet jeg har til den tid.

Ellers noterer jeg meg at for noen er sommeren slutt, - uten at det har gitt det ønskelige løftet, se bare:

For kjapt for meg

Kanskje er det fordi jeg ikke har trening fra kunsten å se på reality tv, Hotel Cesar og desslike, - men jeg gikk rett i gjerdet,

snublet i trappen

av de siste ekvilibristiske innfallene når Esquil r�ler: Til Solveig ...


Jeg sier ja til møe, - men nå kan det hende at jeg må ta meg en liten pause, eller i alle fall velge litt mer hva jeg skal lese, og følge med på. Tror jeg sykler en tur, - om det går å få luft i denne her.

Tenke, tenke - det er mer enn jeg klarer å følge med på hos Esquil, Egoisten forsvinner og jeg forstår ikke hva som har skjedd, annet enn at han sier han er hårsår, selvhøytidelig og forbannet. - akkurat om han er så veldig hårsår vet jeg ikke. Det er ikke noe som tyder på det i hans bloggposter eller kommentarer hittil - og heller ikke ut fra de bildene han har lagt ut inntil helt nylig.

Så jeg begynner nesten å undre meg, - er dette også en del av en større konspirasjonsgreie? Er det herr Geelmuyden som er ute med et kjempemessig edderkoppnett for ikke bare å styre Oslo men kontrollere hele den norske Bloggosferen(kinkig ord det der - but what the shit)?

Forvirret - you bet!

Blir jeg sur, trist eller vonbroten om jeg har blitt lurt trill rundt, og oppdager at absolutt alle jeg har lest med glede, de som har kommentert meg, - at absolutt alle er fiktive konspiratoriske folk, - bortsett fra Betty da - Betty er virkelig, Betty har jeg tatt på, om enn ikke på puppen *bare se, ikke røre*, - ja, - jeg tror kanskje det. Vonbroten.

Jeg prøver, altså våger jeg ...

Nå har jeg gjort som lovet - jeg har puttet CD'en som skulle forklare meg hvordan jeg får bilder over fra det nye kameraet til PC'en.
Hvorfor jeg har slik sperre for denslags aner jeg ikke. Liker best greier som kan forklares av annen part: Gjør det, det og det. Ikke mer, - da klarer jeg det ikke.

Så var ikke 'annen part' (noen ganger kjærlig omtalt som Gubben) i heimen da, men ute på bøljan blå nok en gang. Så nå har jeg endelig tatt et solid tak i nakkeskinnet (det er ikke der det er lettest å få tak, det er betydelig lettere å få et godt grep i de litt sunne (?) mopedringene rundt det som kan omtales som midje) - og prøvd meg!

Bruksanvisningen i papirformat ble lest på sengen i hvilestilling og med bena høyt.

Vel, vel - quizzen var dum, men resultatet?

Flere ganger hadde jeg ikke vettugt svar, - men ga svar. Testen var ikke egentlig noe god, men jeg er ikke sur over den båsen jeg ble puttet i. Liker den litterære sammenhengen.

	Hvilken historisk personlighet er du?
	Mitt resultat: Fjodor Dostojevskij Du er en av tidenes største forfattere. Du har evnen til å skrive komplekse historier med dyp moral og innsikt i menneskers sinn og natur. Tankene dine er ofte mørke og dystre, men du tror på at det kan være håp for verden. Ta pennen fatt i dag og skriv et mesterverk!
	Ta denne quizen på Start.no

Svigersønner?

Burde det ikke være en lov som sa at uansett hvor ut i hampen dum du har vært, - så skulle svigersønner ikke få lov til/ha vett til å la være - å henge deg ut offentlig.

OK - drit i penga da, - skattesnyteriet og alt det der.

Men, alle har familiegreier, - ikke sant? Så fikser ikke de unge å leve sammen lengre? OK, dumt, men slikt skjer.

Så krangler de - om mye (i dette tilfellet om penger).

Men, svigergutter - være nå litt greie da. Ikke heng ut de gamle!!!!

A poll in time

Håper denne seriøse undersøkelsen som kan sees i høyre del av skjermen vil være akseptabel for de få lesere som forvirrer seg innpå Tonitas område.

Til tidligere poll-ofre kan jeg bare beklage feil valg av poll-program, nå burde alt gå megeet bedre - og ikke noen dumme uønskede ruter dukke opp. Men si fra om også dette går på tryne.

Innhold, - tja det er noe helt annet. Dette er nesten like ille som forrige spørsmål, og jeg burde skamme meg, men gidder ikke. Det er fredag!

Bøker og mat

Når jeg spiser mat kan jeg ofte si hva det er som gjør en rett god, spennende, fin, vond, ekkel. Det samme er ikke alltid like lett når det gjelder bøker. I alle fall ikke for meg - jeg er ikke trenet i å smke på bøker på den måten. Jeg har kanskje ikke engang vokabularet? Ja, - for når det gjelder vin, da vet jeg at jeg ikke kan si noe om vinen jeg drikker, - ikke stort ut over om den er god, - og jeg fniser over språkbruken når jeg en skjelden gang kikker på "vinanmeldelser".

Akkurat nå holder jeg på med Hislops The Island. Egentlig burde sitatet fra Observer være nok til å skremme meg vekk: "At last - a beach book with a heart".

Jeg har ikke noe i mot underholdningslitteratur, - og det er vel det Observer mener med en "beach book". Jeg har lest masser av den sorten også, og hatt gode lesetimer - uten at jeg husker så mye av bøkene 2 timer etter at boken er lagt bort.

Grunnen til at jeg plukket opp The Island var at jeg ett eller annet sted hadde lest noe om den - og det var temaet, - leprapasienter isolert på liten gresk øy - som gjorde at jeg ønsket å lese den.

Men boken har ikke "drive", ok, det er hennes første roman, men damen er featureskribent for en av Englands større aviser, så jeg hadde ventet mer.
Men la ikke mine småsure oppstøt stoppe noen, - les heller hva som skrives om boka av noen som er mer proffe enn meg - her er noen ord om Øya, på norsk.
Jeg var ikke spesielt betatt av Drageløperen heller jeg, - trodde at det kunne ha noe med oversettelsen å gjøre, - så jeg gir forfatteren en ny sjanse og leser A thousand splendid suns i original.

Langt inni skogen sto et lite tre

Nå er kveldssangen avsluttet.
I kveld ble det ikke noen lesing, men en fortelling - ikke fra virkeligheten.
I disse prinsessetider må det prinsesseeventyr til, - og gutta fikk første episode av fortellingen om prinsesse Petra og prins Peter, og gutten Pelle med de fillete klærne.
Ved første episodes slutt var alle tre utslitte etter å ha løpt rundt hele dagen samt av den avsluttende klatring opp i det høyeste treet i den kongelige park. Alle tre lykkelige med nye klær - borte var rosa silkekjole og blå fløyelsdress, borte var fillene også, her var det dongeri og joggesko. Alle tre sovnet med drømmen om havet de hadde sett langt borte.

Med løfte om ny episode ved neste overnatting var gutta fornøyde.

Nå ligger gutta og tuller og tøyser i den nye køyesenga mormora har anskaffet.

At vi brukte en hel full ettermiddag for å få skrudd sammen røklet er en annen sak. Ikke noe i veien med bruksanvisningen, det var nok skruer og foringer og gud vet hva - men den siste lille jævelen av en skrue ville ikke på plass. Til tross for advarsel om at sengen ikke skulle brukes om den ikke var forskriftsmessig satt sammen er den nå i bruk. Med 19 av 20 hovedskruer korrekt på plass må den holde. Den bare må! Orker ikke ta alt fra hverandre og slepe den tilbake til IKEA, - for så hva? Demonstrere umuligheten av monteringen der og da hos dem? Forlange møntør til heimen? Hæ?

Det må holde. Slik er det bare.

Køyesengssoving har de trening på fra besøk hos farmora, - så mormora behøver ikke være redd. Det er en sprekk mellom rullegardinen og karmen så de kan se ut på et tre med grener, kvister, reir, egg, og fugl med fjær og dun (og dynene har de over seg).

Vi er ikke så langt inne i skogen, men ute ser vi det fine lyset og himmelen med skyer i alle farger. Det kan bli en fin natt.

Godt med barnelyder i huset, deilig når de er i seng.

Kusine sa en gang: Kan du ikke noen andre sanger enn Langt inni skogen du? - Jo da, - men enhver kveld må avsluttes med Langt inni skogen, - det hører med - og ritualer er viktige, - også for mormødre.

Lykke

Siden Egoisten har vært opptatt av hva som gjør ham lykkelig, - så har jeg tenkt på en ting han ikke tok med, - og stiller derfor spørsmålet:

Blir man lykkeligere av å lese bøker?

Your question
	Ja
	Nei
	Slett ikke
	Vet ikke
pollcode.com free polls

Tvillinger, halvbrødre og leselyst

Fordi jeg fremdeles holdt på å lese Stieg L's siste i Millennium trilogien ( eller triologien som jeg alltid sa før) åpnet jeg ikke engang Anne B's siste i hennes trilogi da den kom dumpende inn i postkassa midt i forrige uke. En bok av gangen, vente pent i kø på nattbordet.

Men, når jeg nå er ferdig med begge to etter en intensiv lesehelg og mandagsettermiddagslesing, - så sier jeg rett og slett NEI!

Jeg er uenig med NRK - dette er ikke noen verdig slutt i det hele tatt! Det er en fin fortsettelse, men det f... ikke noen slutt. Jeg forlanger å få vite hvordan det går med tvillingjentene som enda ikke er født, med gutten ditto, med Torunn, med farfar, med Kai Roger eller hva det nå var han het - dette gikk så fort at jeg husker ikke helt, - og Margido må da få en ny bil, og en PC på låve-lageret med kistene og resten av utstyret. Jeg må bare få vite hvordan det går. Det går ikke an å droppe oss trofaste lesere på denne måten.

Før i tiden, - for virkelig lenge siden, da var det slik de store forfatterene som var føljetongskriverene i avisene lot leserene henge på tørk, - men de fulgte opp. De lagde avslutninger. Og akkurat det er det Anne B. må gjøre nå: mere Erlend, mere Torunn, gjerne en grisungavslutning også. Men ikke la oss henge i bare lufta!

Stieg L derimot, - det er vanskeligere. Han er død. Og i bok 3 lagde han en nesten fullstendig avslutning, - jeg sier nesten. For, hvor er Lisbeths søster? Jeg bare spør! Jeg tror Stieg L. hadde flere bøker i sitt hode da han døde.

Og det var bra!

Herlig konsert, - jam - what do you call it - på Frölichs.
Gøy å møte Betty, ansikt til ansikt.
Vi hadde selvsagt glemt kamera, - men det hadde ikke Betty, - så mens hun og vennene sang ble Gubben sjefsfotograf. Resultatene kommer nok meget snart hos Betty - hun skal bare gjøre seg ferdig med sitt sang-kurs, - og så forsøke å komme seg helskinnet tilbake til Trondheim. Det gjelder å holde seg godt bak alle bilister, - forvente det værste, så går det nok bra denne turen hjemover.
Sommerkveld i Oslo, musikk og glede, mennesker med vilje, pågangsmot, talent, og trøkk. Herlig.

Troglodyte

Troglodyte - om ikke dette er et ord å ta med hjem, så vet ikke jeg. Men, - bruke i enhver mulig sammenheng, briefe med - nei, slikt gjør vi ikke.

OK, - ordet er ikke et alminnelig greit fremmedord, - det var min meget kultiverte venn Mike som brukte det i sin blog her forleden. Jeg hadde aldri sett ordet før, langt mindre forsto jeg hva det betød, - og jeg kan i alle fall ikke skylde på ham, - for etter at jeg hadde slått det opp var det jo helt opplagt.
Jeg gikk til Google, define: troglydyte først, men så jo i etterkant at selv min noe aldrende Cappelens store Norsk - engelsk kunne fortelle meg at : - ordet betyr huleboer.

Så vet man det.

I kveld skal jeg ut av min hule, - bevege meg ned til sivilisasjonen og høre på Betty.

Gleder meg!

Bra at noen sørger for føda

Lille Bo var på fjellet tidligere i sommer og var den eneste i familien som fikk fisk. Jeg er så glad for at det ble dokumentert, - siden jeg ikke var med og kan innestå for riktigheten av hendelsen. Takk til mamma M som fikk pappa A til å ta bilde. Tror kanskje at dette var ukens höydare, - det regnet hele uken. Kanskje ikke så forskjellig fra det mange andre opplevde i sommer-norge i år.

Bad, - og trim

Jeg hadde en prat med min fysioterapeut om dette med de virkelige iskalde badene og hva de gjør med deg. Hun hadde vokst opp i Elverum og hadde så absolutt et forhold til det å bade blandt dansende isflak. Der var greia å ha badet før 1.mai, - og da ble det en del isflak å møte.

Hun forsto absolutt dette at det iiiskalde vannet gjorde noe mer med deg enn bare å kjøle ned kroppen. Det er slett ikke urimelig at det kalde badet også utløser endorfiner, og hun sa det ikke var tvil om at man fikk et reelt kick av slike bad, - det er en grunn til at folk blir hekta på det.

Damen på bildet bader ikke blant isflak, - hun trimmer på stranden i Jurmala utenfor Riga en maidag i 2003.

Det jeg egentlig ble mest opptatt av når det gjaldt denne damen var antrekket: badedrakt, gode sko, vanter og lue. What else to wear for a quick power walk on the beach? Stilig!