Pinsen er min venn

- men jeg er ingen pinsevenn.
Det var likevel interessant å høre "På livet laus" i morges der tidligere økonomijournalist i Svenska Dagbladet fortalte om hvordan hun hadde gått fra likgyldig ateist til å bli en troende kristen - og redaktør i Dagen, - nå eukumenisk avis, - tidligere pinsevenn-avis.

Jeg føler vel at likgyldig - kanskje ikke akkurat ateist, men likgyldig, - vag, passer meg.
Den utmeldelsen vi gjorde fra Kirken i 1969 var en aktiv, meget vel gjennomtenkt sak - men jeg vet ikke om jeg tror på noe. Jeg vet at jeg i tenårene var lunkent søkende, - noe som aldri "ble til noe".

De to virkelig troende jeg kjenner, har helt klart et rikt liv, - i sin tro. Det at de overhodet ikke er misjonerende, gjør at de er helt greie å være sammen med, - selv om deres aktive kristenliv gjør at de er opptatt med kristen-relaterte aktiviteter i veldig stor grad, og derfor lite lett tilgjengelige.

Deilig at R gjerne går på lørdagsjazz og drikker vin, - går ut alene, gjør ting hun har lyst å gjøre. På enkelte måter føler jeg hun er friere enn jeg er, - men det er kanskje fordi jeg er så sosialt lat.

Vel, - denne pinsen har jeg ikke vært lat i det hele tatt, - men jeg har ikke valgt aktiviteter som er lydsterke og forstyrrer naboer, - slik min nabo mot øst har gjort fra kl 10 i morges med sin motorsag.
Kirkefreden, tenkte jeg, - jeg som ikke går i kirken. Men, - motorsag er ikke morsomt en søndag morgen, uansett om man går i kirken eller er hjemme og drikker morgenkaffe på verandaen. Motorsag er kun ok for den som fører motorsagen og har gleden og tilfredsstillelsen av å se trær falle. Og det har jeg stor forståelse for, - som sådan.

Min vindusvask ville sikkert også støte en del, - om det var noen som gikk forbi og så det, - men den bråkte i alle fall ikke. Det gjorde heller ikke madrasstørken jeg holder på med for tiden, - ei heller sliping for hånd av malte trematerialer til hagebenken.

'Holier than thou', - ok, gjerne det. Men det er faktisk ikke greit med motorsag søndag morgen, - og det har ikke noe med å bli vekket, - jeg var oppe og aktivt igang lenge før han (for det kan jo ikke ha vært et damesmenneske??) startet elendet.

Liljekonvallen blomstrer. Det har vært sol det meste av dagen. Det har vært en anelse av varme i luften. Gutta ser på Svein og rotta, og snart er middagen på bordet. En deilig søndag.
Og så kom regnet.