Ny teknologi

Noen stønner hver eneste gang det dukker opp noe nytt på jobb. Nytt hos oss, - teknologien behøver ikke være ny.  Det er tanken på å skulle gjøre noe på en litt annen måte som gjør at alt stritter - hos noen. Enhver endring i e-postprogram oppfattes bare som negativt, - det er så liten nysgjerrighet, så lite glede over å skulle få ta i bruk noe som kanskje er bedre.

Selv er jeg aldri slik, aldri, aldri. Men det er jo noe helt annet å skulle måtte venne seg til en ny bil ..., en ny DVD-spiller, ny telefonsvarer.

OK, - så er jeg en tekno-pyse jeg også. Mer hjemme enn på jobb, hmm - hvorfor det da? Er det det at jeg kaster meg over enhver mulighet til å sette meg inn i noe nytt i stedet for å gjøre det jeg egentlig skulle holde på med, mens jeg hjemme mye heller skulle sitte i sofaen med en bok, ved kjøkkenbordet med bloggen - min eller andres, - enn å lese bruksanvisningen på 799 sider som forklarer på et ubegripelig engelsk hvordan jeg skal programmere en DVD-spiller. Jeg vil gjerne lære å bruke spilleren, - så hvis noen andre kan lese det som skal til, forstå hvordan det virker, og så forklare meg - så kan jeg lage en en sides oppsummering, som jeg forstår!!!!

Elsker å kunne forhåndssette opptak av House når jeg skal ut og ikke får sett på kveldens elendigheter. Håper jeg fortsetter å beherske dette i årene framover, - men er redd jeg bør skrive om bruksanvisningen, velge tydelige store typer, gjerne litt farger som tydeliggjør budskapet - og så plaste inn det hele - for større varighet og beskyttelse mot te- og vinflekker. For jeg vet jo at jeg garantert ikke klarer å huske disse nylærte kunstene, - ikke så lenge jeg gjerne vil.
Håper jeg ikke setter tv-kannen over gassen for å varme opp innholdet. Bør kanskje kaste tv-kannene, eller i det minste få dem ned i en bod - de brukes bare en gang i året.

Snart søndag - snart i Théoule

Det er ikke sol, men om lag 16 grader i Nice, - og det er alltid bedre vær i Thóule! Glær meg.
Helt ok å stå gryyytidlig opp, - og jeg skal huske spade i bilen, - om den må graves fram på Gardermoen når jeg kommer tilbake.
Tror jeg skal ta med et par filmer, ofte greit på kveldstid. 'Vi de druknede' er grei å lese på fly, bortsett fra at man må ha med ryggsekk for å få den med. Som sengelektyre funger den ikke, alt for tung for mine kveldstrette armer.
Egentlig skulle jeg kun ha noe lett til reisen ned, - og så bare lese fransk mens jeg er der ...
Vel, vel.
Skal kjøpe ordentlig tunfisk, nyfisket, ikke noe rosa kjemikaliepreparert skit! Tenk at det har vært solgt slik fisk så lenge i Norge - hvorfor har ikke de som har visst varslet?

Hvordan går det med beinet?

Det er noen som spør, - og jeg har blitt litt mer ærlig i det siste. - Takk, ikke helt topp.
Men, - når spørsmålet så følges opp med nytt: Er det noe jeg kan gjøre med det, har tenkt å gjøre med det, om jeg skal redusere jobben, - da blir det mye, mye vanskeligere.

Om benet ikke ble tykt, om det ikke stadig vekk lekket, så ville jeg klart ikke ønske å redusere jobb. Men, om jeg skal kutte 20% så ville jeg helst ha noen garantier, - mykere ben uten 
skumle hevelser, - og tenk om det helt kunne slutte å lekke!!! Jævla lege som ikke hadde lest leksa si!

Om det nyttet å hyle og skrike skulle jeg gå ut i skogen og skrike hele natten og dagen gjennom.
Om det nyttet å hamre på døren til et sykehus skulle jeg slå hendene blodige.
Om, om, om ...

Hælvetes lymfødem. Skjeden lever jeg bedre med. Og benet kunnet vel være greit nok det og, om det bare kunne holde seg stabilt - ikke true med å bli verre hele tiden, og ikke lekke som en sil.

Optimisme: Det er når jeg bare kjøper 10 stk "padder" av gangen til å suge opp lymfevæske fra låret, og betaler 50% mer enn om jeg hadde kjøpt en 50-pack!

Og nabo har jo rett: det er så mye lekkert i rullestoler! Takk - jeg kan heldigvis fortsatt gå omkring og ha glede av det. Jeg lander deilig på jorden hver gang jeg tenker på alternativet.

Men, jeg er lymfødemiker - det er IKKE til å komme bort fra.

Vogt Eder I kreftopererede så I ikke påfører Eder, eller lar andre påføre eder et lymfødem!

Uten støtte - tunge dager

Jeg misunner ikke noen den influensa eller lungebetennelse de har i disse dager. Det skal være sikkert. Men jeg blir skikkelig ego og barnslig når en jeg er vant til å få hjelp og støtte fra plutselig faller fra uke etter uke. Jeg overlever, men benetmitt liker det ikke, - og hodet mitt heller ikke. Men jeg orker ikke å sette igang prosesser for å få ny henvisning, finne en annen fysioterapeut etc. etc - men liker dårlig tanken på at jeg skal ut og fly uten å ha fått behandling på flere uker.

Skulle sikkert droppet all vin om kvelden, - men kveld er kveldskos, og kveldskos er vin - så it stays!

Betty er så modig, står ikke bare frem med sin nye pupp, men er råtøff og blottstiller seg selv - hennes 21 års utdannelse - inkl. fengsel - det er modig det! Flott dame. Tror det er noe med disse trønderjentene, - ja ikke det at man kan skrive bare fordi en er trønder, - men Mihoe, Anne B. og Betty er alle utrolig flinke til å formulere seg, gi, være levende - på en måte som er intelligent og engasjerende.
Eia var jeg, - nei ikke trønder nødvendigvis, - men en som kunne skrive slik ...

Og snøen vokste kjempehøy

Ikke Tornerose med hekk, men Snøhvit med snøfonner. Plutselig er det slik vinteren var. Veier som ikke er brøytet, gårdsplass som "gror" igjen - og den lille nagende bekymringen - klarer jeg å komme meg ut og på obb i morgen. Luften tett av virvlende snø, dårlig sikt - men deilig å gå ut i.

Gutta var her i går og baste i snøen i en time, - ikke noe mas om film eller spill, de hadde det gøy og kom først inn da Chr måtte på do, - og det hastet. Parkdress er ikke det jeg er flinkest til å skrelle av når det haster, så det ble halv vrenging, og bæring inn - og vi rakk fram til do-skålen i tide.

Det har vært lite frisk luft nattestider i det siste, - da kulda satte inn samtidig med snø og vind ble det litt i friskeste laget, - og selv han som ligger lengst borte fra vinduet syntes det var nok og lukket vinduet. Nå er det bare lufteventilene som holder oksygennivået levelig, - og vi sover greit nok.

Snø, snø, snø

Noen ganger tror jeg aldri jeg skal bli voksen. Hvorfor drømmer jeg om å bli voksen? Jo, det er et rent ønske om en lang egotrip. Ikke hente barn i barnehage og skole, ikke gjøre rent for at ikke døtrene skal synes det er bedritent i huset .... Hi,hi - jeg har ikke noe imot å gjøre rent hos dem - jeg liker bare ikke å måtte gjøre rent og rydde hos meg for at de ikke skal rynke på nesen av hvordan jeg har det.
Ja - jeg vet det sier aller mest om meg selv. Og egentlig tror jeg ikke jeg har lyst til å finne ut hva det egentlig betyr.
Jeg vil kunne drikke vin og få den deilige passe rusen, - uten at det vipper over, - uten at morgendagen overhodet er berørt, uten at nattesøvnen blir ugrei, uten at tørsten er der kl. 03.07 - jeg vil kunne lese lese lese, - uten at måltider må på plass, gå lange turer - gjerne med en matpakke, - bare av ren nytelse for bevegelsen og luften og tankene som får flyte fritt.
Men jeg vet ikke om jeg er så hemmet i hverdagen - egentlig. Mye er fint, - jobben er fin, familien er fin. Der er hyggelig med barnebarn, - men helst på mine premisser. Min mor tenkte ikke engang på at det skulle være på hennes premisser, - men gudene skal vite at det var det. Nei, ikke to på en gang, - det blir for slitsomt. Nei, jeg kan ikke komme til dere, det er for langt. Tror aldri det var et tilbud om hjelp, - kun en meget sjelden gang et aksept etter en bønn. Og slik vil ikke jeg være. Men, - det er slitsomt med huset fullt av voksne og barn - spesielt når de har helt andre rytmer, skal spise på andre tider, skal sove til andre tider, skal ha på seg andre klær....
Da rømmer jeg, - men jeg sier ikke nei.
Jeg kan ikke si nei. Det går ikke. Men jeg kjenner jeg rømmer, - mentalt, og av og til reelt.
Før hadde jeg det kjempetravelt, - men rakk likevel allverden. Nå er et døgn, en uke, en måned gått før jeg aner hva som har skjedd - og det eneste jeg er glad for er at det er rimelig ren luft her vi bor, så møkka ikke fester seg så fort. Støvdottene lever sitt eget liv, men det plager stort sett ikke meg. ... Ikke før noen skal komme og bo oppi støvdottene mens jeg er der og.
Snart ferie, - ingen skal være i huset mit mens jeg er borte, - støvdottene skal få hvile de óg.