Kald dag, varmt inne

Nå er det over en måned siden jeg har hatt gutta til overnatting. Det ble bollebaking og fnis og kos - badekar med farget såpe, natta-historie og "langt inn i skogen". Gjentagelsene har fortsatt sin misjon. Det er ikke behov for spøk og spenning, - det er godt med det vante trygge.
Selv synes jeg det er deilig med tryggheten som ghør at de sove natten gjennom, - det var verre før med mange besøk hver natt, - da var det i grunnen ikke helt greit å ha nattegjestene alt for ofte - jeg er for gammel til å få ødelagt nattesøvnen.
Det ble ingen tur i dag, rakk det ikke. Om jeg får laget innbydelser til "juletrebrenningen" som skal finne sted neste søndag, så MÅ jeg ut med den i morgen. Gåstaver og lapper som skal i postkasser funker ikke særlig bra. Det blir vel til at stavene må bli hjemme. Vel vel.
Har sendt bundaden nordover til Heidi for omsøm. Det blir kjempespennende.
Tenk om jeg skal få en bundad som er min, - ikke lånt, - tenk - det er aldri for sent.
Gubben kommer hjem om få dager, - det blir da nesten fire uker siden vi dro hver til vårt - men akkurat denne gangen har det gått greit. Montebello hadde nok av adspredelser, og førsteuken hjemme har ikke vært lang nok til å gi meg tid til å få orden på papirer og eiendeler.
Teater på torsdag - Gjengangere, - skal være en litt sær iscenesettelse. OK - åpen om nye varianter. J&P lørdag, - og så altså juletrærne, solbærtoddy og kaker på søndag med alle naboene. Enskjønt, - alle blir det garantert ikke. De nye holder seg unna. Tror de vi gamle er giftige? Eller bare miljøforurensere som brenner trevirke ute i form av bål?
Får se hvem som kommer.

Hjemme igjen

Jeg tok med meg snøen fra Mesnalia. Greit det, - har fått nye fine gåstaver, - takk Swix!!! Flott reklame. Det var det at de hadde gitt staver til Montebellosenteret som gjorde det mulig med stavganskurs der, - og som fikk meg til å tenke på at jeg trengte et eget par til hjemmebruk.
I snøføyka kom jeg meg derfor ut i går ettermiddag,- med stavene. Det ble bare 20 minutter - men det var ganske høy snø, så mye energi ble brukt. Jeg kommer til å gå så mye som jeg gjorde på Mesnalia, - men det går an å prøve.

Det ble ikke nyttårsaften som ble dagen for de gode forsetter, men lymfødemkurset.
Første mål: vedlikehold av ben slik at Siv Guri får se det fint!
Deretter, vedlikehold, vedlikehold, vedlikehold.

Det er forøvrig helt utrolig hvor mye jeg klarer å rote til i et ryddig hus. På et døgn er jeg tilbake til rotet, og det til tross for at alt så pent ut da jeg kom hjem, med noen få udelikate unntakelser, en gjenglemt sausekasserolle med brune mugne elendigheter tørket godt fast, visne blomster med gørrete vann i en glassvase, muggen frukt på fat ....

Nå er det på tide å komme seg ut! Litt frisk luft i lungene, snø i håret og svette på ryggen gjør seg godt. Men først skal fryser tømmes, - det er kaldt nok til det!

Jula ble lang

Det ble ikke mye tid til skriving i jula. Ikke fordi jeg skulle forberede så mye, ikke fordi det var jeg som måtte stå for all mat og alt som skulle gjøres - for slik var det ikke. Men det var aldri noen egen tid, - og om jeg skal kunne skrive merker jeg at tydelig egen tid er helt påkrevet.
Nå befinner jeg meg på Montebello Senteret på Mesnali overfor Lillehammer. Vi er 35 som er på behandlingskurs - vi er offisielt lymfødempasienter, jeg har formidlet Elisabeths nye begrep som vi gjerne vil skal være oss: lymfødemiker. Deilig da en i fellesmøtet der jeg orienterte om foreningen grep ordet til sitt bryst. Om hun da har noe bryst, - vi 35 har på langt nær 70 bryst! Når vi definerer oss er det ikke med bryst eller uten, - for selv om det er påkrevet med en kreftdiagnose for å være her så er det lymfødemene våre det gjelder. Og i den sammenheng er vi "arm" og "ben", - vi sier, jeg har en arm, jeg har ett ben. Noen har to ben, og noen få har to armer.
Fyssene våre er dels erfarne rever, - og flinke og hyggelige sådanne, - eller ganske ferske, - men flinke likevel. Hvordan Aline verver sine fysser til kursene vet jeg ikke. Men det gjør hun bra, og det er kanskje like viktig for de ferske lymfefyssene som for oss lymfødemikere å få komme på intensivbehandling - vi får hjelp, de får trening som de trenger!