Æsj, bæsj, - hvem er det som har bæsja?

I dag skal jeg bare skrive om to typer bæsj - det får holde på en fredag ettermiddag.

Det er kaldt om natten, - men på dagtid smelter snøen. Og opp kommer blant annet hundebæsj. Hundebæsj er det liksom meningen at hundeeierene skal plukke opp og ta med seg, - men noen liker tydeligvis å la hunden få ha området omkring min søppelkasse som hundedo. Grrr.

Så lenge det kommer ny snø som dekker elendigheten aner jeg fred og ingen fare, - men så snart skiten kommer til syne blir jeg sur. Og det tror jeg hundeeieren også ville ha blitt faktisk. Men å forsøke å ferske hunden og eieren er bare håpløst, - man må velge hvilke kamper en skal slåss.

En bæsj jeg derimot setter stor pris på å se, er elgbæsj, - jo mer jo bedre. Noen ganger ligger disse fine ovale, nesten eggformede små bæsjene oppå skaren, - andre ganger har de blitt borte i snøen, og jeg ser dem først igjen tørre og lekre etter at all snø har smeltet. Jeg blir varm om hjertet når jeg tenker på at "mine" elger har sin elgdo utenfor mitt baderomsvindu.

Så enkelt er det - noen bæsjer gjør meg glad, de fleste, men ikke alle andre jeg ser ute gjør meg sur.