Selvkontroll

Jeg var på kjøpesenteret og hadde fått byttet to par bukser som var for store. Det ga litt dobbelt god følelse. Både hadde byttingen gått greit til tross for at jeg hadde fjernet lappen på det ene bukseparet, og så er det en superfølelse å bytte til en mindre størrelse.

Yay! Gevinst for slankingen før jul, - ikke bare hadde jeg gått ned i vekt, jeg var blitt tynnere rundt mage og rumpe, - og jeg hadde ikke lagt på meg heller etter tre måneder.

Ikke hadde jeg brukt en krone, - og jeg hadde nå to par bukser jeg kunne bruke uten å se ut som om jeg tilhørte de saggendes skarer.

Godt humør, - god tid før senteret skulle stenge, jeg kunne like gjerne gjøre et par små ærend til, det ville ikke ruinere meg, - så jeg spurte i klesbutikken - er det en undertøysbutikk i nærheten? Det var det - enn med et lekkert navn og lekkert innhold.

"Hei, - her har dere virkelig mye lekkert. Har dere noe kjedelig også?"

Den søte unge ekspeditrisen smiler, - en annen voksen kunde sier, "Som jeg skulle sagt det selv".

Den søte unge svarer - joda, - var det noe spesielt jeg så etter?

"Ja, - jeg er rett og slett på jakt etter en hvit, helst bomull, - truse som går høyt opp i livet og ikke har blonder, - jeg har fått utslett av den blondeavslutningen som er på alle trusene mine."

Smilet og vennligheten var der fortsatt - jeg kan vise deg litt av hva vi har.

Vi gikk omkring, det ble tatt fram den ene trusen etter den andre. Pene delikate ting, - og hvitt var det, alt som ble vist meg. Men ikke noe i bomull i det hele tatt. Siden jeg var absolutt trengende, aksepterte jeg til sist en myk delikat sak, - uten en eneste blonde, men med et lite broderi diskret i hvitt på hvitt.

"Hvor mye skal jeg betale?" Jeg hadde ikke sett på prislappen.

329 kroner kostet denne delikatessen. Oj, men greit nok. Lenge siden jeg hadde kjøpt noe annet en "standardtruser" til om lag 150 kroner stk. Men det ble ikke til at jeg tok 5 i samme slengen, noe jeg ellers alltid gjør når det er utskiftingstid.

"Jeg får teste ut funksjonaliteten først, før jeg kjøper flere", - jeg har det med å forklare meg - også når det overhodet ikke er påkrevd, jeg kjenner uvanen min, - liker den ikke hos andre, - men klarer altså ikke stoppe meg selv. Blæh!

Deretter fortsatte jeg rundt svingen i kjøpesenteret, smatt inn i nærmeste kjedebutikk og plukket med meg en truse, - heller ikke den i bomull, men ellers ganske lik den første - til 59 kr. Jeg tok bare den ene, til tross for at tilbudet sa - '3 for prisen av 2'

Må teste funksjonaliteten først, - men denne gangen holdt jeg det for meg selv.

Æsj, bæsj, - hvem er det som har bæsja?

I dag skal jeg bare skrive om to typer bæsj - det får holde på en fredag ettermiddag.

Det er kaldt om natten, - men på dagtid smelter snøen. Og opp kommer blant annet hundebæsj. Hundebæsj er det liksom meningen at hundeeierene skal plukke opp og ta med seg, - men noen liker tydeligvis å la hunden få ha området omkring min søppelkasse som hundedo. Grrr.

Så lenge det kommer ny snø som dekker elendigheten aner jeg fred og ingen fare, - men så snart skiten kommer til syne blir jeg sur. Og det tror jeg hundeeieren også ville ha blitt faktisk. Men å forsøke å ferske hunden og eieren er bare håpløst, - man må velge hvilke kamper en skal slåss.

En bæsj jeg derimot setter stor pris på å se, er elgbæsj, - jo mer jo bedre. Noen ganger ligger disse fine ovale, nesten eggformede små bæsjene oppå skaren, - andre ganger har de blitt borte i snøen, og jeg ser dem først igjen tørre og lekre etter at all snø har smeltet. Jeg blir varm om hjertet når jeg tenker på at "mine" elger har sin elgdo utenfor mitt baderomsvindu.

Så enkelt er det - noen bæsjer gjør meg glad, de fleste, men ikke alle andre jeg ser ute gjør meg sur.

Vise livet

På parallelle bånd i tid
beveger vi oss mellom vegger av varierende gjennomskinnelighet.

Mitt bånd styrer meg -
ditt bånd - med en uendelig rikdom av opplevelser.

Med varierende fart gjennom en felles verden
opplever vi livet og livene rase forbi -
eller smyge seg sakte og nesten merkeløst
avgårde uavhengig av tid og tilstand.

Jeg har nøkkelen til mitt eget bånd
Jeg har gleden av å følge ditt,
- når veggen gjøres gjennomsiktig av deg.

Bloggpuls - det tror jeg virkelig er noe

Liker ord på B tror jeg.
Brød og Bloggpuls, - de har kanskje ikke så mye mer felles. Men begge representerer noe positivt.
Brød, hjemmebaktm, ferskt, nylaget brød - jeg behøver vel ikke si mer, - dere småsikler vel allerede?
Bloggpuls - vel, her er det ikke snakk om sikling etter noe som smaker godt i munnen, men mer en sikling etter noe som smaker av forventning, noe som skal komme, - noe som blir bra.

Det at en gjeng mennesker i ymse aldre og livssituasjoner setter igang og gjør en jobb for fellesskapet, og det helt uegennyttig, det er noe det. Det er bare helt topp.

Jeg tror at bloggpuls.no vil gi et løft til bloggerverdenen, - og at det vil merkes.

Takk til idéskaperene, takk til de som har kjempet det fram, - slike ting gjør ikke seg selv. Og her er det ikke en lort som har fått 5 øre i betaling! Så det så!

Noen burde skrive om det, et sted der mange leser, - noen ..... er du der? leser du?... lytter du?