Elg observet i (på) Hurdal

Som overskrift er vel dette omtrent lavmål av hva lokallagspresse kan oppnå. Men jeg, som ellers er rimelig vant med elg utenfor vinduet her i heimen, jeg synes overskriften er grei for meg i min blogg, - siden jeg ikke har skrevet om akkurat dette før og dermed ikke må granske overskiftene med - Argusøyne, eler hva det nå er.

Først må jeg innrømme at jeg har ikke sett elg på Hurdal selv nå disse dagene. Men siden det var flere av mine kolleger som så, ikke bare en, men tre elg først mandag kveld, og en av kollegene også så elgene igjen tirsdag morgen, - så er observasjonene rapporter-verdige!

For oss hovedstadsbeboere er det ikke uten betydning å se en eller tre elg, - om kvelden eller tidlig på morgenen, stille og uberørt. Observasjonen av elgens nærhet, dens ro, dens verdighet - den gjør noe med oss.

Blå himmel, blått hav - hvite snøfjell og sol

Med en slik overskrift kommer det ikke på tale med bilde i tillegg.

Men, - det var altså vinterferie, den startet med regn, men fortsatt som overskriften sier. Nå snakker vi overhodet ikke om høye temperaturer, - fleecejakken har vært god og ha, og undertrøye likeså!

Mimosa i blomst er herlig, om man ikke er alt for allergisk, og jeg er sannelig ikke sikker ... Litt is på enkelte pytter oppe i heiene gjør ingen ting, for hvem klager når man kan sitte ut i solveggen og spise lunch og drikke rosévin!

Likevel er jeg kjempeglad ove å komme tilbake til skikkelig vinter, til snø slik det skal være. Det er topp! Gleder meg til å få eldste-barnebarn på vinterbesøk fra Frankrike. Selv om hun skal gå på skole i sin vinterferie blir det likevel en slags ferie for henne, kortere skoledager, mindre lekser, "snillere frøken". Så får vi se om der er mulig å få leid langsrennsski og støvler til henne slik at hun kan bli "skikkelig norsk".

Februar - lysere tider

Dagens bilde behøver jeg ikke legge ut, - det ser ut som nederste bilde på forrige post. Her har det vært kaldt, tjukt med rim på trærne, rart lys som gjengir det meste i sort/hvitt, - sånn litt trolsk.

Etter gårsdagens energiske tur til nærmeste jazz-vanningssted (og tilbake) sånn på lørdagsettermidddagen, så var det helt greit å ta det med ro i dag. Men vissheten om at en stor gjeng skulle komme med sine juletrær på slep gjorde at jeg kom i gir i rimelig tid.

For den årlige juletrebrenningen trengs det egentlig ikke så mange forberedelser: man må lage et grunnbål (der bommet kjære Gubbe i år, - han hadde ikke noe parafin, og alle juletrærne var veldig våte av rim, - så det ble noen skikkelig ugreie startproblemer. Ellers skal det være solbærtoddy, rester etter julens småkaker (ha! - jeg, småkaker - neppe, - men butikken redder meg alltid). Jeg dekker opp ute på snøen med linduk og krus, og alle som kommer smiler og sier det er så hyggelig, - akkurat som i fjor ...

I år var det 35 året det var juletrebrenning her - et par år var det andre som måtte arrangere mens vi bodde i utlandet, men skikken holdt seg ved like. Og noe av det som er ekstra hyggelig er at det nå er en del av annen-generasjonen som kommer.

OK - nok nå, det som likevel er hyggelig å ta med er at noen "spesielt inviterte" ble igjen til middag. - Og det er jo slik at det da blir slike ekstra hyggelige middager, - myke, runde, gode, litt fuktige - masser av gode samtaler - men først og fremst gode.

Mye søndagsavslutning, ja vel, - ikke alert her og nå, men absolutt klar for en ny uke. Og så - er det en liten vinterferie rett rundt hjørnet. Hvem sier at man må ha barn i skolepliktig alder for å ha lov til å ha vinterferie? Not me!