Bare litt lykkelig barnebarnsblabla

Aller søteste eldste barnebarn- lille frk E, tegner - på en helt annen måte enn sin 2 år yngre søster C som er helt utrolig - i mine øyne. Men herlig.

Lille A har ikke kommet til tegnealder enda - han trener på å snakke, og da må alle r'er vare minst 3 sekunder! Nydelig. At han snakker fransk gjør ham ikke mindre sjarmerende, morrrrrrmorrrrrr, selv dagmammaen fra Cameroun kaller meg Mormor.

Ellers er de som unger flest, glade og kosete, slitne og lunete - og av og til litt i meste laget for en mormor som ikke er vant til dem i hverdagen.

Kjærlighet?- test selv

Da Esquil i mars i fjor presenterte oss for en kjærlighetstest så det dårlig ut for Gubbe og meg - og jeg lurer litt på hvordan jeg skal få frem et litt bedre resultat i testen siden vi har 42 års bryllupsdag på søndag, og det er så negativt å vite at det er dårlig sjanse for et fremtidig forhold for oss. Kanskje jeg skal bruke kjælenavn, - eller fulle navn, - eller, eller, eller. Jo, - med fulle fornavn går alt så mye bedre. Nå fikk vi plutselig 71% sjanse - fortrøstningsfullt!
Selve testen ligger her - og den kan man jo leke med om en ikke har noe bedre å gjøre - som f.eks. arbeid.

Siden det har vært så mange superforelskede lykkelige bloggere i b-by'n i det siste lurer jeg jo litt på hvordan de vil klare testen.
Lothiane og Mark for eksempel - frk Makeløs og Örn, - og Heidi som er blitt så italiensk av seg - hvordan er sjansene for dem? For slike tester er jo fullstendig til å stole på - ikke sant?

Botanisk hage

En av de hyggelige tingene vi gjør hvert år i juni er å besøke den internasjonale hagefestivalen i ved slottet Chaumont-sur-Loire. I år var temaet deling - samhandling og ga mange spennende resultater. Uten å gå inn på all filosofien viser jeg noen bilder.


Gammel kjøkkeninventar i pakt med naturen.


Eller den gamle matkjelleren med markens grøde - satt ut i hagen.



Dette liker jeg spesielt godt - en evig strøm av vann gjennom vakre former i en ugresshage.

Nok en sikkerhetskontroll

Det er bra at sikkerhetskontgrollene på flyplassene er ordentlige, at ikke noen skal slippe gjennom med ting som kan være farlige.

Det er også greit at de bruker utstyr som slår ut på litt fler ting enn det som er skummelt og farlig.

Det er helt greit at mine kompresjonsstrømper og eller kompresjonsbandasjer gjør at maskinen blinkrer frenetisk - og jeg tåler godt å trekke opp min lange vide bukse og vise fram mitt bandasjerte ben.

Mandag på Orly utenfor Paris var dette ikke nok. Tilbake måtte jeg. Vent der. Ja der! - Annet personale lurte, hva er det? Jeg visste bare jeg skulle vente. Noen syntes nok jeg så ut som en gammel dame som kunne fortjene til komfort og respekt og hentet en krakk - en høy barkrakk på hjul. Litt ugreit å klatre opp på den og sitte der og balansere - jeg klarer nemlig ikke da å få hektet det bandasjerte benet på tverrpinnen som man ellers kan parkere føttene på. Men pytt - man skal i alle fall vise at dette er ittno, - så jeg drar opp reiselektyren fra min nye ikke helt lille hånd (!?) veske - Slapgards Undsetbiografi - den er som to mursteiner. Og bruker denne ekstra tiden jeg ble tildelt til å lese helt avslappet ... (not much avslappet nei - heller svett)
Etter ørten minutter ankommer politiet, - jeg blir igjen bedt om å gå gjennom portalen, blink blink - og denne gangen må jeg også vise fram håndvesken (det måtte jeg ikke første gang). Politidamen venter tolmodig - stoisk - uttrykksløst ansikt.

Inn i lite avlukke - egentlig ikke plass til oss begge synes nå jeg. Hun ber om boardingkort og begynner å skrive sin rapport - deretter sier hun til meg: De har noe med dem, frue?
Med meg? Åh - jo, det er altså slik at mitt venstre ben er bandasert fra tå til lyske - elastisk bomullsbandasje - om hun vil se kan jeg godt kle av meg og vise den helt.
Nei, nei.
Ja, jeg har jo blitt stoppet før, men aldri slik ... jeg forstår egentlig ikke hvorfor.
Jo, - det var fordi De skulle få møte meg det. - Og så smiler hun og ønsker meg god reise.

Dermed var jeg avvæpnet - i alle ordets betydninger. Litt svett fortsatt, men ikke noe en flaske vann ikke kunne bøte på.

Tror kanskje jeg skal vurdere å få meg en legeerklæring med franske oversettelse og ørten imponerende stempler likevel, - men jeg rekker det garantert ikke innen neste søndag når jeg skal reise fra Orly igjen.

Og dette skjer bare i Frankrike, - aldri i Norge.

Hjemme igjen, - og alle hjerter gleder seg

Jeg er jo på ingen måte ajour etter feriefravær med lite bloglesing og enda mindre skriving.

Men - jeg har fått med meg at frk Makeløs' kjæreste er selveste Örn, - mannen som skrev så fint fra sitt isflak for en stund siden ..., - er det rart hun er lykkelig?

Lothiane snakker med kjæreste Mark fra ferie i Spania og lar ham gjestblogge hos seg - forelsket og så lykkelig så det skvetter happiness.

HvaHunSa er i Roma - mer forelsket enn man kan forestille seg - og gleder seg til å smøre inn solbrent kjærestekropp - det tenker jeg nok det!

Deilig med så mye kjærestelykke, - og herlig med så generøse jenter at dere deler med oss naboer i Blogopolis.

Si fra når dere legger ut ønskeliste til bryllupene da girls ...

Behagelig lufttemperatur

Jeg trives best når det ikke er for varmt, men liker godt lyset og luften om sommeren. Nå har vi forflyttet oss til vårt sommerparadis - som nytes best tidlig på sommeren. I juli og spesielt i august er det alt for varmt, - alt for mye folk, for mye trafikk, så da er Norge langt å foretrekke.

Jeg har ikke badet i sjøen enda, selv om det visstnok skal være 19 grader i vannet. Det har regnet en del - men når det ikke regner spiser vi ute, både frokost, lunch og middag. Det er flott både på sjøen og på land, - og landskapet rundt om inviterer til fine fotturer - hvilket den behagelige temperaturen også er med på å gjøre topp.

Det er lokal rosévin til lunch og middag, - mye - men ikke for mye, god mat, - helt herlig ferie!